oktober 2015

Generaldirektør i ESO dr.Tim de Zeeuw  besøkte 28.oktober Institutt for teoretisk astrofysikk sammen med flere fra ledelsen i organisasjonen.  Han snakket om organsisasjonen arbeid for et fullsatt auditorium på Norges ledende astronomiske forskningsinstitusjon. ESO har bygd en rekke observatorier og vært i fronten av utvikling av astronomisk instrumentering siden 1962, da organisasjonen ble stiftet. Laura Comendador Frutos og Claus Madsen fra generaldirektørens kontor deltok også i besøket.

Idag har ESO 15 medlemmer og Brasil er ventet å bli medlem i nær framtid. Norge bør derfor snart finne sin plass i dette fremragende astronomiske miljøet.

Medlemmene nå er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania. Sverige, Sveits og Storbritannia/Nord-Irland er de 15 og altså Brasil blir snart fullt medlem. Chile, som også har avstått landområdet der observatoriene ligger, har fulle medlemsrettigheter.

Les mer »Norge snart medlem av European Southern Observatory(ESO)?

En rakettdel forventes å treffe Jorda 13. november fra en elliptisk, høy jordbane . Det byr på en sjelden mulighet til å observere hvordan et slikt objekt faller inn i atmo­sfæren.

Mens objektet 2015 TB145 vil passere vår planet på god avstand 31. oktober, regner vi med at rakettdelen vil treffe. Slike inntrengninger i atmosfæren gir romfarts­teknikerne en god mulighet til å observere hvordan et objekt av relativt kjent sammen­setning oppfører seg i atmosfæren.

Det spesielle med inntreng­ningen i november er at rakett­biten kommer fra en svært fjern bane.

Les mer »ESA forbereder seg på å observere treff

Den 31. oktober (også kjent som Halloween for de av oss som har småfolk i huset) vil en asteroide med katalognavnet 2015 TB145 passere 1,3 måneavstander fra Jorda, det vil si ca en halv million kilometer. Asteroiden har en diameter på et sted mellom 280 og 620 meter og beveger seg med en hastighet på 126 000 km/t relativt til Jorda.

2015 TB145 ble oppdaget for bare to uker siden med teleskopet Pan-STARRS  (Panoramic Survey Telescope & Rapid Response System) på Hawaii, og ifølge NASA skyldes den sene oppdagelsen en avlang og skrå bane som gjør at den tilbringer relativt kort tid i vårt nabolag. De første tabloidoppslagene som kobler asteroiden med Halloween har allerede dukket opp, men det er altså ingen grunn til frykt.

Banen til Halloween-asteroiden er mørkeblå, Merkur er brun, Venus grå,
Jorda lyseblå og Mars rød. Her ses det hvor skrå og avlang banen er.

Selv om 2015 TB145 er klassifisert som en jordnær Apollo-asteroide og den er antagelig minst tusen ganger massiv enn Tsjeljabinsk-meteoren, som nær ødela en russisk storby 15. februar 2013, er klaringen romslig så det holder og det er intet ved banen som tyder på at den vil bli en fare i fremtiden. Bare en helt vanlig dag i vårt kosmiske nabolag, mao.

For amatørastronomer kan asteroiden være et interessant mål, da den vil ha en størrelsesklasse på 10 på passasjedagen og derfor vil være synlig i stjernebildet Orion gjennom ganske vanlige amatørteleskop. Tidspunktet for minste distanse fra Jorda er ca 18.30 norsk tid.

Romsonden Cassini, som har gått i bane rundt Saturn siden 2004, og som siden den gang har levert en imponerende lang liste av interessante forskningsresultater (inklusive den første myklandingen på månen Titan med romsonden Huygens), er i disse dager i ferd med å utforske månen Enceladus nærmere. Som animasjonen nedenfor viser, har sonden nylig passert Enceladus’ nordpol.

Bildene fra denne første av i alt tre passasjer (den siste skjer i desember i år) legges fortløpende ut på Jet Propulsion Laboratorys sider, der man blant annet kan finne perler som det nedenstående bildet. Det er tatt for noen dager siden og viser nedslagskratre nær Enceladus nordpol, sammen med sprekkdannelse i overflaten som ser ut til å bekrefte at månen er geologisk aktiv.

Enceladus hører til den interessante kategorien av måner i Solsystemet (der den mest kjente er Jupiter-månen Europa) som antas å ha et mange kilometer tykt lag av vann under en isdekket overflate. Dette støttes også av utbrudd av stråler av gass og partikler fra Enceladus’ overflate. En av Cassinis månepassasjer vil ta sonden forbi Enceladus’ sydpol, som er betydelig varmere enn månen forøvrig og er utgangspunktet for mange av utbruddene.