Hopp til innholdet

Blogg

Solformørkelse 12. august

Få med deg den delvise solformørkelsen som blir synlig fra Norge.

Henning Holen

Dette bildet er tatt i Tromsø av solformørkelsen i 2022.
Foto: Erling Sverre Nordøy

Den 12. august i år kan du oppleve en solformørkelse. Solformørkelser skjer når Månen beveger seg foran Sola. Sola og Månen er tilsynelatende omtrent like store på himmelen. Som regel passerer Månen litt over eller under Sola, slik at Månen ikke skygger for Sola. Men av og til er Sola, Månen og Jorda på en rett linje, og vi får en solformørkelse. 

Hva kan vi se? 

Omtrent slik kommer Sola til å se ut fra Oslo under den maksimale fasen.
Grafikk: Stellarium

I Norge vil litt over 80 % av solskiven bli formørket av Månen. Selve formørkelsen begynner ca. 19:00 og varer nesten i to timer.

Hvis du vil oppleve den totale solformørkelsen, kan du enten dra til Island eller Spania.  Spania er det beste valget fordi sannsynligheten for klarvær er mye større der. Men det krever litt planlegging. Sola er nemlig mindre enn 10° over horisonten, så det er viktig å finne et sted med god horisont. I tillegg kan det være lurt å sjekke på internett hvor sjansen for skyer er minst mulig. Værsystemer og terreng har betydning for skydannelse, og dette kan det være lurt å sjekke på forhånd. Det er også lurt å ha en bil tilgjengelig for å kunne flytte seg forholdsvis hurtig.

Å se på en solformørkelse 

Det er viktig aldri å se rett på Sola uten noen form for beskyttelse. Få tak i solformørkelsesbriller eller teleskop med solfilter. Slike briller kan du også sette foran linsa på fotoapparatet hvis du vil fotografere begivenheten.

Når hele Sola er formørket, trenger du ikke noe slikt utstyr, men husk at den totale formørkelsen varer under to minutter, så pass på ikke å se på for lenge.

▸ Du kan kjøpe solformørkelsesbriller hos Astronomen.no

Tagg oss gjerne på Instagram med bilder du tar under solformørkelsen.

Astronomi 2026 – nr. 2

I denne utgaven av Astronomi har vi flere artikler med siste nytt fra det nære og fjerne verdensrommet. Det nære verdensrommet er blant annet representert med Artemis II, som har tatt en tur rundt Månen, mens det fjerne verdensrommet er representert med romteleskopet Nancy Grace Roman som snart skal skytes opp. Vi har også, for første gang, et originalt skrevet dikt i bladet. Ellers kan dere lese om solformørkelsen i sommer, astronytt og de andre faste spaltene.

Oversikt over innholdet:

  • Artemis II-ferden
    Et steg nærmere mennesker på Månen igjen.
  • Panoramautsikt til universets uløste gåter
    Romteleskopet Nancy Grace Roman skal med nye øyne se på mysteriet med mørk energi, mørk materie og eksoplaneter.
  • Ny type kosmiske objekter oppdaget
    Nå leter astronomene etter en forklaring.
  • Solformørkelse 12. august 2026
    Få med deg den delvise solformørkelsen som blir synlig fra Norge.
  • Dikt: Det himmelen fortsatt vet
  • Ta bilder av en solformørkelse
    Gode råd til deg som har lyst til å ta fine bilder av en total solformørkelse.
 
 

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Romteleskoper
    Våre øyne i verdensrommet.
  • Historisk: Astronomiske frimerker – del 2
    Minner fra historiske romferder til Månen og tidligere bruk av stjernehimmelen til navigasjon.
  • Stjernekart: Stjernehimmelen i august.
  • Planetene: Planetenes synlighet i sommer og tidlig høst.
  • Stjernebilder: Gaupen og Sjiraffen.
  • Astromiks: Anmeldelser, leserspørsmål, m.m.
  • Rapport: Dette skjer i astronomi-Norge.
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder.
  • Bli kjent med: Sør-Varanger Astronomiske Forening
    En helt ny forening langt i nord.
 

Video av aktivt område på Sola

I Astronomi (2026/1) omtaler vi ny solforskning i artikkelen «Et strålende samarbeid». Nedenfor er video av figuren på side 32 i bladet.

Nicolas Aurelien Corentin Poirier – Postdoc ved Rosseland senter for solfysikk, UiO

Solflekker er blitt observert i århundrer. Likevel fortsetter nye generasjoner av solteleskoper på bakken å gi ny informasjon om deres form og dynamikk på enda mindre størrelsesskalaer enn før. Med sitt svært intense magnetfelt spiller solflekker en viktig rolle i dannelsen og utviklingen av aktive regioner på Sola. Derfor er det avgjørende å observere disse solflekkene med banebrytende fasiliteter. Dette innebærer bruk av ulike instrumenter fra både verdensrommet og bakken for å dekke et bredt spekter av stråling som sendes ut av Sola og dens varme korona, slik som Det svenske solteleskopet (SST), for bedre å forstå aktive regioner i en bredere sammenheng. 

Solflekker kan finnes ved roten av lange buelignende strukturer, kalt koronaløkker, som varmes opp til flere millioner grader kelvin i koronaen, det øvre laget av Solas atmosfære.

Som beskrevet i artikkelen, illustrerer denne videoen en unik og sjelden mulighet der SST-observasjoner ble omhyggelig koordinert med observasjoner gjort av romsonden Solar Orbiter (ESA/NASA). I panelet øverst til venstre ble høyoppløselige bilder av den millioner grader varme koronaen tatt av det ekstremt ultrafiolette kameraet på Solar Orbiter (EUI/HRI) med en veldig rask tidsoppløsning på 6 sekunder. Omtrent samtidig og med en lignende tidsoppløsning, tok SST høyoppløselige data i den synlige delen av solspekteret ved å fokusere på Hɑ-spektrallinjen dannet av hydrogenatomer (vist i resten av panelene). I motsetning til EUI/HRI er CRISP-instrumentet på SST et spektropolarimeter som ikke bare gir et bilde, men også spektraldata med tilleggsinformasjon om lysets polarisering. CRISPs evne til å skanne gjennom Hɑ-spektrallinjen lar oss granske den nedre solatmosfæren i flere høyder, fra overflaten eller fotosfæren (panelet nederst til venstre) til den øvre kromosfæren (panelet øverst til høyre). Videre gir det å se på vingene til Hɑ-spektrallinjen (dvs. rett utenfor kjernen) verdifull diagnostikk av strømningsdynamikken via dopplereffekten (panelet nederst til høyre), hvor materiale systematisk kan ses å strømme ned og opp.

Denne videoen presenterer et av de første forsøkene på å bygge bro mellom de ulike lagene i solatmosfæren ved hjelp av banebrytende instrumenter fra både verdensrommet og bakken. Disse svært oppløste observasjonene avdekker mye dynamikk i små skalaer som tidligere var utilgjengelige for oss. Observasjonene kan nå kombineres og analyseres for å forbedre vår forståelse av aktive regioner på Sola, som er kjent for å påvirke liv og infrastruktur på Jorda, samt Jordas nære omgivelser.

Astronomi 2026 – nr. 1

I årets første utgave kan du blant annet lese om satellitten SOHO, som har gjort mer for solforskningens fremme enn mye annet. Synes du derimot at svarte hull er mer spennende enn solforskning, vil du også få behovet dekket her. I tillegg, for første gang i Astronomi, har vi en artikkel for Python-entusiaster.

Oversikt over innholdet:

  • Hva kom først: Supermassive svarte hull eller galakser? Ett av astrofysikkens store, ubesvarte spørsmål.
  • 30 år med solforskning i verdensklasse
    I 30 år har solsatellitten SOHO gjort
    banebrytende forskning på Sola og romværet,
    blant annet takket være norske solforskere.
  • Et strålende samarbeid
    Bakke- og romteleskoper slår seg sammen for
    å bedre vår forståelse av den aktive Sola.
  • Hvor er planetene?
    Du kan bestemme planetenes posisjoner og
    bevegelser ved hjelp av programmering.
 

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Observatoriet på Solli.
    Brukte astronomi til å løse viktige oppgaver på Jorda.
  • Historisk: Astronomiske frimerker – Sola
    Frimerker er små kunstverk som hver på
    sin måte kan fortelle en historie.
  • Stjernekart: Stjernehimmelen i mars.
  • Planetene: Planetenes synlighet i vår
  • Stjernebilder: Store bjørn
  • Astromiks: Bokanmeldelser og spørsmål.
  • Rapport: Dette skjer i astronomi-Norge
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder.

Astronomi 2025 – nr. 4

Hvis du lurer på hvordan det er mulig å sende opp raketter, får du svaret i denne utgaven av Astronomi. I tillegg får de en lett blanding av spennende artikler fra forskningsfronten og en (mulig) forklaring på hvorfor Månen ser større ut nær horisonten. Og mye annen interessant lesning. 

Oversikt over innholdet:

  • Ti år med gravitasjonsbølger: En helt ny måte å lære om kosmiske
    hendelser og universet på.

  • Vann i universet: Når og hvor oppsto det?

  • Astronomi vs. astrologi: Har astrologi noe for seg?

  • Hvorfor ser Månen større ut nær horisonten? Det er bare en illusjon.
  • Fototips: Med mobilen festet på en selfiestang, kandu ta brukbare bilder av nattehimmelen.
  • Opp ned i teleskop: Hvorfor blir det slik?

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Hvordan kommer raketter ut i rommet?
  • Historisk: Kosmiske nobelpriser gjennom tidene. Prisen har gått til oppdagelser av alt
    fra stjerner til hele universet.
  • Bli kjent med: Trondheim Astronomiske Forening er en aktiv forening med eget observatorium
    og medlemsblad.
  • Stjernekart: Stjernehimmelen i desember.
  • Planetene: Planetenes synlighet i vinter.
  • Stjernebilder: Kefeus (og Firfislen).
  • Astromiks: Bokanmeldelser og spørsmål.
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder.

Astronomi 2025 – nr. 3

Siste nytt fra universet langt borte, i tid og rom.

Etter spesialutgaven om Mars i forrige utgave, er vi nå tilbake til en utgave med en lett blanding. Her kan du lære om hvordan Månen ble til, problemer med standardmodellen for universet, en kosmisk ugle, og mye annet spennende.

Oversikt over innholdet:

  • Vera Rubin-observatoriet ser sitt første lys: Med verdens største digitalkamera er det duket for å lære mer enn vi noen gang har gjort om verdensrommets synlige – og usynlige – bestanddeler.

  • Standardmodellen for universet utfordres: Nye observasjoner peker mot en ny oppfatning av den mørke energiens sanne natur.

  • ESA 50 år: Den europeiske romorganisasjonen har revolusjonert Norge som romnasjon.

  • Dannelsen av solsystemet, Jorda og Månen: Sammenklumping og kollisjoner førte til
    dannelsen av planetene i solsystemet.

     

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Kosmiske gjester (om interstellare objekter)

  • Historisk: Hva er stjernene laget av? Joseph von Fraunhofer ga opphav til metoden som gir oss svaret.

  • Stjernekart: stjernehimmelen i oktober
  • Planetene: slik du kan se dem i høst.
  • Stjernebilder: Fiskene og Væren
  • Astromiks: Bokanmeldelser
  • Astrogalleri

Måneformørkelse 7. september

Rød formørkelse: Månen blir noen ganger ganske rød under en måneformørkelse. Dette skyldes at lyset vi ser har passert gjennom atmosfæren vår på vei til Månen. Det samme fenomenet gjør at solnedgangen også kan være ganske rød.
Foto: Wikipedia

En måneformørkelse oppstår når Månen kommer inn i skyggen til Jorda. Når Månen forsvinner fullstendig inn i skyggen, kalles det en total måneformørkelse. Når Månen bare delvis blir skyggelagt, kalles det en partiell måneformørkelse.

En måneformørkelse vil være synlig fra overalt på Jorda hvor Månen befinner seg over horisonten.
Månen blir aldri helt mørk under en måneformørkelse. Dette skyldes at lyset fra Sola brytes i Jordas atmosfære og dette lyset treffer Månen. Fargen kan være grårød eller dyp rød, avhengig av forholdene i Jordas atmosfære på tidspunktet.

Denne formørkelsen vil være synlig fra hele Norge (unntatt Svalbard), men Månen er ikke over horisonten når formørkelsen starter. Månen står opp kl. 19:58 (Oslo), kl. 20:06 (Trondheim) og kl. 19:50 (Tromsø).

Formørkelsen er maksimal kl. 20:11 og den totale fasen er slutt kl. 20:52. Hele formørkelsen er over kl. 22:55.
Månen står lavt i øst mens den er formørket, så det er viktig med god horisont mot øst. I Oslo står Månen ca seks grader over horisonten når den totale fasen slutter.

Astronomi 2025 – nr. 2

I år er det 60 år siden den første romsonden kom til Mars. Det feirer vi med en Mars-spesial!

Denne utgaven av bladet tar for seg alt du trenger å vite om utforskningen på Mars før og nå, muligheter for å finne liv på Mars, og de siste resultatene fra Mars-forskningen. 

I tillegg kan du lese om det nye teleskopet Seestar, en rapport fra Stavanger Astronomiske Forening og alle de andre faste spaltene vi har med. 

Oversikt over innholdet

  • Mars’ historie:
    Overflaten avslører planetens fortid og har
    vist oss dens beboelige potensial.
  • Letingen etter liv på Mars:
    Hvor nærme har vi kommet å finne noe,
    og hva vil fremtiden bringe?
  • Under en annen himmel:
    Mars’ atmosfære er ekstremt tynn, men
    likevel full av fascinerende fenomener.
  • Livet på Mars:
    Om ikke mange år kan mennesket for første gang
    sette sine føtter på Mars. Hvordan vil livet på
    Mars arte seg, og hva vil det gjøre med oss?
  • En analog for Mars:
    Hvordan forstå mineralogien på Mars fra Jorda.
  • Mars-meteoritter:
    Steinene som har påvirket 60 år med Mars-utforskning.
  • To små måner:
    Phobos og lillebroren Deimos kan avsløre
    hemmelighetene til Mars og benyttes som rombaser.
  • Seestar – ditt første fototeleskop?
    Brukervennlighet, bra optikk, bærbart, ladbart
    batteri og en hyggelig pris gjør dette til en vinner.

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Mars
    Bli kjent med en av Jordas naboplaneter
    og menneskehetens neste destinasjon.
  • Historisk: Romforskning på
    Mars gjennom 60 år
    Romsonder, landingsfartøy og rovere har
    endret vårt syn på Den røde planeten.
  • Stjernekart: stjernehimmelen i august/september
  • Planetene: Solsystemet i sommer og tidlig høst
  • Stjernebilder: Herkules og Nordlige krone
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Referat fra Generalforsamling i Norsk Astronomisk Selskap 1. april

  • Ukategorisert

Antall til stede: 8 (på Teams)
1. Godkjenning av innkalling
Godkjent.
2. Valg av ordstyrer
Erik Sundheim ble valgt til ordstyrer.
3. Valg av referent og to som skal underskrive protokollen
Are Vidar Boie Hansen valgt til referent. Tor Aslesen og Erik Sundheim underskriver
protokollen.
4. Årsmelding for 2024
Erik Sundheim går gjennom årsmeldingen. Ingen bemerkninger fra Generalforsamlingen.
5. Endring av vedtekter
Ingen endringer av vedtekter.
6. Regnskap for 2024
Erik Sundheim går gjennom regnskapet. Ingen bemerkninger fra Generalforsamlingen.
7. Budsjett for 2025
Budsjettet blir enstemmig vedtatt.
8. Kontingent for 2025
Kontingenten økes til 530 kroner. Kontingenten til ungdom under 20 økes til 265 kroner.
Generalforsamlingen foreslår at styret øker løssalgsprisen for Astronomi fra 125 kroner til
165 kroner.

9. Æresmedlem
Ingen nye æresmedlemmer.
10. Valg av styre, revisor og valgkomité for 2023-2024
Alle valg var enstemmige.
Styre
Leder: Erik Sundheim (ikke på valg)
Nestleder: Bjørn Ragnvald Pettersen (gjenvalgt for to år)
Styremedlem: Are Vidar Boie Hansen (gjenvalgt for to år)
Styremedlem: Henrik Erevik Riise (valgt for to år)
Styremedlem: Henning Holen (ikke på valg)
Styremedlem: Bjørn Håkon Granslo (ikke på valg)
Første varamedlem: Trygve Gerhard Hanssen (gjenvalgt for ett år)
Andre varamedlem: Roger Håkon Torvund Skår (gjenvalgt for ett år)
Tredje varamedlem: Joakim Nygård (gjenvalgt for ett år)
Revisor
Thorbjørn Løvik (gjenvalgt for ett år)

Styre til Westin-fondet
Tor Aslesen (gjenvalgt for ett år)
Erik Sundheim (gjenvalgt for ett år)
Håkon Dahle (gjenvalgt for ett år)

Valgkomitéen
Stig Corneliussen (gjenvalgt for ett år)
Tor Einar Aslesen (gjenvalgt for ett år)

 

Astronomi 2025 – nr. 1

Har du lyst til å ta fine bilder av stjernehimmelen og nordlyset? I denne utgaven får du mange gode tips om hvordan du kommer i gang med dette.

Du finner også som vanlig siste nytt fra verdensrommet, oversikt over stjernehimmelen i vinter, en historisk artikkel. I tillegg har vi startet opp med en gjennomgang av alle de lokale astronomiforeningene i Norge. Først ut er Hammerfest Astronomiforening.

Oversikt over innholdet:

  • Den første milliarden år: Observasjoner med Webb-teleskopet har vist oss nye sider av det unge universet.

  • Teleskoper på Månen? Her er noen av prosjektene som kan bli realisert.

  • Binære svarte hulls trege dans: Galaksekollisjoner fører supermassive svarte hull i bane rundt hverandre, men de bruker for lang tid på å slå seg sammen.

  • Kom i gang med astrofoto: Alt du trenger for å ta bilder av stjernehimmelen, er en mobiltelefon.

  • Jakten på nordlyset: Med litt øvelse kan du ta fine bilder av nordlyset.

  • Bli kjent med: Hammerfest Astronomiforening: Norges nordligste astronomiforening er i full akvititet.

Faste spalter

    • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
    • Barnas univers: Månen – bli kjent med vår nærmeste kosmiske nabo.

    • Historisk: Solkongen Richard Carrington utførte grundige observasjoner av solflekker og gjorde flere banebrytende oppdagelser.

    • Stjernekart: stjernehimmelen i mars.
    • Planetene: slik du kan se dem i vinter.
    • Stjernebilder: Lille bjørn og Dragen
    • Astrogalleri