Meteorsvermer i november og desember

  • Ukategorisert
Leonidene svermen fra 1833

Leonidene svermen fra 1833(fra Wikipedia)

Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.

Svermene får sitt navn etter stjernebildet som de synes å strømme ut fra. Dette er en perspektiveffekt akkurat som billys som nærmer oss fra det fjerne i mørket synes å komme fra et punkt på horisonten.

Leonidene i november

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. I år har den sitt maksimum nær nymåne som inntreffer fredag 14.november. Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den være svak med maksimum 15 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men flotte er de å se på selv om de blir få i år.

Geminidene i desember

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Men den har størst aktivitet på 13. og 14.desember. Månen er da oppe fra midnatt og til morgen og den er inne i sin siste uke før den blir full. Beste tiden skulle her i Norge være da å se før midnatt. Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton. Denne asteroiden, som ble oppdaget så sent som i 1983, beveger seg innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager. Den har vært observert med utbrudd av støv fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg og den regnes sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de gunstigste observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Farten er om lag 35 km/s og de er ikke assosiert med direkte nedfall av meteoritter siden disse har fart mindre eller lik 20 km/s.