Konferansen holdes på Radisson Blu Royal Garden hotell i Trondheim

Hedersgjest: Erik Tandberg

Fredag 9.mars

19 00 Samling i lobbyen
19 30 Avreise til Trondheim astronomiske forenings observatorium
Kle deg godt! Om det er mulig gjør vi observasjoner
Transport privatbiler (taxi kan bli ca 100 kr per person betales på stedet)
22 00(ca) Tilbake til hotellet

Lørdag 10.mars

9 00 – 10 00 Kaffe/te ved ankomst, registrering
10 00 – 10 30 Velkomst ved Norsk astronomisk selskap
Presentasjon av Trondheim Astronomiske forening og deres aktiviteter
Meteoritter og meteorer
10 30 – 11 00 Steinar Midtskogen/Norsk meteornettverk
11 00 – 11 15 Pause med servering

Les mer »Program for jubileumskonferansen 9.- 11.mars 2018

Natt til onsdag 21.februar var det innbrudd på Solobservatoriet på Harestua. Tyvene tok seg inn i Bull-huset og gikk målrettet til verks på Solobservatoriets teleskoper. Verdier for opptil kr.100.000 ble tatt og det ble i tillegg ble gjort skade på bygget ved at de brøt seg inn ytterdør og vindu. Saken er varslet politiet, som var raskt på plass onsdag ettermiddag for å sikre spor.

Teleskopene som ble tatt er:

• Skywatcher Maksutov-Cassegrain 8″ farge hvit på tripod og EQ6-montering med GOTO
• Meade LX200 12″ farge blå med GOTO-gaffelmontering
• Meade LX200 10″ farge blå med GOTO-gaffelmontering
• EQ6-montering, farge sort, av gammel årgang uten GOTO, med tracking og «joystick» til å styre teleskopet på håndkontrollen
• Refraktor 90mm uten stativ, antagelig merke Meade

Oppdatering: Tyvene brøt seg også inn i Deberitz-kuppelbygget, men snøen hindret dem i å få opp døren. Vi har hatt flaks denne gangen.

Oppdatering 2: Tyvene ble tatt et eller annet sted i Valdres. De var visstnok «kjenninger av politiet» og hadde vært på Solobs under en åpne kveld for å spane. Alt utstyret har kommet til rette.

https://www.facebook.com/events/285681648585278/

Det blir et meget interessant program som blir åpnet av tidligere Nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas. De musikalske innslagene blir med den verdensberømte komponisten og harpespilleren Ellen Bødtker som gir smakebiter på «Northern lights meed Arctic sounds» (www.harpe.no).  Representanter for Yara, Teknisk Museum og Birkelandkomiteen vil også bidra i programmet.
Programmet:

–  Bendik Rugaas ønsker velkommen
–   Harpespiller Ellen Bødtker med smakebit fra «Northern lights meed Arctic sounds»
–  Pål Brekke holder et visuelt foredrag om Birkeland og det fascinerende nordlyset
–  Bendik Rugaas i samtale med forfatteren – hva var motivasjonen for å skrive boka.
– Yara – arven etter Birkeland
– Teknisk Museum om Birkelandutstillingen
–  Harpespiller Ellen Bødtker med smakebit fra «Northern lights meed Arctic sounds»
– Mingling og  boksignering.

Program
http://litteraturhuset.no/arrangement/historien-om-kristian-birkeland/

Litt mer om boka:
https://www.narom.no/blogg/ny-bok-om-verdens-forste-romforsker-kristian-birkeland/
https://titan.uio.no/node/2571

Reklamesnutt:
https://youtu.be/KNElK3YvvxU

3 år siden forholdene var like gunstige som i år

Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.

De fleste stjerneskudd kommer fra små steiner på størrelse med sandkorn som treffer atmosfæren høyt oppe med opptil flere titalls kilometer i sekundet. De kan dermed ha en bevegelsesenergi som overgår en jernbanevogn og mye av denne energien blir avgitt som lys når den bremses opp nedover i atmosfæren. Derfor vil disse små steinene lyse opp hver gang de treffer jordatmosfæren.

For å treffe med fragmenter på jordoverflaten må de være «langsomme» dvs ca 20 km/s og gå i oppløsning mindre enn 20 km fra overflaten omtrent.

Ingen av disse «vintersvermene» har medlemmer som passer en slik mulighet så her er det flotte stjerneskudd som er verdt vår oppmerksomhet.

Svermene får sitt navn etter stjernebildet som de synes å strømme ut fra. Dette er en perspektiveffekt akkurat som billys som nærmer oss fra det fjerne i mørket synes å komme fra et punkt på horisonten. Leonidene synes å komme fra stjernebildet Løven og geminidene ut fra stjernebildet Tvillingene(Gemini).

I år inntreffer de to største «vintersvermene» mens månen er ny og himmelen derfor er mørk nok for å se mange stjerneskudd. Det er 3 år siden det var så gunstige forhold for disse to meteorsvermene.

Leonidene i november

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. I år har den sitt maksimum nær nymåne som inntreffer 18.november. Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Men måneløse netter kan gjøre at vi får se mange av dem og kanskje en og annen kraftig ildkule eller bolide. Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Geminidene i desember

 

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Den ble beskrevet først gang for 150 år siden og har størst aktivitet på 13. og 14.desember hvert år. Månen er ny 18.desember så forholdene skulle være omtrent like gode som for leonidene en måned før.
Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton og opptrer når Jorda er nærmest banen til denne asteroiden. Denne asteroiden, som ble oppdaget så sent som i 1983, beveger seg innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager. Den har vært observert med utbrudd av støv fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg og den regnes sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de gunstigste observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Det skjer etter midnatt når Løven står høyest på himmelen. Farten er om lag 35 km/s og de er ikke assosiert med direkte nedfall av meteoritter siden disse må vanligvis ha fart mindre eller lik 20 km/s.

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/geminids.html

Som en del av forberedelsene til oppskytingen av NASAs nye romteleskop våren 2019, har NASA sendt ut noen av sine ingeniører på turné verden rundt. Antallet plasser kan være begrenset. 16/10: Sarpsborg. 17/10: Oslo (trolig fulltegnet). 18/10: Trondheim. 19/10: Bodø. 20/10: Andøya.
Les mer »NASA holder foredrag i Norge om det nye James Webb-romteleskopet

84 årige Erik Tandberg mottok æresmedlemsskap i Norsk astronomisk selskap på sin  arbeidsplass i Norsk Romsenter 15.september. Erik Tandberg får æresmedlemskapet for sin innsats i over 50 år å formidle astronomi og romvitenskap til allmennheten.

Tandberg er utdannet sivilingeniør ved Stanford universitetet i USA og har tjenestegjort som offiser i Luftforsvaret. Ved siden av sitt ordinære arbeid gjennom flere tiår har han formidlet sitt brede fagfelt med sin karakteristiske nøyaktighet, innlevelse og glede! Hans samarbeid med NRKs dyktige journalist Jan P. Jansen både før og etter månelandingen i 1969 er noe alle husker som opplevde det.
For sitt arbeid har han mottatt flere priser og utmerkelser og ikke minst er han ridder av St.Olavs orden fra 2007.

Vi i Norsk astronomisk selskap ønsker ham lykke til videre!

25. februar 2018 er det 80 år siden Norsk astronomisk selskap ble opprettet av professor Svein Rosseland på Institutt for teoretisk astrofysikk, som han også var ansvarlig for å opprette i 1934.

Fredag 9. mars om kvelden håper vi på godt vær og en ekskursjon til observatoriet til Trondheim astronomiske forening som er lokal arrangør.

Vi har leid konferanselokaler på Royal Garden hotell i Trondheim  10.mars fra kl 9 00 til 17 00 for en feiring av astronomi for alle i Svein Rosselands ånd!

Det blir 7 foredrag.

Noen av foredragsholderne:

Tiago Pereira fra Institutt for teoretisk astrofysikk vil snakke om sola og solobservasjoner

 

 

 

 

Øyvind Grøn skal ta for seg Gravitasjonsbølger i rom-tiden som kommer fra svarte hull som kolliderer og som er oppdaget av LIGO i USA og som har gitt nobelprisen i fysikk for 2017 og Kavliprisen i 2016.

 

Håkon Dahle fra institutt for teoretisk astrofysikk skal holde foredrag om gravitasjonsliner som galakser og galaksehoper lager av kvasarer lengre ut i rommet og bakover i tiden.

Max Gronke ved Universitetet i California, Santa Barbara, skal snakke om kosmologi og de tidlige galakser og «reionisasjonstiden» etter Big Bang.

 

 

2 ganger 15 minutters serveringer og 1 times lunch fra kl 12 til 13 er inkludert i konferanseavgiften.

Fra 20 00 til 23 00 holder vi festmiddag på hotellet for deltakere og foredragsholdere!

Astrofotokonkurranse vil bli avholdt og vinnerene blir annonsert på festmiddagen.
Send inn dine bilder til norskastronomi@gmail.com i god tid før konferansen!

Anledning til å se på eller eventuelt kjøpe astroutsyr fra kommersielle aktører.

Vi har plass til 180 deltakere og et begrenset antall rom vil også kunne hyres til gunstig pris. Først mann til mølla osv.
Meld gjerne også din interesse på Facebook

Konferanseavgiften kr 1390

Jubileumsmiddagen om kvelden lørdag 10.mars tar vi kr 710 for i tillegg. Det dekker en 3 retters selskapsmeny og ett glass vin.

Det er spesialpris på hotellrom på Royal Garden.
De første 50 får 995 for enkeltrom og 1095 for dobbeltrom for inntil to overnattinger fra fredag 9. til søndag 11.mars.
Business Class er kr 300 ekstra pr rom pr natt om det ønskes
Hotellrom meldes til NAS og betales ved utsjekking. 

Påmelding gjøres i skjemaet under.

På søndag 11.mars håper vi på en tur til Planetariet på vitensenteret 

Det tas forbehold om tilstrekkelig deltakelse og beløpet vil da bli tilbakebetalt ved eventuell avlysing

12.august kl 20 vil svermen ha største aktivitet, men den blir dempet av alvmånen som kommer opp seinere på kvelden når svermen står høyere på himmelen. Svermen kan inneholde sterke ildkuler for den som har tålmodighet.

I august begynner nettene å bli mørkere i Sør-Norge selv om lyse netter og midnattsol holder seg lenger nordover i landet. Vi kan nå igjen forberede oss på nye astronomiske begivenheter på en stadig mørkere nattehimmel.

Les mer »Perseidesvermen 2017

Sonen med totalitet går diagonalt over det nesten firkantede landet. Flere store byer er nær eller blir truffet av den totale formørkelsessonen.

I Bergen vil den være så vidt synlig mellom 20 40 og 21 00 med 0,3 % dekning slik at det skal mye til for å kunne se den her til lands. I Oslo enda kortere og mindre dekning.

I USA går formørkelsen under navnet «The great American Eclipse» fordi det er den mest omfattende totale solformørkelsen siden den amerikanske uavhengigheten. Den er også i samme serie av formørkelser som den som krysset Europa 11.august 1999 og har dermed omtrent maksimale samme varighet som er 2 min og 40 sekunder på grensen mellom statene Kentucky og Tennesee. Der ligger også den største byen i totalitetssonen, som er countrymusikkbyen Nashville der formørkelsen vil vare i 1 min og 57 sekunder. Formørkelsen starter i Stillehavsstaten Oregon 10:19 lokal tid og avsluttes lokal tid omtrent 14 43 når skyggen av månen går ut i Atlanterhavet ved kysten av staten Sør-Carolina.

Hva kan forventes å bli sett under denne totale solformørkelsen?

Solaktiviteten som vi kan se som protuberanser(«ildtunger») over måneranden er et godt uttrykk for nivået i solaktiviteten. VI ser under at aktiviteten var mer omfattende 20.mars 2015 enn nå og antakelig også 21.aiugust. Men uansett vil det være et spektakulært fenomen som vil bli sett av mange millioner mennesker tvers over det amerikanske kontinentet.

 

 

https://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEplot/SEplot2001/SE2017Aug21T.GIF

https://www.timeanddate.com/eclipse/solar/2017-august-21