Galakser

Astronomi nr 4. 2022

I denne utgaven kan du lese om den siste tidens mest spennende begivenheter i solsystemet. En romsonde har kollidert med en asteroide, og i bladet kan du lese om hvordan dette gikk. Dessuten har vi siste nytt fra Mars, der den norske georadaren RIMFAX har foretatt mange målinger. i Tillegg har vi flere spennende nyheter fra Sola. Vi har imidlertid denne gangen en artikkel om fullmånen som kanskje ikke er full selv om det ser sånn ut. Så ikke hele innholdet er avansert astrofysikk.

Oversikt over innholdet:

  • Dart har kollidert med en asteroide.
  • Curiosity er 10 år.
  • Geologien på Mars er mer kompleks enn antatt. De første dataene fra Rimfax er klare.
  • En solskinnshistorie. Det svenske solteleskopet fyller 20 år.
  • Kavliprisen i astrofysikk 2022: Bølger i Sola gir kunnskap om stjerners indre
  • Solar Orbiter ser magnetfeltet ta u-sving.
  • På avstand: Spiralgalakser forteller os hvor raskt Universet utvider seg.
  • Fullmånen er en illusjon. Fullmånen er som regel ikke helt full.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Småstein i solsystemet
  • Historisk: Den blå planeten
  • Stjernekart: desember
  • Solsystemet i vinter
  • Stjernebilder: Andromeda og Triangelet
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

På kollisjonskurs

Melkeveiens dramatiske framtid.

Maria Hammerstrøm, redaktør – astrofysikk, Astronomi

Solsystemet vårt har eksistert i rundt fem milliarder år. Galaksen vår var her lenge før det. De eldste stjernene her anslås å være over 13 milliarder år gamle, nesten like gamle som universet. Akkurat nå er det ganske stille og fredelig her i vårt galaktiske hjørne. Men hva vil skje med Melkeveien i fremtiden?

Vårt kosmiske nabolag

Melkeveien utgjør, sammen med over 50 andre galakser, en galaksegruppe kalt Den lokale gruppen. De fleste galaksene i Den lokale gruppen er små sammenlignet med Melkeveien. Andromedagalaksen (M31) er en spiralgalakse på omtrent samme størrelse.

Alle galaksene i gruppen vår suser gjennom verdensrommet i høye hastigheter, men de forsvinner ikke ut i det store universet av den grunn. Det er fordi de holdes samlet av gjensidige gravitasjonskrefter.

Vi kan måle hvordan galaksene i gruppen vår beveger seg og regne ut hvordan de vil bevege seg de neste milliarder årene. Slik har vi funnet ut at Andromedagalaksen er på kollisjonskurs med Melkeveien! Hvordan kommer dette til å gå for oss?

Kosmisk fyrverkeri

Til å begynne med vil Andromedagalaksen sakte, men sikkert se stadig større ut på himmelen vår. La oss reise fire milliarder år fram i tid. På dette tidspunktet har vi riktignok et større problem enn Andromedagalaksen, nemlig at Sola er i ferd med å dø og Jorda er blitt ubeboelig. Men hvis vi ser bort fra akkurat den detaljen: Data­simuleringer kan vise oss hvordan denne kjempekollisjonen kommer til å utvikle seg.

Når de to galaksene er nære nok hverandre, vil de begynne å rive og slite i hverandre med gravitasjonskreftene sine, og de vakre spiralarmene til de to galaksene blir dratt i stykker. Det ser utrolig dramatisk ut, spesielt når vi tenker på at vi, der vi henger på slep etter Sola, blir dratt med i prosessen.

Det er heldigvis enormt store avstander mellom stjernene innad i en galakse. Galakser består for det meste av tomrom. Det betyr – utrolig nok – at når de to galaksene kolliderer med hverandre, selv med alle de kaotiske stjernebevegelsene, er sannsynligheten ufattelig liten for at det er en eneste stjerne som vil kollidere med en annen!

Det som skjer er at stjernene vil bli slynget ut av banene sine. Solsystemet vil trolig bli kastet av gårde til en annen del av galaksen – eller kanskje slynget helt ut av galaksen. Det kan høres ensomt og skummelt ut at vi kanskje skal sveve der ute alene, men det har egentlig ingen praktisk betydning for oss at vi er en del av en galakse. Det som er viktig for oss, er å ha en stjerne å få lys og varme fra. Men på dette sluttstadiet i Solas liv vil det være for mye lys og varme for oss, at vi forhåpentligvis har vi funnet oss et nytt sted å bo.

En ny galakse

Med tiden vil de to galaksene slå seg sammen og falle til ro, og bli til en ny, større galakse. Den nye galaksen vi får da, har fått kallenavnet Milkomeda.

I løpet av sammenslåingen vil stjernene i de to tidligere spiralgalaksene gå fra å bevege seg i flate sirkelbaner, som er karakteristisk for spiralgalakser, til å ha baner i tilfeldige retninger, slik at den nye galaksen blir en elliptisk galakse.

Svært langt inn i fremtiden, noe sånt som 150 milliarder år fram i tid, vil resten av galaksene i Den lokale gruppen trolig slå seg sammen til én enorm galakse.


Artikkelen ble først publisert i Astronomi 4/2021. Meld deg inn i Norsk Astronomisk Selskap for å abonnere på bladet.

Alle bilder: NASA, ESA, Z. Levay og R. van der Marel (STScI), T. Hallas og A. Mellinger + Maria Hammerstrøm