Generaldirektør i ESO dr.Tim de Zeeuw besøkte 28.oktober Institutt for teoretisk astrofysikk sammen med flere fra ledelsen i organisasjonen. Han snakket om organsisasjonen arbeid for et fullsatt auditorium på Norges ledende astronomiske forskningsinstitusjon. ESO har bygd en rekke observatorier og vært i fronten av utvikling av astronomisk instrumentering siden 1962, da organisasjonen ble stiftet. Laura Comendador Frutos og Claus Madsen fra generaldirektørens kontor deltok også i besøket.
Idag har ESO 15 medlemmer og Brasil er ventet å bli medlem i nær framtid. Norge bør derfor snart finne sin plass i dette fremragende astronomiske miljøet.
Medlemmene nå er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania. Sverige, Sveits og Storbritannia/Nord-Irland er de 15 og altså Brasil blir snart fullt medlem. Chile, som også har avstått landområdet der observatoriene ligger, har fulle medlemsrettigheter.
ESO har bygd radioteleskopsystemet ALMA på 5100 m over havet. Dette er det høyest beliggende permanent konstruksjon laget av mennsesker. Dette stedet har en luftfuktighet på 5 % og et lufttrykk som er halvparten av det vi finner ved havets overflate. Huden tørker ut og lager åpne sår ved lengre opphold her samtidig som det er vanskelig å få nok oksygen i blodet. Vann koker dessuten ved så lav temperatur at det ikke er mulig å få seg annet enn lunken kaffe eller te der oppe. Astronomene og de andre medarbeiderne bor derfor et stykke unna på 2900 meter over havet der det er mer mulig å oppholde seg i lengre tid.
Norge, som har bare halvparten så mange profesjonelle astronomer når vi sammenlikner oss med de små medlemslandene i ESO, må snart bli medlem, slik at vi ikke bare blir verdensledende i solfysikk, men også etterhvert i de fagområder som observatoriene på fjelltoppene i Chile arbeider med.
Det som gjør norsk medlemskap også viktige er byggingen av verdens største teleskop, European Extremely Large Telescope, E-ELT, som får en speildiameter på 39 meter og dermed et areal på over 1000 kvm. Dette teleskopet skal stå i en bygning som blir omtrent 100 meter i diameter eller med et gulvareal som 6 fotballbaner. Her kan norsk industri får oppdrag fram til dette gigantinstrumentet står klar i 2024.
Fjelltoppen Cerro Armazones er jenvet ut for å gi plass for det største øyet som er vent mot himmelen på Jorda, European Extremely Large Telescope, E-ELT.
Kunstnerens inntrykk av European Extremely Large Telescope (E-ELT) i bygningen sin. Den vil ha en diameter på 39 meter og er plassert på Cerro Armazones i Atacamaørkenent, 20 kilometres er fra ESOs Very Large Telescope på Cerro Paranal, som ligger i de fjerne på venstre side i bildet.(Foto: ESO)