2015

Østhimmelen omtrent kl 22 mandag 14. desember Stjerneskuddsvermen Geminidene synes å strømme ut fra stjernebildet Tvillingene (Gemini), som vi ser omtrent midt på bildet

Stjerneskuddsvermen som topper seg i mellom 14-15. desember kommer fra den gåtefulle asteroiden Phaeton

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Men den har størst aktivitet rundt 14 til 15. desember. Radianten eller utstrålingspunktet i Tvillingene kommer opp kl 19-20 og fra da av kan man prøve å se lyssporene fra stjerneskuddsvermen. Følg med spesielt etter midnatt natt til mandag 14. desember og mandags kveld og videre utover natten. Natt til 15.desember kan bli den mest intense.
Det er nymåne 11. desember så månen vil være under horisonten hele natten og derfor skulle et mørkt observasjonsted være ideelt for å observere denne svermen i år. Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton. Geminidene har vært kjent i lange tider men Phaeton ble oppdaget så sent som i 1983. Den beveger seg i en avlang bane innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager eller omtrent 1 år og 5 måneder. Den har vært observert med utbrudd av støv og gass fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg. Den regnes derfor sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de mest gunstige observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Farten på romsteinene i Geminidene om lag 35 km/s. Dette er for raskt til at vi skal få nedfall siden de nesten alltid brenner opp høyt oppe i atmosfæren.

Hvis du har lyst til å fotografere dette fenomenet så anbefaler vi en vidvinkel, 24mm eller videre på fullformat. Sett kameraet på ISO 800 eller 1600, og prøv 30 s eksponering eller lengre ved f/2.8 med kameraet rettet mot det generelle området rundt Tvillingene. Hvis 30 sekunder blir for lyse pga lys himmelbakgrunn, kan du prøve kortere eksponeringer, men ikke gå ned på ISO dersom du vil fange noen bolider! Så er det bare å ta så mange eksponeringer du klarer. Etterpå er det bare å legge sammen bildene med i PS e.l. Bruk gjerne monteringen din for å følge himmelen, hvis ikke blir stjernene ovale på alt over en 10-15 sekunder på denne brennvidden. Post gjerne resultatet her.

Det er ikke så ofte det kommer astronomirelaterte bøker på norsk, men her er årets julepresang av Jostein Riiser Kristiansen:

“Bak det mektige, synlige universet som hvelver seg over oss om natten skjuler det seg noe annet og mye større. De fleste astronomer i dag tror at 95 prosent av innholdet i universet er usynlig. Alt vi kan se rundt oss i det daglige og på alle de vakre bildene fra Hubble-teleskopet, utgjør trolig bare fem prosent av det som finnes der ute. Resten er mørk materie og mørk energi – en del av virkeligheten som vi bare så vidt har begynt å forstå. Hva er disse mørke, usynlige substansene for noe? Og hvordan kan vi være så sikre på at de finnes?”

Hvis du vil vite mer, kjøp boken!

Komet Catalina (C/2013 US10) tatt av Michael Jäger i Østerrike

Komet Catalina ble oppdaget for 2 år siden, 31.oktober 2013. Den kommer fra de fjerne  deler av solsystemet der millioner av små isklumper danner den såkalte Oort-skyen. Kometen, som er på sin første tur til de indre deler av solsystemet, kom nærmest sola 15.november 2015. Den var da 123 millioner km fra Sola. Kometen beveger seg slik at den blir synlig over horisonten hos oss om morgenene fra 25.november. Julaften passerer den fra Vekten til Bjørnevokteren. Nyttårsaften passerer den Arcturus den sterkeste stjernen i Bjørnevokteren. Arcturus er også den lyssterkeste stjernen på nordlige himmelhalvkule.

7.januar er den nærmest jorda, 107 millioner kilometer fra oss.

17.januar beveger den seg inn i Storebjørn i nærheten av Karlsvogna og det er antatt at den blir usynlig for øyet, men den kan følges med små teleskop ennå i noen uker etter det.

Fra venstre Bengt Tangen, Ragnar Aas, Tore Engen, Gitte Steine og Tom Ovastrøm. Foto Hans K. Aspenberg

For en stund siden fikk vi beskjed om å rydde opp etter at vi i fjor kappet vi ned en mengde trær for å få god horisont rundt Deberitz-teleskopet. Noen timers innsats med motorsag, tømmersaks og sterke rygger var alt som skulle til for å dele opp stokkene i håndterbare stykker og dra disse frem til veien. Hvis noen har behov for et par favner ved er det bare å komme opp hente.

Generaldirektør i ESO dr.Tim de Zeeuw  besøkte 28.oktober Institutt for teoretisk astrofysikk sammen med flere fra ledelsen i organisasjonen.  Han snakket om organsisasjonen arbeid for et fullsatt auditorium på Norges ledende astronomiske forskningsinstitusjon. ESO har bygd en rekke observatorier og vært i fronten av utvikling av astronomisk instrumentering siden 1962, da organisasjonen ble stiftet. Laura Comendador Frutos og Claus Madsen fra generaldirektørens kontor deltok også i besøket.

Idag har ESO 15 medlemmer og Brasil er ventet å bli medlem i nær framtid. Norge bør derfor snart finne sin plass i dette fremragende astronomiske miljøet.

Medlemmene nå er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania. Sverige, Sveits og Storbritannia/Nord-Irland er de 15 og altså Brasil blir snart fullt medlem. Chile, som også har avstått landområdet der observatoriene ligger, har fulle medlemsrettigheter.

Les mer »Norge snart medlem av European Southern Observatory(ESO)?

En rakettdel forventes å treffe Jorda 13. november fra en elliptisk, høy jordbane . Det byr på en sjelden mulighet til å observere hvordan et slikt objekt faller inn i atmo­sfæren.

Mens objektet 2015 TB145 vil passere vår planet på god avstand 31. oktober, regner vi med at rakettdelen vil treffe. Slike inntrengninger i atmosfæren gir romfarts­teknikerne en god mulighet til å observere hvordan et objekt av relativt kjent sammen­setning oppfører seg i atmosfæren.

Det spesielle med inntreng­ningen i november er at rakett­biten kommer fra en svært fjern bane.

Les mer »ESA forbereder seg på å observere treff

Den 31. oktober (også kjent som Halloween for de av oss som har småfolk i huset) vil en asteroide med katalognavnet 2015 TB145 passere 1,3 måneavstander fra Jorda, det vil si ca en halv million kilometer. Asteroiden har en diameter på et sted mellom 280 og 620 meter og beveger seg med en hastighet på 126 000 km/t relativt til Jorda.

2015 TB145 ble oppdaget for bare to uker siden med teleskopet Pan-STARRS  (Panoramic Survey Telescope & Rapid Response System) på Hawaii, og ifølge NASA skyldes den sene oppdagelsen en avlang og skrå bane som gjør at den tilbringer relativt kort tid i vårt nabolag. De første tabloidoppslagene som kobler asteroiden med Halloween har allerede dukket opp, men det er altså ingen grunn til frykt.

Banen til Halloween-asteroiden er mørkeblå, Merkur er brun, Venus grå,
Jorda lyseblå og Mars rød. Her ses det hvor skrå og avlang banen er.

Selv om 2015 TB145 er klassifisert som en jordnær Apollo-asteroide og den er antagelig minst tusen ganger massiv enn Tsjeljabinsk-meteoren, som nær ødela en russisk storby 15. februar 2013, er klaringen romslig så det holder og det er intet ved banen som tyder på at den vil bli en fare i fremtiden. Bare en helt vanlig dag i vårt kosmiske nabolag, mao.

For amatørastronomer kan asteroiden være et interessant mål, da den vil ha en størrelsesklasse på 10 på passasjedagen og derfor vil være synlig i stjernebildet Orion gjennom ganske vanlige amatørteleskop. Tidspunktet for minste distanse fra Jorda er ca 18.30 norsk tid.

Romsonden Cassini, som har gått i bane rundt Saturn siden 2004, og som siden den gang har levert en imponerende lang liste av interessante forskningsresultater (inklusive den første myklandingen på månen Titan med romsonden Huygens), er i disse dager i ferd med å utforske månen Enceladus nærmere. Som animasjonen nedenfor viser, har sonden nylig passert Enceladus’ nordpol.

Bildene fra denne første av i alt tre passasjer (den siste skjer i desember i år) legges fortløpende ut på Jet Propulsion Laboratorys sider, der man blant annet kan finne perler som det nedenstående bildet. Det er tatt for noen dager siden og viser nedslagskratre nær Enceladus nordpol, sammen med sprekkdannelse i overflaten som ser ut til å bekrefte at månen er geologisk aktiv.

Enceladus hører til den interessante kategorien av måner i Solsystemet (der den mest kjente er Jupiter-månen Europa) som antas å ha et mange kilometer tykt lag av vann under en isdekket overflate. Dette støttes også av utbrudd av stråler av gass og partikler fra Enceladus’ overflate. En av Cassinis månepassasjer vil ta sonden forbi Enceladus’ sydpol, som er betydelig varmere enn månen forøvrig og er utgangspunktet for mange av utbruddene.

På tide å samles igjen på Solobservatoriet for en helg med observasjoner og dype diskusjoner om hva som finnes der ute og andre steder. Seriøst nok. Resten av programmet er ikke fastlagt ennå, og blir det antagelig ikke, men av det jeg vet blir det natursti ved Stig Foss og mye god mat.

Nybegynner uten teleskop? Her har du en unik sjanse til å møte likesinnede samt en sjelden mulighet til å se igjennom ulike typer teleskop, få råd og vink fra folk som har holdt på en stund. Husk varme klær og gode, varme sko. Lue og vanter kan også bli nødvendig. Turen er kun for medlemmer av NAS, men medlemskap kan tegnes på stedet.

Robert Tresland og hans rigg

Oppmøte fredag etter jobb, avreise etter frokost søndag,men det er heller ikke noe i veien for å komme på kveldsbesøk fredag eller lørdag og bli utover kvelden og natta for å observere. Skal du overnatte må du huske på sengetøy eller sovepose.

Overnattingspris 225.- per døgn + 100.- for frokost, lunsj og middag lørdag samt frokost søndag. Ta med et eller to slags pålegg du liker og/eller ønsker å dele med andre. Vi som arrangerer sørger for brød, knekkebrød, noe søtpålegg, melk, juice etc.

Påmeldinger til Hans K. Aspenberg.

Nylig har “New Horizons” sendt tilbake to spektakulære bilder av Pluto, som om ikke annet fortjener hedersplassen som skjermbakgrunn for enhver ekte astronerd. Det første ble sluppet 17. september av NASA, og viser Pluto-randen 15 minutter etter nærmeste passering 14. juli i år.

Bildet har en oppløsning på 3420 x 1460 billedpunkter, og avslører en rekke interessante detaljer som bratte isfjell i midten av bildet, en atmosfære med tydelig lagdeling og lange skygger fra fjellformasjoner til høyre. Klikk her for å laste ned bildet i full størrelse, og sett av litt tid til å zoome og scrolle rundt på oppdagelsesferd.

Det andre bildet ble sluppet igår, og er det hittil mest høyoppløselige (8000 x 8000 billedpunkter) fargebildet av Pluto. Klikk her for å laste det ned. Ikke bare pent å se på, men som randbildet over proppfullt av spennende detaljer som kan utforskes på skjerm.