Astronomi-bladet

Astronomi 2026 – nr. 1

I årets første utgave kan du blant annet lese om satellitten SOHO, som har gjort mer for solforskningens fremme enn mye annet. Synes du derimot at svarte hull er mer spennende enn solforskning, vil du også få behovet dekket her. I tillegg, for første gang i Astronomi, har vi en artikkel for Python-entusiaster.

Oversikt over innholdet:

  • Hva kom først: Supermassive svarte hull eller galakser? Ett av astrofysikkens store, ubesvarte spørsmål.
  • 30 år med solforskning i verdensklasse
    I 30 år har solsatellitten SOHO gjort
    banebrytende forskning på Sola og romværet,
    blant annet takket være norske solforskere.
  • Et strålende samarbeid
    Bakke- og romteleskoper slår seg sammen for
    å bedre vår forståelse av den aktive Sola.
  • Hvor er planetene?
    Du kan bestemme planetenes posisjoner og
    bevegelser ved hjelp av programmering.
 

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Observatoriet på Solli.
    Brukte astronomi til å løse viktige oppgaver på Jorda.
  • Historisk: Astronomiske frimerker – Sola
    Frimerker er små kunstverk som hver på
    sin måte kan fortelle en historie.
  • Stjernekart: Stjernehimmelen i mars.
  • Planetene: Planetenes synlighet i vår
  • Stjernebilder: Store bjørn
  • Astromiks: Bokanmeldelser og spørsmål.
  • Rapport: Dette skjer i astronomi-Norge
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder.

Astronomi 2025 – nr. 4

Hvis du lurer på hvordan det er mulig å sende opp raketter, får du svaret i denne utgaven av Astronomi. I tillegg får de en lett blanding av spennende artikler fra forskningsfronten og en (mulig) forklaring på hvorfor Månen ser større ut nær horisonten. Og mye annen interessant lesning. 

Oversikt over innholdet:

  • Ti år med gravitasjonsbølger: En helt ny måte å lære om kosmiske
    hendelser og universet på.

  • Vann i universet: Når og hvor oppsto det?

  • Astronomi vs. astrologi: Har astrologi noe for seg?

  • Hvorfor ser Månen større ut nær horisonten? Det er bare en illusjon.
  • Fototips: Med mobilen festet på en selfiestang, kandu ta brukbare bilder av nattehimmelen.
  • Opp ned i teleskop: Hvorfor blir det slik?

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Hvordan kommer raketter ut i rommet?
  • Historisk: Kosmiske nobelpriser gjennom tidene. Prisen har gått til oppdagelser av alt
    fra stjerner til hele universet.
  • Bli kjent med: Trondheim Astronomiske Forening er en aktiv forening med eget observatorium
    og medlemsblad.
  • Stjernekart: Stjernehimmelen i desember.
  • Planetene: Planetenes synlighet i vinter.
  • Stjernebilder: Kefeus (og Firfislen).
  • Astromiks: Bokanmeldelser og spørsmål.
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder.

Astronomi 2025 – nr. 3

Siste nytt fra universet langt borte, i tid og rom.

Etter spesialutgaven om Mars i forrige utgave, er vi nå tilbake til en utgave med en lett blanding. Her kan du lære om hvordan Månen ble til, problemer med standardmodellen for universet, en kosmisk ugle, og mye annet spennende.

Oversikt over innholdet:

  • Vera Rubin-observatoriet ser sitt første lys: Med verdens største digitalkamera er det duket for å lære mer enn vi noen gang har gjort om verdensrommets synlige – og usynlige – bestanddeler.

  • Standardmodellen for universet utfordres: Nye observasjoner peker mot en ny oppfatning av den mørke energiens sanne natur.

  • ESA 50 år: Den europeiske romorganisasjonen har revolusjonert Norge som romnasjon.

  • Dannelsen av solsystemet, Jorda og Månen: Sammenklumping og kollisjoner førte til
    dannelsen av planetene i solsystemet.

     

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Kosmiske gjester (om interstellare objekter)

  • Historisk: Hva er stjernene laget av? Joseph von Fraunhofer ga opphav til metoden som gir oss svaret.

  • Stjernekart: stjernehimmelen i oktober
  • Planetene: slik du kan se dem i høst.
  • Stjernebilder: Fiskene og Væren
  • Astromiks: Bokanmeldelser
  • Astrogalleri

Astronomi 2025 – nr. 2

I år er det 60 år siden den første romsonden kom til Mars. Det feirer vi med en Mars-spesial!

Denne utgaven av bladet tar for seg alt du trenger å vite om utforskningen på Mars før og nå, muligheter for å finne liv på Mars, og de siste resultatene fra Mars-forskningen. 

I tillegg kan du lese om det nye teleskopet Seestar, en rapport fra Stavanger Astronomiske Forening og alle de andre faste spaltene vi har med. 

Oversikt over innholdet

  • Mars’ historie:
    Overflaten avslører planetens fortid og har
    vist oss dens beboelige potensial.
  • Letingen etter liv på Mars:
    Hvor nærme har vi kommet å finne noe,
    og hva vil fremtiden bringe?
  • Under en annen himmel:
    Mars’ atmosfære er ekstremt tynn, men
    likevel full av fascinerende fenomener.
  • Livet på Mars:
    Om ikke mange år kan mennesket for første gang
    sette sine føtter på Mars. Hvordan vil livet på
    Mars arte seg, og hva vil det gjøre med oss?
  • En analog for Mars:
    Hvordan forstå mineralogien på Mars fra Jorda.
  • Mars-meteoritter:
    Steinene som har påvirket 60 år med Mars-utforskning.
  • To små måner:
    Phobos og lillebroren Deimos kan avsløre
    hemmelighetene til Mars og benyttes som rombaser.
  • Seestar – ditt første fototeleskop?
    Brukervennlighet, bra optikk, bærbart, ladbart
    batteri og en hyggelig pris gjør dette til en vinner.

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Mars
    Bli kjent med en av Jordas naboplaneter
    og menneskehetens neste destinasjon.
  • Historisk: Romforskning på
    Mars gjennom 60 år
    Romsonder, landingsfartøy og rovere har
    endret vårt syn på Den røde planeten.
  • Stjernekart: stjernehimmelen i august/september
  • Planetene: Solsystemet i sommer og tidlig høst
  • Stjernebilder: Herkules og Nordlige krone
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2025 – nr. 1

Har du lyst til å ta fine bilder av stjernehimmelen og nordlyset? I denne utgaven får du mange gode tips om hvordan du kommer i gang med dette.

Du finner også som vanlig siste nytt fra verdensrommet, oversikt over stjernehimmelen i vinter, en historisk artikkel. I tillegg har vi startet opp med en gjennomgang av alle de lokale astronomiforeningene i Norge. Først ut er Hammerfest Astronomiforening.

Oversikt over innholdet:

  • Den første milliarden år: Observasjoner med Webb-teleskopet har vist oss nye sider av det unge universet.

  • Teleskoper på Månen? Her er noen av prosjektene som kan bli realisert.

  • Binære svarte hulls trege dans: Galaksekollisjoner fører supermassive svarte hull i bane rundt hverandre, men de bruker for lang tid på å slå seg sammen.

  • Kom i gang med astrofoto: Alt du trenger for å ta bilder av stjernehimmelen, er en mobiltelefon.

  • Jakten på nordlyset: Med litt øvelse kan du ta fine bilder av nordlyset.

  • Bli kjent med: Hammerfest Astronomiforening: Norges nordligste astronomiforening er i full akvititet.

Faste spalter

    • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
    • Barnas univers: Månen – bli kjent med vår nærmeste kosmiske nabo.

    • Historisk: Solkongen Richard Carrington utførte grundige observasjoner av solflekker og gjorde flere banebrytende oppdagelser.

    • Stjernekart: stjernehimmelen i mars.
    • Planetene: slik du kan se dem i vinter.
    • Stjernebilder: Lille bjørn og Dragen
    • Astrogalleri

Astronomi 2024 – nr. 4

Dette nummeret er et spesialnummer om den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Er får du alt du trenger å vite om universets tidligste historie, både siste nytt fra forskningsfronten og historisk tilbakeblikk. 

I tillegg til dette har vi en artikkel om spektroskopi for amatører og de vanlige spaltene. 

Oversikt over innholdet:

  • Den kosmiske bakgrunnsstrålingen: Den viktigste oppdagelsen for vår
    forståelse av universets historie.
  • Tar tempen på universet: Slik måler vi den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
  • Å kartlegge universet i 3D: Ved hjelp av spesielle spektrallinjer kan universet kartlegges på en helt ny måte.
  • Kosmiske hindringer: For å studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen, trenger forskerne også å kartlegge all strålingen som blokkerer sikten.
  • Globalt blikk på CMB: Norge samler verden ved hjelp av tungregning og dataanalyse.
  • Spektroskopi: Enkel vitenskap for amatørastronomer.

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Ekkoet fra
    universets begynnelse
  • Historisk: Oppdagelsen av den
    kosmiske bakgrunnsstrålingen
  • Stjernekart: stjernehimmelen i desember.
  • Planetene: Solsystemet i vinter.
  • Stjernebilder: Krepsen
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2024 – nr. 3

Denne gangen har vi mer stoff enn noen gang tidligere. Vi har også for første gang en artikkel på nynorsk. Vi har en lang artikkel om kunstig intelligens i astronomien, og du kan også lese om eksoplaneter og kavliprisen. I tillegg har vi for første gang en artikkel på nynorsk, hvor du får gode tips om hvordan du kan fotografere kometer. Du kan selvfølgelig også lese om hvor du kan se etter komet Tsuchinshan-ATLAS, som kan bli et fint syn på himmelen.

Oversikt over innholdet:

  • Datamaskinene lærer seg universet: Maskinlæring blir et stadig viktigere verktøy for astrofysikere.
  • En leteaksjon av en annen verden: Kavliprisen i astrofysikk for 2024
    hedrer forskerne som har pionert studien av eksoplaneter.
  • Flaskepost til Europa: Jupiters ismåne skal endelig utforskes på nært hold.
  • Siste nytt fra Mars: De mest interessante oppdagelsene som er gjort på Mars de siste årene.
  • En fin høstkomet: En komet som ble oppdaget i fjor, kan bli ganske lyssterk i oktober.
  • Korleis ta gode bilete av kometar: Kometfotografering for deg som har litt erfaring fra før.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Eksoplaneter
  • Historisk: Forskningen ved Solobservatoriet bidro til verdensledende studier av Sola.
  • Stjernekart: oktober
  • Solsystemet i høst
  • Stjernebilder: Ørnen og Reven
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2024 – nr. 2

Astronomi nr. 2 sendes ut i siste halvdel av mai. Denne gang med fyldig artikkel om suksessen med helikopteret på Mars, i tillegg til artikler om eksotiske fenomer i Universet. Vi har også markert et par viktige hendelser i norsk astronomihistorie,  og testet teleskop fra Illustrert Vitenskap og lest barnebøker. 

Oversikt over innholdet:

  • Ville vi eksistert uten kilonovaer?

  • Høytsvevende Mars-eventyr

  • Mysteriet om ultramassive svarte hull

  • Skal jakte på gravitasjonsbølger
    fra verdensrommet

  • Proxima b: Den nærmeste eksoplaneten

  • Den første norske kometoppdagelsen Oppdaget for 85 år siden av
    amatørastronom Olaf Hassel.

  • Teleskop fra Illustrert Vitenskap: Et bra eller dårlig innmeldingstilbud?

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Sola
  • Historisk: Solobservatoriet 70 år
  • Stjernekart: august
  • Solsystemet i sommer 
  • Stjernebilder: Kefeus
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2024 – nr. 1

Astronomi nr. 1 sendes ut til medlemmene midt i februar. Nå som solflekkaktiviteten, og dermed nordlysaktiviteten, nærmer seg maksimum, har vi denne gangen flere artikler om nordlys. I tillegg har vi som vanlig flere artikler med aktuelle temaer fra Universet. Denne gangen starter vi dessuten med en slags liten artikkelserie om billigteleskop: Er det søppel eller brukbart? 

Oversikt over innholdet:

  • På sporet av det mørke universet: De første bildene fra romteleskopet Euclid viser hva vi har i vente.
  • Det kraftigste Mars-skjelvet: Skjelvet gir nytt innblikk i hva som foregår i Mars’ indre.
  • Et nytt kosmisk mysterium: Svært energirik partikkel med ukjent opphav.
  • Problemet med universets ekspansjon: Ulike målemetoder gir forskjellige svar på hvor raskt universet utvider seg.
  • Fin vårkomet: Komet 12P/Pons-Brooks kan bli synlig uten kikkert i april.
  • Heftig nordlyssesong i vente:  Aktiviteten på Sola styrer styrken og hyppigheten av nordlys, og er nå på vei mot et nytt maksimum.
  • Ta egne bilder av nordlyset: Du kan bruke mobiltelefonen eller et speilreflekskamera
  • Teleskop fra lekebutikken: Kan de brukes på stjernehimmelen?

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Det fantastiske nordlyset
  • Historisk: Der universet ble oppdaget
  • Stjernekart: mars
  • Solsystemet i vinter og vår
  • Stjernebilder: Tvillingene
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2023 – nr. 4

Astronomi nr. 4 blir sendt ut til medlemmene midt i november. Denne gangen har vi mye spennende nytt om galaksen vår og om eksotiske objekter der ute. I tillegg en spennende artikkel om antennene som har tatt i mot signalene fra alle romsondene som har blitt sendt ut i Solsystemet.  Dere får også mange gode julegavetips i denne utgaven.

Oversikt over innholdet:

  • Hvordan måle Melkeveiens masse?
  • Universets diamantfabrikker
  • En helt ny verden
  • En kommende kosmisk eksplosjon
  • En ordliste for universet
  • Strømming av astronomiske begivenheter

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Årstider i solsystemet
  • Historisk: Deep Space Network 60 år
  • Stjernekart: desember
  • Solsystemet i vinter
  • Stjernebilder: Svanen
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks