Blogg

VI ser nedslaget fra asteroiden/kometen og Jupiters måner Europa, Ganymedes og Io fra venstre utenfor planeten. Vi kan se at det er en skarpere avbilding av nedslaget enn månene som tyder på at veldig mye energi er frigitt i eksplosjonen som følger nedslaget

En amatørastronom, Gerrit Kernbauer fra Mödling i Østerrike filmet Jupiter 17.mars kl 02:18 norsk tid med sitt teleskop med 20 cm åpning og tok dette opptaket der det kan sees et liten «fontene» av gass ut fra planetens ytterkant om lag i ekvatorområdet
https://www.youtube.com/watch?v=vSfqvAEAZiQ

Denne observasjonen er nå bekreftet av en annen amatørastronom John McKeon nær Dublin i Irland med sitt 28 cm teleskop
https://www.youtube.com/watch?v=qAJI4gqX3Zg

Den største hendelse vi kjenne av dette slaget var kometen Schumacher-Levi 9 som delte seg opp og kolliderte i 21 deler med Jupiter i juli 1994.
Dette antas derfor å være en liten asteroide eller komet som slår inn i atmosfæren og lager en sjokkbølge i atmosfæren som altså kan sees mer enn 600 millioner km borte. Alle objekter som treffer Jupiter vil ha en fart av 50 til 60 km/s på grunn av Jupiters sterke gravitsjonsfelt. Planeten er om lag 140 000 km tvers over så vi ser at det kan være en flere kundre kilometer høy fontene av gass som stikker opp på kanten av planeten. Siden Jupiter har en atmosfære av i hovedsak hydrogen og helium samt ammoniakk, svoveldioksid og metan vil selv en liten asteroide på noen titalls meter lage en så stor fontene av gasser og lage et sår i atmosfæren som kan være hundrevis av kilometer bredt og ikke minst like høyt.

Den minste biten av disse påskekometen, P/2016 BA14 , er den tredje nærmeste vi kjenner til. Komet Lexell som passerte i 1770 og IRAS- Araki-Alcock fra 1983. Denne siste kometen ble oppdaget av den infrarøde romsonden InfraRed Astronomical Satellite som var første gang en komet ble oppdaget fra verdensrommet. P/2016 BA14 vil 22.mars passerer 9 ganger lenger borte enn månen og hoveddelen 252P/LINEAR som ble oppdaget i 2000 og passerer 14 ganger lenger borte enn månen dagen før, 21.mars. Denne kan bli synlig for øyet eller i det minste i en prismekikkert i siste uke av mars og begynnelsen av april for oss som bor langt nord.

I oktober 2014 hadde Komet Siding Spring et svært nært møte med planeten Mars. Like før hadde NASA satt ut MAVEN romsonden i bane rundt planeten. MAVEN er konstruert for å studere atmosfæren for blant annet å finne ut hvorfor trykket der hadde falt så mye tidlig i planetens historie. Den målte også den svake magnetosfæren og den ble skikkelig rystet av kometen som passerte 140000 km unna. Etter kometmøtet roet det seg etter en tid, men det viser at kometer også har en fjernvirkning omtrent som en kraftig solstorm når den passerer.

Vi har også observert møte mellom den oppstykkete kometen Schumacher-Levi 9 som kolliderte i 21 deler med Jupiter i juli 1994. Kometen ble oppdaget i bane rundt Jupiter og ble revet i stykker når den kom for nær planeten. Dette var første og foreløpig siste gang vi har sett en planet i bane rundt en planet. Men det er sannsynlig at noen av de små månene til kjempeplaneten er rester av kometer som ikke landet på selve planeten. Jupiter er en mye større planet enn Mars og om Jupiter hadde stått der kunne det blitt en ny kollisjon. Jorda er også en langt mindre mål enn Jupiter og har dermed også et svakere tyngdefelt rundt seg.

Vi kjenner til et geologisk lag avsatt for mer enn 440 millioner år siden da det er usedvanlig mange meteorittfragmenter funnet i like gamle bergarter både i Sverige og i Kina. Dette kan ha vært en liten komet i bane rundt jorda for deretter å bli revet i stykker av tyngdefeltet. Det er lite sannsynlig at det var en meteoritt som lagde et krater siden meteoritten da fordamper og ikke gir noen ekstra spredning meteorittstein av betydning.

Bane og synlighet for komet LINEAR

Du får det som medlem og hos Narvesen

På generalforsamling 2016 er leder, to styremedlemmer og to varamedlemmer på valg. Foredrag av Hans Aspenberg med siste nytt om Deberitzobservatoriet vårt på Harestua vil innlede møtet kl 17 45!

Vi søker gamle og nye interesserte medlemmer som vil delta på generalforsamlingen som holdes på Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern  24.mai kl 1830 i Auditoriet, Svein Rosselands hus (kart), Sem Sælands vei 13, 0371 OSLO.

Selskapet har 2000 medlemmer, men vi trenger nye! Meld deg inn og delta på Generalforsamlingen om du ikke allerede er medlem og bidra med nye impulser for arbeidet for utbredelse av kjennskapet til astronomi i Norge!

En asteroide på om lag 30 meter i diameter passerer jorda 5.mars 17 000 km fra overflaten. Den kan kun sees i teleskop av noen størrelse. Asteroiden er av Apollogruppen som har baner som krysser jordas forholdsvis ofte. Et nært møte mellom asteroiden og jorda vil også finne sted 28.september i 2017, men framtidige observasjoner med påfølgende beregninger må gjøres for å si nøyaktig hvor nære det blir.

Den lille asteroiden 2013 TX68 passerer muligens så nærme som 17000 km over Jordas overflate. Asteroiden kommer dermed godt innenfor banen for tv-satellitter og til og med innenfor banen til GPS-satellitter. Jordas diameter er 12800 km.  Denne lille asteroiden har en fart på 13 km/s når den passerer nær jorda. Det vil si at den bruker om lag 17 minutter på å passere over jordkloden. Sjansen for treff er av NASA beregnet til 4 milliarddeler så her blir neppe noen fulltreffer. I masse er 2013 TX68 10 ganger den som traff Tsjellabinsk 15.februar 2013 som ødela tusenvis av vinduer tre minutter etter at en voldsom ildkule ble observert i tallrike kameraer. Men den nye asteroiden 2013 TX68 ble oppdaget i oktober i 2013 så den kommer ikke så overraskende som den i Tsjellabinsk som plutselig kom inn med morgensola i ryggen.

Man kan gjøre seg noen tanker om hvor utrolig lange og forbausende korte tidsspenn som gjelder for voldsomme hendelser i solsystemet. Jorda beveger seg med 30 km/s gjennom verdensrommet i sin bane rundt sola og vil derfor bruke litt over 7 minutter på å gå sin egen diameter. Det vil si at en asteroide må treffe innenfor omtrent dette tidsspennet eller noe mer om det skal bli treff avhengig av retning og fart. Dette gjaldt også for den som var med å utrydde dinosaurene for 65 millioner år siden. 100 millioner år før hadde den kollidert med et annet objekt mellom Mars og Jupiter, men den hadde antakelig mindre enn 20 minutter på å treffe jorda. Om den hadde kommet en halv time tidligere eller seinere så ville livet på jorda fått et annet forløp.

Denne asteroiden var 12 km i diameter og kom inn i atmosfæren med om lag 20 km/s Selve krateret som er minst 150 km i diameter og 1,5 km dypt og ble dannet på mindre enn 15 minutter. Mange tusen kubikkilometer masse ble slynget ut av dette krateret som i dag er begravet på flere kilometers dyp.

Østhimmelen omtrent kl 22 mandag 14. desember Stjerneskuddsvermen Geminidene synes å strømme ut fra stjernebildet Tvillingene (Gemini), som vi ser omtrent midt på bildet

Stjerneskuddsvermen som topper seg i mellom 14-15. desember kommer fra den gåtefulle asteroiden Phaeton

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Men den har størst aktivitet rundt 14 til 15. desember. Radianten eller utstrålingspunktet i Tvillingene kommer opp kl 19-20 og fra da av kan man prøve å se lyssporene fra stjerneskuddsvermen. Følg med spesielt etter midnatt natt til mandag 14. desember og mandags kveld og videre utover natten. Natt til 15.desember kan bli den mest intense.
Det er nymåne 11. desember så månen vil være under horisonten hele natten og derfor skulle et mørkt observasjonsted være ideelt for å observere denne svermen i år. Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton. Geminidene har vært kjent i lange tider men Phaeton ble oppdaget så sent som i 1983. Den beveger seg i en avlang bane innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager eller omtrent 1 år og 5 måneder. Den har vært observert med utbrudd av støv og gass fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg. Den regnes derfor sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de mest gunstige observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Farten på romsteinene i Geminidene om lag 35 km/s. Dette er for raskt til at vi skal få nedfall siden de nesten alltid brenner opp høyt oppe i atmosfæren.

Hvis du har lyst til å fotografere dette fenomenet så anbefaler vi en vidvinkel, 24mm eller videre på fullformat. Sett kameraet på ISO 800 eller 1600, og prøv 30 s eksponering eller lengre ved f/2.8 med kameraet rettet mot det generelle området rundt Tvillingene. Hvis 30 sekunder blir for lyse pga lys himmelbakgrunn, kan du prøve kortere eksponeringer, men ikke gå ned på ISO dersom du vil fange noen bolider! Så er det bare å ta så mange eksponeringer du klarer. Etterpå er det bare å legge sammen bildene med i PS e.l. Bruk gjerne monteringen din for å følge himmelen, hvis ikke blir stjernene ovale på alt over en 10-15 sekunder på denne brennvidden. Post gjerne resultatet her.

Det er ikke så ofte det kommer astronomirelaterte bøker på norsk, men her er årets julepresang av Jostein Riiser Kristiansen:

“Bak det mektige, synlige universet som hvelver seg over oss om natten skjuler det seg noe annet og mye større. De fleste astronomer i dag tror at 95 prosent av innholdet i universet er usynlig. Alt vi kan se rundt oss i det daglige og på alle de vakre bildene fra Hubble-teleskopet, utgjør trolig bare fem prosent av det som finnes der ute. Resten er mørk materie og mørk energi – en del av virkeligheten som vi bare så vidt har begynt å forstå. Hva er disse mørke, usynlige substansene for noe? Og hvordan kan vi være så sikre på at de finnes?”

Hvis du vil vite mer, kjøp boken!

Komet Catalina (C/2013 US10) tatt av Michael Jäger i Østerrike

Komet Catalina ble oppdaget for 2 år siden, 31.oktober 2013. Den kommer fra de fjerne  deler av solsystemet der millioner av små isklumper danner den såkalte Oort-skyen. Kometen, som er på sin første tur til de indre deler av solsystemet, kom nærmest sola 15.november 2015. Den var da 123 millioner km fra Sola. Kometen beveger seg slik at den blir synlig over horisonten hos oss om morgenene fra 25.november. Julaften passerer den fra Vekten til Bjørnevokteren. Nyttårsaften passerer den Arcturus den sterkeste stjernen i Bjørnevokteren. Arcturus er også den lyssterkeste stjernen på nordlige himmelhalvkule.

7.januar er den nærmest jorda, 107 millioner kilometer fra oss.

17.januar beveger den seg inn i Storebjørn i nærheten av Karlsvogna og det er antatt at den blir usynlig for øyet, men den kan følges med små teleskop ennå i noen uker etter det.

Fra venstre Bengt Tangen, Ragnar Aas, Tore Engen, Gitte Steine og Tom Ovastrøm. Foto Hans K. Aspenberg

For en stund siden fikk vi beskjed om å rydde opp etter at vi i fjor kappet vi ned en mengde trær for å få god horisont rundt Deberitz-teleskopet. Noen timers innsats med motorsag, tømmersaks og sterke rygger var alt som skulle til for å dele opp stokkene i håndterbare stykker og dra disse frem til veien. Hvis noen har behov for et par favner ved er det bare å komme opp hente.

Generaldirektør i ESO dr.Tim de Zeeuw  besøkte 28.oktober Institutt for teoretisk astrofysikk sammen med flere fra ledelsen i organisasjonen.  Han snakket om organsisasjonen arbeid for et fullsatt auditorium på Norges ledende astronomiske forskningsinstitusjon. ESO har bygd en rekke observatorier og vært i fronten av utvikling av astronomisk instrumentering siden 1962, da organisasjonen ble stiftet. Laura Comendador Frutos og Claus Madsen fra generaldirektørens kontor deltok også i besøket.

Idag har ESO 15 medlemmer og Brasil er ventet å bli medlem i nær framtid. Norge bør derfor snart finne sin plass i dette fremragende astronomiske miljøet.

Medlemmene nå er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania. Sverige, Sveits og Storbritannia/Nord-Irland er de 15 og altså Brasil blir snart fullt medlem. Chile, som også har avstått landområdet der observatoriene ligger, har fulle medlemsrettigheter.

Les mer »Norge snart medlem av European Southern Observatory(ESO)?