Blogg

Norge på full fart til Mars

  • Romfart

I dette øyeblikk er det norske forskningsinstrumentet RIMFAX på vei til Mars. Det samme er norske skoleelever.

Veronica Danielsen, fysiker og formidler ved ViteMeir, Vitensenteret i Sogn og Fjordane

Datoen er 18. februar 2021. Klokka er 20.30, og det er en helt vanlig torsdag. Rundt om i norske hjem går livet som normalt. Noen slapper av på sofaen etter en lang arbeidsdag, noen er på vei hjem fra trening, og noen forsøker å legge barn som egentlig skulle ha vært i seng for lenge siden. Men fysiker Svein-Erik Hamran er ikke en av disse. Han sitter med hjertet i halsen. Om ikke lenge begynner «the seven minutes of terror».

NASA leter etter liv

Det hele begynte i 2012. NASA hadde funnet bevis for at det har vært flytende vann på planeten Mars. Flytende vann er grunnsteinen for alt liv vi kjenner til. Betydde dette at det en gang har eksistert liv på Mars?

NASA bestemte seg for å sende en ny rover til Mars kalt Perseverance. Det er et lite kjøretøy som skal lete etter flere livstegn på den røde planeten. Men for å kunne gjøre det måtte de finne ut av to spørsmål.

  1. Hva slags instrumenter skulle den nye roveren ha?
  2. Hvem skulle lage dem?

I 2013 sendte NASA ut en såkalt «science definition report», en beskrivelse av hva de ønsker å oppnå på Mars og hva slags instrumenter de ønsker å ha med. Dette var starten på konkurransen. En slags anbudsrunde.

Med en gang den norske fysikeren Svein-Erik Hamran fikk høre om dette kastet han seg rundt. Hamran er professor ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo og ansatt i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I 2013 var han allerede såkalt co-principal investigator for et instrument som ESA skal sende opp med sin Mars-rover Rosalind Franklin (tidligere ExoMars-roveren) i 2022 (etter utsettelse siden 2018). Men det var ikke nok for Hamran. Sammen med FFI ville han foreslå et instrument til NASAs Mars-rover.

Det var lettere sagt enn gjort. Hamran forteller at man ikke bare kan sende en liten mail til NASA med et forslag. Forslaget må følge en streng struktur som NASA har satt opp.

– Der skriver du først 20 sider om teorien, og så 20 sider om instrumentet. Og så har du ti sider på organisering av økonomi. I tillegg er det regulert hvilke vedlegg du skal ha med. Det er det mest kompliserte jeg har sendt noensinne, forteller Hamran.

Første georadar på Mars

Heldigvis var ikke det harde arbeidet forgjeves. I dette øyeblikk er nemlig Hamrans instrument RIMFAX (Radar Imager for Mars’ subsurface experiment) på vei til Mars som én av sju forskningsinstrumenter totalt. Hamran og resten av det norske RIMFAX-teamet vant konkurransen. Sammen har de utviklet et helt spesielt forskningsinstrument.

– RIMFAX er en såkalt georadar. Den skal se ned i bakken og avbilde de geologiske strukturene på Mars, forklarer Hamran.

Denne gullboksen inneholder den norske georadaren RIMFAX som skal se hva som skjuler seg under bakken på Mars. Foto: NASA/JPL-Caltech

Dette fungerer ved at det sendes elektromagnetisk stråling i form av radiobølger ned i bakken. Derfra blir strålingen reflektert og sendt tilbake til radaren. På veien gjennom bakken påvirkes strålingen av omgivelsene rundt seg. Derfor kan analyse av de reflekterte strålene si noe om geologien på Mars. Målet er å forstå hvordan marsgrunnen er satt sammen. Består den av steiner og sand, eller gjørme og vann?

På Jorda bruker vi blant annet slike georadarer til å finne vikingskip og andre skatter som skjuler seg under overflaten. Hva som skjuler seg under overflaten på Mars er det imidlertid ingen som vet. RIMFAX er nemlig den første georadaren som blir sendt til Mars’ overflate.

Vann er drømmen, men også et hinder

Hamran forteller at de håper å finne vann fordi det kan være et tegn på liv. Men han forteller også at vann vil gjøre det vanskeligere å se ned i bakken på Mars.

Les resten av artikkelen i siste nummer av Astronomi.

Astronomi nr. 1

I bladet kan du blant annet lese om den norske radaren RIMFAX som lander på Mars 18. februar, norsk forskning på bakgrunnsstrålingen, astrofoto på lavbudsjett og avstandsbestemmelser i Universet. Fra og med dette nummeret har vi også flere nye spalter.

Bladet er nå i salg i Narvesen. Du kan også melde deg inn her for å abonnere på bladet.

Her er en oversikt over innholdet:

  • Norge på full fart til Mars. En norsk radar er med på Mars Perseverance, som lander på Mars 18. februar.
  • Proxima Centauri: Utbrudd på Proxima Centauri kan hindre liv i å utvikle seg på planeter i bane rundt den.
  • Norske astrofysikere i verdenseliten. Les om hvordan man analyserer data fra Planck-satellitten.
  • Gravøl for Arecibo. Det som en gang var verdens største teleskop ble ødelagt.
  • Den kosmiske avstandsstigen. Hvordan regner man ut avstander i Universet?
  • Ny metode for å måle avstander i Universet.
  • Den fjerneste galaksen.
  • Krise i kosmologien? Beregninger av Hubble-konstanter stemmer ikke overens.
  • Den fjerneste galaksen ble til bare 400 millioner år etter big bang.
  • Astronomi 50 år. Astronomi-bladet har vært utgitt i 50 år med forskjellige navn og utseende.
  • Astrofoto på lavbudsjett. Lær å ta bilde med astrotracker.
Lær enkel astrofotografering. Foto: Magnar Fjørtoft

Faste spalter:

  • Ny spalte: Astromiks
  • Stjernebilde: Orion
  • Stjernehimmelen fra februar til mai
  • Astronytt
  • Rapport
  • Astrogalleri

Neste nummer:

Nr. 2 kommer i mai. Det blir et temanummer om Sola.

Leonidene november 2020

  • Ukategorisert
Leonidene kan av og til lage kraftige ildkuler eller bolider(Foto:NASA)

Om vinteren er det to større stjerneskuddsvermer som vekker oppmerksomhet. Den ene er geminidene som inntreffer i desember og den andre er leonidene som kommer i november. Det betyr at disse to svermene kan observeres på en mørk himmel hvis månefasen er gunstig. Blir det vintertemperaturer og klart vær må man prøve å komme bort fra byene og ut på landet der det er mindre lysforurensing. I år står månen gunstig for å se disse to svermene ettersom det er nymåne omtrent når de er på sitt mest aktive. Svermen er mest synlig etter midnatt Navnet har den etter stjernebildet Løven eller Leo som den synes å strømme ut fra.

Leonidesvermen er rester etter halen til en komet/asteroide i bane rundt Sola

Radianten til Leonidene står opp før midnatt og er godt synlig fra kl 01 lokal tid(Stellarium)

Leonidesvermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Kometen har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent. Den er en asteroide som måler 3,6 km tvers over.  Når kometen er nærmer seg sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Den ar aktiv fra 6. til 30. november, men med maksimum den 17. Stjerneskuddsvermer generelt er mest synlige etter midnatt siden det da vil være romsteiner med størst fart som treffer jordatmosfæren. I år er månen ny den 15.november så det skulle gi mørke netter rundt maksimum for svermen.
Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren og likevel komme fra vårt solsystem. Det betyr også at de har korte, lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentlig større enn små sandkorn. Nedfall er ikke sannsynlig siden de brenner opp høyt i atmosfæren.

https://solarsystem.nasa.gov/asteroids-comets-and-meteors/meteors-and-meteorites/leonids/in-depth

Perseidene 12. og 13.august

  • Ukategorisert

Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. En avtakende måne kommer opp omtrent midnatt den 12.august så det skulle være mulig å se noen strerke stjerneskudd.

Sterke stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er natten mild så er det å være tålmodig! Det er ikke mange ganger i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som kan lyse opp terrenget om den er sterk nok! Meld fra til Norsk meteornettverk om du observerer en!

Bildet viser radialpunktet for Perseidesvermen 12. og 13.august 2020 (timeanddate.com)

Perseidene er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte og lyssterke stjerneskudd.

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et fast punkt langt borte. Hvis du kan trekke en strek gjennom flere stjerneskudd vil de se ut som det kommer fra  omtrent samme punkt.

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år. Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten.

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.

Marsopposisjon 2020-den beste på mange år i Norge og på Svalbard

  • Ukategorisert
Planeten Mars 6742 km i diameter ved ekvator, 24 timer og 39 minutter rundt sin egen akse og 25 grader helning av rotasjonsaksen mot baneplanet. Mars har årstider som på Jorda, men banen er mer langstrakt og det gjør at variasjonene i solinnstråling er mye større enn på Jorda.(Kilde:Pixabay)

Planten Mars er kjent fra oldtiden. Den er kjent for sin røde farge og at den annethvert år omtrent øker sin lysstyrke. Avstanden til planeten er da så pass kort at den også blir benyttet til å sende romsonder til Mars. «Vinduet» er åpent i noen uker omtrent hvert annet år og denne gangen har både amerikanere, kinesere og de forente arabiske emirater sendt eller planlagt å sende sonder til den røde planet.
En planet lyser med jevn stryke og ikke med funkling som en stjerne. Det er fordi stjerner er punktkilder som blir påvirket av luftbevegelser spesielt nær jordoverflaten. Planeter er runde skiver som ikke forstyrres så mye av lysbryting.
Lysstyrken er alltid størst når Mars står motsatt av solas posisjon på himmelen slik at den står høyeste på himmelen i sør rundt midnatt. På norsk kalles det også for en planets motstilling, som alle planeter unntatt Merkur og Venus har. I år skjer dette for Mars sin del 13.oktober. Sist dette skjedde var 27.juli 2018 og det vil igjen inntreffe 8.desember 2022. For det blotte øye her i nord vil opposisjonen i år være litt lyssvakere enn den i 2018, men den vil stå høyere på himmelen enn den gangen og derfor kan vi si at dette er den gunstigste opposisjonen på lenge. Den vil da være 62,5 millioner kilometer fra Jorda. Årsaken til at lysstyrken varierer ved hver opposisjon er at Mars går i en mer avlang eller elliptisk bane enn Jorda. Ved en Mars opposisjon står Sola, Jorda og Mars på en rett linje i forhold til hverandre. Mens Jorda har omtrent samme avstand til Sola hele tida vil Mars sin variere mer. Ved opposisjonene 3.mars 2012 og 19.februar 2027 vil Mars være nær sitt mest fjerne fra Sola og avstanden til Jorda vil da være 100 millioner km. 27.juli 2018 var planeten 58 millioner km fra oss. Det nærmeste på 60000 år var faktisk 27.august 2003 da den var 55,757 millioner km fra oss.
I midt-Norge, i Trondheim, vil Mars være 32 grader over horisonten ved midnatt og lysstyrken -2.4 mag Planetskiven vil være 22 buesekunder og et teleskop med minst 6 cm åpning vil kunne vise mørkere og lysere områder på planeten. Bedre og bedre jo lenger sør den observeres. Forstørrelsen i teleskopet bør være minst 50 x, men det blir ikke nødvendigvis bedre med stor forstørrelse fordi også lufturoen da også forstørres og lysstyrken smøres ut og kontrastene blir dårligere.

I skrivende stund i slutten av juli, er størrelsen på planeten 13 buesekunder i teleskopet og kan iakttas best omtrent kl 2 om natta. Selv 15.september vil den være nær sitt største, da vil den være 21 buesekunder. Den vil derfor være et fint objekt i september, oktober og november. 13.november, en måned etter vil den være 17 buesekunder. Det vil si at dette er alt i alt den beste Marsopposjon på lenge for oss i Norge og Skandinavia.

Mars sett fra Trondheim natta mellom 13. og 14.oktober 2020(Kilde:Stellarium)

Denne natta vil Mars være godt synlig fra Longyearbyen på Svalbard(17 grader over horisonten) til Kristiansand(36 grader over horisonten). Planeten vil selvfølgelig også være godt synlig de nærmeste ukene og dagene rundt dette tidspunkt også. Lysstyrken i Longyearbyen vil være -2.2 mag siden det er mer atmosfære å komme gjennom enn i Trondheim, men det har ingenting å si for synligheten av planeten der mot nord.

Å observere Mars og dens to små drabanter

Mars med sine to drabanter. Phobos og Deimos som kan sees i teleskop med minst 30 cmåpning og gode forhold(Kilde:Stellarium)

En Mars opposisjon er en utmerket anledning til å fornye både sine observasjon med blotte øyne og med teleskop på stjernehimmelen. Et teleskop med 6 cm åpning og større er best. Med eller uten motordrev for å følge stjernene. Men av et kvalitetsmerke! Mange, inkludert denne forfatteren skaffet seg sitt første teleskop til nettopp en Mars opposisjon. Men Mars i opposisjon med en mørk himmelbakgrunn er også et syn for øyet.
Mars har to måner eller drabanter som ble oppdaget av Asaph Hall i 1877, Phobos og Deimos. Lysstyrken til Phobos er 10,7 ved opposisjon og Deimos er 11,7. Man må ha minst en 30 cm teleskop og gode forhold for å se dem, siden de ellers vil forsvinne i lyset fra Mars som er mer enn 10000 ganger sterkere. Phobos er 22 km i diameter og Deimos er 12 km tvers over. Mars selv er 6742 km tvers over ved ekvator. Planeten bruker 24 timer og 39 minutter på å gå rundt sin akse en gang. Det vil si at Marsdøgnet er 39 minutter lengre enn vårt slik at det på den måten skal være mulig å følge rotasjonen hvis man stiller inn teleskopet i 21 tiden og lager tegninger eller fotografere planeten gjennom natten. Det mørke båndet vi ser på bildet bør kunne sees i et teleskop og dermed hvordan den forandrer posisjon. Vent en times tid mellom hver gang du ser på den slik at roasjonen da blir synlig. Mars har omtrent samme helning av aksen med retningen til Sola så der er det årstider akkurat som på Jorda. Den vil være gunstig plassert i flere uker slik at man kan lage seg en hel serie av tegninger eller fotografier. Da vil man også se at observasjonsforholdene varierer fra natt til natt.

Komet 2020 N3/NEOWISE, den sterkeste kometen siden Hale-Bopp i 1997.

  • Ukategorisert
Komet 2020/F3 NEOWISE 14.juli fra Tyskland(Wikipedia). Kometen har både støvhale og ionehale. det skyldes i stor grad en bane nær sola(45 millioner kilometer på det nærmeste)

Mens astronomiinteresserte ventet på at Komet Y4/Atlas skulle blusse opp på vårhimmelen ble det oppdaget en ny komet 27.mars. Det pågår en kontinuerlig overvåking av himmelen der en rekke observatorier både på bakken og fra rommet avsøker automatisk himmelen for bevegelige objekter. Dette er også en del av arbeidet for å forhindre at asteroider og kometer av ulik størrelse skal treffe Jorda en gang i framtida. Tidligere var det ofte amatører med teleskop som oppdaget asteroider og kometer. I dag er vanligvis de automatiske teleskopene først. I dette tilfellet var det romteleskoet Widefield Infrared Survey Explorer(WISE) som kom først. Kometen hadde en bane som tydet på lang omløpstid rundt sola. WISE er tidligere brukt til å observere svakere objekter, men etter at kjølemiddelet,flytende hydrogen, ikke kunne brukes lenger ble dets 40 cm infrarøde teleskop brukt i 4 måneder til Near-Earth Objects(NEO) og omdøpt til NEOWISE. 27.mars var kometen 250 millioner kilometer fra Jorda og med magnitude 18. I juli ble den synlig mange steder med det blotte øyet og ble dermed den mest lyssterke siden Komet Hale-Bopp fra 1997. Etter passeringen av Sola vil kometens omløpstid øke fra 4400 år til 6700 år og den vil være nærmest sola 23.juli mens den står i stjernebildet Storebjørn. Den vil da være omlag 45 millioner km fra Sola og har en diameter i «hodet» på omlag 5 km.
Kometen er synlig etter solnedgang. Den kan være vanskelig å se på grunn av lys nattehimmel og det krever god sikt i nordlig retning på himmelen.

Banen til Komet C/2020 F3 NEOWISE

Komet ATLAS deler seg opp og svekkes i lysstyrke

  • Ukategorisert

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt solnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Nå svekkes lysstyrken og kometen deler seg opp. Interessant komet men ikke noe å se for det blotte øye i de skyfrie vårnetter!

14.april kl 0100 Vi ser at kometen har fått to “kjerner”. Komethodet varmes opp og isen som holder den sammen smelter på veg mot sola (Foto:Tor E Aslesen)
En time før Kl 00 00 norsk tid 14.april Vi ser kometen har flyttet seg mellom stjernene og brytes opp på veg mot sola( Foto:Rolf Lund Jensen)

Begge foto er tatt på Horten astronomiske observatorium gjennom et 68 cm Newton teleskop