Hvis du lurer på hvordan det er mulig å sende opp raketter, får du svaret i denne utgaven av Astronomi. I tillegg får de en lett blanding av spennende artikler fra forskningsfronten og en (mulig) forklaring på hvorfor Månen ser større ut nær horisonten. Og mye annen interessant lesning.
Oversikt over innholdet:
Ti år med gravitasjonsbølger: En helt ny måte å lære om kosmiske hendelser og universet på.
Vann i universet: Når og hvor oppsto det?
Astronomi vs. astrologi: Har astrologi noe for seg?
Hvorfor ser Månen større ut nær horisonten? Det er bare en illusjon.
Fototips: Med mobilen festet på en selfiestang, kandu ta brukbare bilder av nattehimmelen.
Opp ned i teleskop: Hvorfor blir det slik?
Faste spalter
Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
Barnas univers: Hvordan kommer raketter ut i rommet?
Historisk: Kosmiske nobelpriser gjennom tidene. Prisen har gått til oppdagelser av alt fra stjerner til hele universet.
Bli kjent med: Trondheim Astronomiske Forening er en aktiv forening med eget observatorium og medlemsblad.
Siste nytt fra universet langt borte, i tid og rom.
Etter spesialutgaven om Mars i forrige utgave, er vi nå tilbake til en utgave med en lett blanding. Her kan du lære om hvordan Månen ble til, problemer med standardmodellen for universet, en kosmisk ugle, og mye annet spennende.
Oversikt over innholdet:
Vera Rubin-observatoriet ser sitt første lys: Med verdens største digitalkamera er det duket for å lære mer enn vi noen gang har gjort om verdensrommets synlige – og usynlige – bestanddeler.
Standardmodellen for universet utfordres: Nye observasjoner peker mot en ny oppfatning av den mørke energiens sanne natur.
ESA 50 år: Den europeiske romorganisasjonen har revolusjonert Norge som romnasjon.
Dannelsen av solsystemet, Jorda og Månen: Sammenklumping og kollisjoner førte til dannelsen av planetene i solsystemet.
Rød formørkelse: Månen blir noen ganger ganske rød under en måneformørkelse. Dette skyldes at lyset vi ser har passert gjennom atmosfæren vår på vei til Månen. Det samme fenomenet gjør at solnedgangen også kan være ganske rød. Foto: Wikipedia
En måneformørkelse oppstår når Månen kommer inn i skyggen til Jorda. Når Månen forsvinner fullstendig inn i skyggen, kalles det en total måneformørkelse. Når Månen bare delvis blir skyggelagt, kalles det en partiell måneformørkelse.
En måneformørkelse vil være synlig fra overalt på Jorda hvor Månen befinner seg over horisonten. Månen blir aldri helt mørk under en måneformørkelse. Dette skyldes at lyset fra Sola brytes i Jordas atmosfære og dette lyset treffer Månen. Fargen kan være grårød eller dyp rød, avhengig av forholdene i Jordas atmosfære på tidspunktet.
Denne formørkelsen vil være synlig fra hele Norge (unntatt Svalbard), men Månen er ikke over horisonten når formørkelsen starter. Månen står opp kl. 19:58 (Oslo), kl. 20:06 (Trondheim) og kl. 19:50 (Tromsø).
Formørkelsen er maksimal kl. 20:11 og den totale fasen er slutt kl. 20:52. Hele formørkelsen er over kl. 22:55. Månen står lavt i øst mens den er formørket, så det er viktig med god horisont mot øst. I Oslo står Månen ca seks grader over horisonten når den totale fasen slutter.
I år er det 60 år siden den første romsonden kom til Mars. Det feirer vi med en Mars-spesial!
Denne utgaven av bladet tar for seg alt du trenger å vite om utforskningen på Mars før og nå, muligheter for å finne liv på Mars, og de siste resultatene fra Mars-forskningen.
I tillegg kan du lese om det nye teleskopet Seestar, en rapport fra Stavanger Astronomiske Forening og alle de andre faste spaltene vi har med.
Oversikt over innholdet
Mars’ historie: Overflaten avslører planetens fortid og har vist oss dens beboelige potensial.
Letingen etter liv på Mars: Hvor nærme har vi kommet å finne noe, og hva vil fremtiden bringe?
Under en annen himmel: Mars’ atmosfære er ekstremt tynn, men likevel full av fascinerende fenomener.
Livet på Mars: Om ikke mange år kan mennesket for første gang sette sine føtter på Mars. Hvordan vil livet på Mars arte seg, og hva vil det gjøre med oss?
En analog for Mars: Hvordan forstå mineralogien på Mars fra Jorda.
Mars-meteoritter: Steinene som har påvirket 60 år med Mars-utforskning.
To små måner: Phobos og lillebroren Deimos kan avsløre hemmelighetene til Mars og benyttes som rombaser.
Seestar – ditt første fototeleskop? Brukervennlighet, bra optikk, bærbart, ladbart batteri og en hyggelig pris gjør dette til en vinner.
Faste spalter
Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
Barnas univers: Mars Bli kjent med en av Jordas naboplaneter og menneskehetens neste destinasjon.
Historisk: Romforskning på Mars gjennom 60 år Romsonder, landingsfartøy og rovere har endret vårt syn på Den røde planeten.
Antall til stede: 8 (på Teams) 1. Godkjenning av innkalling Godkjent. 2. Valg av ordstyrer Erik Sundheim ble valgt til ordstyrer. 3. Valg av referent og to som skal underskrive protokollen Are Vidar Boie Hansen valgt til referent. Tor Aslesen og Erik Sundheim underskriver protokollen. 4. Årsmelding for 2024 Erik Sundheim går gjennom årsmeldingen. Ingen bemerkninger fra Generalforsamlingen. 5. Endring av vedtekter Ingen endringer av vedtekter. 6. Regnskap for 2024 Erik Sundheim går gjennom regnskapet. Ingen bemerkninger fra Generalforsamlingen. 7. Budsjett for 2025 Budsjettet blir enstemmig vedtatt. 8. Kontingent for 2025 Kontingenten økes til 530 kroner. Kontingenten til ungdom under 20 økes til 265 kroner. Generalforsamlingen foreslår at styret øker løssalgsprisen for Astronomi fra 125 kroner til 165 kroner.
9. Æresmedlem Ingen nye æresmedlemmer. 10. Valg av styre, revisor og valgkomité for 2023-2024 Alle valg var enstemmige. Styre Leder: Erik Sundheim (ikke på valg) Nestleder: Bjørn Ragnvald Pettersen (gjenvalgt for to år) Styremedlem: Are Vidar Boie Hansen (gjenvalgt for to år) Styremedlem: Henrik Erevik Riise (valgt for to år) Styremedlem: Henning Holen (ikke på valg) Styremedlem: Bjørn Håkon Granslo (ikke på valg) Første varamedlem: Trygve Gerhard Hanssen (gjenvalgt for ett år) Andre varamedlem: Roger Håkon Torvund Skår (gjenvalgt for ett år) Tredje varamedlem: Joakim Nygård (gjenvalgt for ett år) Revisor Thorbjørn Løvik (gjenvalgt for ett år)
Styre til Westin-fondet Tor Aslesen (gjenvalgt for ett år) Erik Sundheim (gjenvalgt for ett år) Håkon Dahle (gjenvalgt for ett år)
Valgkomitéen Stig Corneliussen (gjenvalgt for ett år) Tor Einar Aslesen (gjenvalgt for ett år)
Har du lyst til å ta fine bilder av stjernehimmelen og nordlyset? I denne utgaven får du mange gode tips om hvordan du kommer i gang med dette.
Du finner også som vanlig siste nytt fra verdensrommet, oversikt over stjernehimmelen i vinter, en historisk artikkel. I tillegg har vi startet opp med en gjennomgang av alle de lokale astronomiforeningene i Norge. Først ut er Hammerfest Astronomiforening.
Oversikt over innholdet:
Den første milliarden år: Observasjoner med Webb-teleskopet har vist oss nye sider av det unge universet.
Teleskoper på Månen? Her er noen av prosjektene som kan bli realisert.
Binære svarte hulls trege dans: Galaksekollisjoner fører supermassive svarte hull i bane rundt hverandre, men de bruker for lang tid på å slå seg sammen.
Kom i gang med astrofoto: Alt du trenger for å ta bilder av stjernehimmelen, er en mobiltelefon.
Jakten på nordlyset: Med litt øvelse kan du ta fine bilder av nordlyset.
Bli kjent med: Hammerfest Astronomiforening: Norges nordligste astronomiforening er i full akvititet.
Faste spalter
Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
Barnas univers: Månen – bli kjent med vår nærmeste kosmiske nabo.
Historisk: Solkongen Richard Carrington utførte grundige observasjoner av solflekker og gjorde flere banebrytende oppdagelser.
Dette nummeret er et spesialnummer om den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Er får du alt du trenger å vite om universets tidligste historie, både siste nytt fra forskningsfronten og historisk tilbakeblikk.
I tillegg til dette har vi en artikkel om spektroskopi for amatører og de vanlige spaltene.
Oversikt over innholdet:
Den kosmiske bakgrunnsstrålingen: Den viktigste oppdagelsen for vår forståelse av universets historie.
Tar tempen på universet: Slik måler vi den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
Å kartlegge universet i 3D: Ved hjelp av spesielle spektrallinjer kan universet kartlegges på en helt ny måte.
Kosmiske hindringer: For å studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen, trenger forskerne også å kartlegge all strålingen som blokkerer sikten.
Globalt blikk på CMB: Norge samler verden ved hjelp av tungregning og dataanalyse.
Spektroskopi: Enkel vitenskap for amatørastronomer.
Faste spalter
Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
Barnas univers: Ekkoet fra universets begynnelse
Historisk: Oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen
Øyvind Grøn holdt på Astronomikonferansen 2024 foredrag om Eksoplaneter – Planeter utenfor solsystemet og Kavliprisen i astrofysikk. Etter hans ønske legger vi ut foredraget hans her.
«The Norwegian Academy of Science and Letters has decided to award the 2024 Kavli Prize in Astrophysics to David Charbonneau (Harvard University, Canada and USA) and Sara Seager (Massachusetts Institute of Technology, Canada and USA) for their ground-breaking work on the discovery and characterization of extra-solar planets and their atmospheres.»
En komet som ble oppdaget i fjor, kan bli ganske lyssterk i oktober.
Bjørn Håkon Granslo, amatørastronom
Kometen har fått navnet C/2023 A3 (Tsuchinshan-ATLAS) og ble oppdaget ved de astronomiske institusjonene ATLAS i Sør-Afrika og Purple Mountain Observatory i Kina. Ved oppdagelsestidspunktet var den veldig lyssvak (størrelsesklasse 18) og langt unna Sola (over sju astronomiske enheter). Kometen stammer fra de ytterste delene av solsystemet, den såkalte Oort-skyen. Dette er kometens første og trolig eneste besøk nær Sola.
Kometens utvikling
Etter oppdagelsen ble kometen gradvis klarere og mer aktiv. I april–mai 2024 hadde den utviklet seg til et godt synlig teleskopisk objekt av total størrelsesklasse 10,5, og med en kort, men godt synlig støvhale. Deretter stoppet lysøkningen og kometen hadde omtrent samme størrelsesklasse fram til første del av juli. Senere er kometen igjen blitt klarere. De siste observasjonene fra midten av august indikerte en størrelsesklasse på 8–8,5.
Det er uklart hvordan kometen vil utvikle seg videre. En autoritet på kometer, Zdenek Sekanina, hevder at kometen vil gå i oppløsning, mens andre mener den vil overleve passasjen om Sola.
Letekart for komet C/2023 A3 (Tsuchinshan-ATLAS)
Kartet viser bevegelsen til kometen fra 13. oktober (nederst til høyre) til 7. november 2024. Kometens posisjon er markert spesielt for kvelden 19. oktober, og ellers daglig kl. 20 norsk sommertid. Synsfeltet på kartet er på vel 30 × 50 grader og har nord opp og mot høyre. Kartet viser stjerner og deep sky-objekter ned til størrelsesklasse 7, det vil si objekter som er synlige i prismekikkert. Merk at kometen kvelden 15. oktober er nær kulehopen Messier 5 (M5) i stjernebildet Slangen (Serpens, Ser), og rundt 22. oktober noen grader nord for kulehopene M12 og M10 i stjernebildet Slangebæreren (Ophiuchus, Oph). Kartet er laget med programmet Guide 9.
Observasjonsmuligheter
Kometen passerer nærmest Sola (perihel) den 27. september i en avstand på 0,39 astronomiske enheter, det vil si tilsvarende planeten Merkurs avstand til Sola.
Frem til midten av oktober blir det krevende eller ikke mulig å observere kometen fra bakken på grunn av liten vinkelavstand fra Sola. Vinkelavstanden når midlertidig opp i 22–23 grader i noen dager rundt perihel. Kometen kan da antagelig observeres lavt på himmelen fra sørligere breddegrader om morgenen.
Kometen kan imidlertid følges fra verdensrommet, og i perioden 7.–11. oktober er den innen synsfeltet til SOHO-satellitten.
I denne perioden vil den såkalte fasevinkelen, vinkelavstanden mellom Sola og Jorda sett fra kometen, også være størst med opptil 172 grader. Sett fra oss blir kometen da ekstra belyst bakfra fra Sola. Dette kan resultere i en tilsynelatende lysstyrkeøkning på flere størrelsesklasser. Denne effekten er særlig stor for kometer med mye støv. Vi kan også observere denne effekten på skyer som står nær Sola eller Månen på himmelen.
Om kometen overlever perihelpassasjen, vil den fra 12.–13. oktober – også fra våre breddegrader – dukke opp på kveldshimmelen. Først vil den ses veldig lavt mot vest i skumringen, senere høyere på himmelen og mot en mørkere himmel. En nøktern prognose indikerer størrelsesklasse +2 til +3 når kometen dukker opp igjen, og rundt størrelsesklasse 6 i slutten av oktober. I slutten av november avtar lysstyrken til størrelsesklasse 9.
Det er godt mulig at kometen i oktober vil oppvise en tydelig og over ti grader lang støvhale og en enda lenger, men lyssvakere gasshale. Om dette slår til, vil kometen bli et veldig fotogent objekt! Vi får krysse fingrene og håpe på mange fine observasjoner av kometen i høst.
Hovedbilde: Komet C/2023 A3 (Tsuchinshan-ATLAS) kan bli fin å se på i oktober. Dette bildet ble tatt 10. juni med et åtte tommers teleskop. Foto: Wikipedia
Denne gangen har vi mer stoff enn noen gang tidligere. Vi har også for første gang en artikkel på nynorsk. Vi har en lang artikkel om kunstig intelligens i astronomien, og du kan også lese om eksoplaneter og kavliprisen. I tillegg har vi for første gang en artikkel på nynorsk, hvor du får gode tips om hvordan du kan fotografere kometer. Du kan selvfølgelig også lese om hvor du kan se etter komet Tsuchinshan-ATLAS, som kan bli et fint syn på himmelen.
Oversikt over innholdet:
Datamaskinene lærer seg universet: Maskinlæring blir et stadig viktigere verktøy for astrofysikere.
En leteaksjon av en annen verden: Kavliprisen i astrofysikk for 2024 hedrer forskerne som har pionert studien av eksoplaneter.
Flaskepost til Europa: Jupiters ismåne skal endelig utforskes på nært hold.
Siste nytt fra Mars: De mest interessante oppdagelsene som er gjort på Mars de siste årene.
En fin høstkomet: En komet som ble oppdaget i fjor, kan bli ganske lyssterk i oktober.
Korleis ta gode bilete av kometar: Kometfotografering for deg som har litt erfaring fra før.
Faste spalter
Astronytt
Barnas univers: Eksoplaneter
Historisk: Forskningen ved Solobservatoriet bidro til verdensledende studier av Sola.
