2014

Vi har blitt tildelt 80.000 fra Sparebankstiftelsen DnB til Deberitzteleskopet

  • Ukategorisert

10830471_821238911248086_3946507618852610382_oPå onsdag kom det en hyggelig epost fra Sparebankstiftelsen DnB. Vi er tildelt 80.000 – åtti tusen blanke norske kroner – for å kunne kjøpe inn CCD-kamera, filterhjul, filtre og tilhørende herligheter til Deberitsteleskopet. De skriver:

Gratulerer med 80.000,- kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB! Her følger gavebrevet som avtalt. Nå håper vi at dere deler den gode nyheten i sosiale medier. Om du følger lenken under kan du fortelle alle på Facebook om tildelingen – bruk gjerne @sparebankstiftelsendnb når dere skriver om oss!

Da er vi virkelig et godt stykke på vei økonomisk for å kunne gjennomføre alle ledd i planene for dette teleskopet! Ta gjerne en kikk på nettsidene til Sparebankstiftelsen DnB for å se hva slags prosjekter de støtter.

ESO: Revolusjonerende ALMA-bilde viser hvordan planeter blir til

  • Ukategorisert
Foto: ESO

Foto: ESO

Dette er det skarpeste bildet ALMA noensinne har tatt – faktisk er skarpheten bedre enn det Romteleskopet Hubble vanligvis kan oppnå i synlig lys. På bildet ser vi den protoplanetariske skiven som omgir den unge stjernen HL Tauri i stjernebildet Tyren. De nye ALMA-observasjonene avdekker strukturer man aldri har sett tidligere. De mørke regionene kan endog indikere posisjonene til planeter som er i ferd med å dannes i skiven.

Meteorsvermer i november og desember

  • Ukategorisert
Leonidene svermen fra 1833

Leonidene svermen fra 1833(fra Wikipedia)

Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.

Les mer »Meteorsvermer i november og desember

Deberitz-teleskopet – status per 27. oktober

  • Ukategorisert
Montering ...

Alle foto: Hans K. Aspenberg

I august skrev jeg at “kuppelbygget kommer midt i september”. Det skjedde ikke. Leveransen kom ikke før tirsdag 21. oktober. I løpet av helgen som akkurat er over ble kuppelbygget montert på en kombinert observasjons- og dugnads-tur. Alt i alt var 14 med, og alle bidrog til at bygget kom opp. Noe særlig mer fikk vi ikke tid til denne helga, men allerede neste helg vil teleskopet bli brakt opp til Solobservatoriet og prøvemontert for å finne ut hvordan den permanente søylen skal utføres.

Les mer »Deberitz-teleskopet – status per 27. oktober

Solflekk synlig for det blotte øye!

  • Ukategorisert

Solflekk synlig for det blotte øye!

(Men bruk bare godkjente solformørkelsebriller)

Denne solflekken kan sees med det blotte øye i dag. Solflekker er områder på soloverflaten som har levere temperatur enn området rundt. Temperaturen på overflaten er ca 5500 grader Celcius, men flekkene er om lag 1500 grader lavere. Gjennom flekkene går magnetiske kraftlinjer som strekker seg oppover i solatmosfæren og varmer den opp istedet. Med en periode på ca 11 år skifter magnetisk nord og sørpol retning slik at den etter ca 22 år er tilbake med samme ordning av de magnetiske poler. Den flekken vi nå ser er den største på 24 år. I de siste årene er magnetfeltet svekket på sola og forskerne har vært litt nervøse for at flekkene skal forsvinne helt, men ennå er det tydelige kan den sparke godt fra seg med en flekk som er større enn planeten Jupiter!

hmi1898  Bruk alltid solformørkelsesbriller mot Sola!

Himmelkalenderen 2015

  • Ukategorisert

HimmelkalenderenHimmelkalenderen utgis nå for tiende år på rad (og for andre år på eget forlag). I anledning jubileet har forfatteren blant annet gått til anskaffelse av flere og bedre stjernekart og planetkart (totalt 10 stykker), oppdatert diverse tabeller og fått inkludert de potensielt beste meteorsvermene i ukeskalenderen. Trykk- og papirkvalitet er dessuten enda bedre enn før.

Les mer på forfatterens egne hjemmesider. Signerte eksemplarer kan også kjøpes der. Bokhandlere fører ikke lenger boka. En smakebit på hva vinterhimmelen 2014–2015 har å by på for amatørastronomen, finnes her.

Siste: Da har kuppelbygget ankommet Solobservatoriet

  • Ukategorisert
20141021_125433

Foto: Vegard Lundby Rekaa

Da har Schenker gjordt sitt – så er det bare opp til oss å gjøre vårt til helgen!

Hele forsendelsen er på 2.900 kg og må nok flyttes i deler opp til monterings-stedet ved radiobrakka.

Edit: Forsendelsen var potensielt på 2.900 kg – men viste seg å veie snaue 200…

Hvor stor er egentlig Rosettas komet?

  • Ukategorisert
Illustrasjon: Michel @quark1972 Comet 67P Churyumov-Gerasimenko to scale with downtown Los Angeles

Illustrasjon: Michel @quark1972 Comet 67P Churyumov-Gerasimenko i samme skala som Los Angeles sentrum

Komet 67P/Churyumov-Gerasimenko er omtrent 4 km lang. Det virker ikke stort, en avstand man fint kan rusle på mindre enn en time. Men hvis du ser på bildet overfor, så ser ting ganske annerledes ut hvis man sammenlikner med kjente størrelser, f.eks. med de sentrale områdene av Los Angeles. Så selv om dette ikke akkurat er en Dino-killer, så er den allikevel diger. Les mer her.

ESA: Rosetta fremme ved målet – kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko

  • Ukategorisert
Komet 67P/Churyumov–Gerasimenko

Komet 67P/Churyumov–Gerasimenko sett fra Rosetta 3. august

Den 6. august nådde romsonden Rosetta endelig frem til målet kometen 67P / Churyumov–Gerasimenko etter en reise på over 10 år. Rosetta og kometen befinner seg nå omtrent 405 millioner kilometer fra Jorden, omtrent halvveis mellom banene til Jupiter og Mars. Kometen følger en elliptisk bane som i løpet av 6.5 år fører den til et godt stykke utenfor Jupiter til området mellom Jorda og Mars når den er nærmest sola. Rosetta vil følge kometkjernen det neste året og observere hva som skjer når kometen runder sola. Reisen ut til kometen har ikke akkurat vært uten “omveier”. Siden oppskytingen i 2004 har sonden hatt tre nærpasseringer av Jorda, samt en av Mars for å korrigere banen og for å få nok hastighet til å kunne møte kometen. Underveis har det også vært nærpasseringer av astroidene Šteins og Lutetia. Som direktøren for ESA,  Jean-Jacques Dordain, sa det, “… etter ti år, fem måneder og fire dager, fem ganger rundt sola, og 6.4 milliarder kilometer, har jeg den store glede av å kunne annonsere at vi er fremme.”

Bildene som allerede er offentliggjort viser at vi går en spennende tid i møte. Følg med på ESAs nettsider.

 

Deberitz-teleskopet – status per 18. august

  • Ukategorisert
Fundamentet til Deberitz-teleskopet

Fundamentet til Deberitz-teleskopet

Erik Sundheim og undertegnede var oppe på Solobservatoriet sist torsdag og ryddet opp etter dugnaden 18. juli. Fundamentet ser fremdeles bunnsolid ut (skulle bare mangle med betong rett på mor Norges mest solide grunnfjell) og nå er omgivelsene dekket til med overskudds-masse og deler av den gamle torva. Etterhvert kommer alt til å vokse til slik at sårene etter byggingen forsvinner. Bua som skal bli kontrollrom vil bli ryddet på neste dugnad, en eller annen gang i begynnelsen av september. Det Belgiske forskningsteamet som brukte bua til atmosfæriske undersøkelser har gitt oss tillatelse til å pakke alt pent ned slik at vi kan komme inn med kabler og utstyr. Alt i alt så er vi klare til å motta kuppelbygget som kommer midt i september. Vi gleder oss!

I mellomtiden teller kasserer Steinar inntekter med et stadig større smil om munnen. Vi er nå oppe i 94.000, dvs. vi har gått over det opprinnelige budsjettet som var på 90.000. Salg av folkeaksjer utgjør hele 79.500 noe som er en helt utrolig respons. En stor takk til alle som har bidratt! Selve beviset, “folkeaksjen” er under utarbeidelse og vil bli sendt ut til alle i løpet av kort tid.

Vi trenger fremdeles midler hvis all funksjonalitet skal på plass. Et CCD-kamera av rimelig kvalitet er ikke helt gratis… Kanskje det finnes noen der ute som leser dette og som har er kamera til overs? Ta i såfall kontakt med undertegnede.

Folkeaksjer à kr 1000.- kan fremdeles kjøpes ved å innbetale til NAS konto 9365.10.70994. Merk innbetalingen Deberitz-teleskopet.

Som eier av folkeaksjer får du mest heder og ære for å ha bidratt til et av NAS’ største prosjekter gjennom tidene. Du får også navnet på en messingplakett som skal monteres på teleskop-bygget samt et flott aksjebrev som kan henges på veggen. Aksjonærer vil ogå få prioritert tilgang til observatoriet når det blir operativt. Overskydende midler vil gå til et driftsfond.