Objekt i solsystemet

Astronomi nr. 1 2023

Denne gangen har vi mye spennende nytt fra universet, som vanlig. Les om de største stjernene og de største linsene som fins. I tillegg kan dere lese om teleskopet i Irland, som en gang var det største i verden, og om hvordan Krabbetåken fikk navnet sitt. Folk som er nybegynnere innen astrofotografering får også mange gode råd i dette bladet.

Oversikt over innholdet:

  • Hva stjernene er lagd av. Det er ikke slik alle først trodde.
  • Den største stjernen vi kjenner. Sola blir forsvinnende liten i forhold.
  • Som natt og dag. Forskjellen på å være dagastronom og nattastronom.
  • Et forvrengt univers. Gravitasjonslinser kan gi ny innsikt om universet.
  • Jakten på de gjemte galaksene. Norske astrofysikere vil gi oss et tredimensjonalt
    kart verden aldri har sett før.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Svarte hull
  • Historisk: The Leviathan of Parsonstown
  • Stjernekart: mars
  • Solsystemet i vår
  • Stjernebilder: Kusken
  • Astrofoto: Del 1: Enkel bildebehandling av astrofoto
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi nr 4. 2022

I denne utgaven kan du lese om den siste tidens mest spennende begivenheter i solsystemet. En romsonde har kollidert med en asteroide, og i bladet kan du lese om hvordan dette gikk. Dessuten har vi siste nytt fra Mars, der den norske georadaren RIMFAX har foretatt mange målinger. i Tillegg har vi flere spennende nyheter fra Sola. Vi har imidlertid denne gangen en artikkel om fullmånen som kanskje ikke er full selv om det ser sånn ut. Så ikke hele innholdet er avansert astrofysikk.

Oversikt over innholdet:

  • Dart har kollidert med en asteroide.
  • Curiosity er 10 år.
  • Geologien på Mars er mer kompleks enn antatt. De første dataene fra Rimfax er klare.
  • En solskinnshistorie. Det svenske solteleskopet fyller 20 år.
  • Kavliprisen i astrofysikk 2022: Bølger i Sola gir kunnskap om stjerners indre
  • Solar Orbiter ser magnetfeltet ta u-sving.
  • På avstand: Spiralgalakser forteller os hvor raskt Universet utvider seg.
  • Fullmånen er en illusjon. Fullmånen er som regel ikke helt full.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Småstein i solsystemet
  • Historisk: Den blå planeten
  • Stjernekart: desember
  • Solsystemet i vinter
  • Stjernebilder: Andromeda og Triangelet
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

NAS-konferansen 15.–16. oktober 2022

Foredragene Lørdag 15.okt:

1015 Åpning av konferansen, Leder NAS, Erik Sundheim

1015-11 Håkon Dahle: resultater fra James Webb Space Telescope

11-12 Vegard Rekaa: Hvordan kan vi engasjere de yngre? Hvem skal astronomiforeningene være for? For tragedien ligger i det at når vi snakker om “de yngre” i astronomiforeningene, så snakker vi om de under 60(!).

12-13: Lunsj + Solteleskop, visning av sola utenfor inngangen!

13-14 Gunnar Mæhlum: Norskprodusert utstyr til NASAsatellitter

14-15 Terje Fredvik: Solar Orbiter – et skråblikk på Sola fra nært hold

15-16 Titus M. Casademont: UiO The RIMFAX Ground Penetrating Radar on Perseverance – Gaining Insight to the Martian Past

16-17 Planetarievisning

19- konferansemiddag 

Søndag 16.okt. kl. 11: 

Omvisning og besøk på Oslo observatorium,  Observatoriegata 1 ved Solli plass 

Med foredrag om Christopher Hansteen med Vidar Enebakk

Komet C/2021 A1 Leonard

Erik Sundheim, amatørastronom

Kometen «C/2021 A1 Leonard» kan bli en fin komet å se visuelt utover i 2021. Tredje desember er den i nær sammenstilling med kulehopen Messier 3. Utover mot 12. desember blir den stadig sterkere! Se mot øst tidlig på morrakvisten i 5-6-7 tiden!

Komet «C/2021 A1 Leonard»
Banen til komet «C/2021 A1 Leonard», kometikonene er tidlig på morgenen. Illustrasjon Erik Sundheim

Komet Leonard ble oppdaget av Greg Leonard på Mount Lemmon Observatory i USA den 3. januar 2021.

Nylige bilder viser allerede en anstendig koma og hale. Mange spekulerer med stor entusiasme og interesse i at vi får se kometen Leonard visuelt synlig i desember.

På to uker har visuell magnitude økt fra 11,5 til 10(4.nov).

11. desember er det forventet mag. 5.

Dens koma har økt i vinkelstørrelse fra 4′ til 9′ etter å ha utviklet en sterk ytre glorie med intens grønn farge, og halen har vokst fra 5′ til 16′ i lengde.

De beste utsiktene til å se kometen Leonard i Norge vil være om morgenen(5-6-7tiden) fra nå og frem til 12. desember når den blir for lav til å observere.

12.desember er den nærmest jorden, knapt 35 millioner kilometer (0.2333908AU)

Wikipedia definerer en komet som et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometen fotografert 2021-11-28 06:00 13x60s xRVB (totalt 39 min),
kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/C/2021_A1_(Leonard)