Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center
Ved hjelp av romteleskopet Hubble er det observert tegn til 200 km høye fontener på Europa. Det gir håp om at det vil være mulig å studere områder på Europa med overflatevann, slik at man slipper å bore gjennom kilometertykk is.
Astronomi nr. 5-2016.
Årets femte utgave av vårt medlemsblad Astronomi er i trykken. Denne gang ser vi på de nære ting: Proxima Centauri, jordlignende planeter og kollisjoner med asteroider og kometer. Og selvsagt finner du også mye om galakser og univers.
Foto og montasje: Tor E Aslesen
Norsk astronomisk selskap, stiftet 25.februar 1938, gir ut et tidsskrift som etter vår mening og lesernes mening holder en høy standard og som de leser med stor glede. Gjennom hele historien til selskapet har det vist seg at i de perioder vi utgir trykte medier så har vi en trofast medlemskare. I perioden 1938-55 og etter «nystarten»
i 1968 viste dette seg. På begynnelsen av 90 tallet tok det seg ekstra opp da stensilbladet Amatørastronomen ble til tidsskriftet Astronomi gjennom det dyktige arbeidet til redaktørene vi har hatt siden den gang. Rundt 2005 begynte medlemsstallene å falle fra over 3300 til de i dag er under 2000. Vi tror ikke det skyldes dårligere kvalitet på bladet, men at vi opplever som mange andre at trykte medier blir stadig mindre lest og at dette markedet er sterkt endret etter årtusenskiftet. En viktig grunn kan være at yngre lesere ikke kommer til siden de har for vane å motta informasjonen de interesserer seg for over nettet som for dem ofte er uten kostnad. Engelskkunnskapene er i dag kanskje bedre enn noensinne blant unge og også derfor er behovet for norskspråklig tidsskrift mindre enn før.
Stiftelsesprotokoll fra 25.februar 1938
For NAS er dette en utfordring som vi ønsker å bringe ut til medlemmer og interesserte. Det er ingenting som tyder på at interessen for astronomi og tilgrensende områder er synkende. Tvert imot. Men hvordan kan NAS ta opp de nye medievaner? På det nå fredede Solobservatoriet Harestua nord for Oslo har vi satt i gang og snart fullført et observatorium som vi håper skal komme flest mulig interesserte til del. Dette finansierte vi med salg av «folkeaksjer» a 1000 kr og Sparebankfondet. Dette arbeidet utfører vi også i samarbeid med Tycho Brahe instituttet på Solobservatoriet. Vi ønsker også å få i stand en astronomikonferanse ved selskapets 80 års jubileum i 2018 slik vi hadde det i Tromsø i 2013. Vi har også fått i stand et samarbeid med Naturhistorisk museum og Norsk meteornettverk som går videre. Her er det som kjent etablert et automatisert kameranettverk som vi årene framover vil være med å bygge ut og bruke i vår formidling av de kosmiske mysterier.
I tida framover vil styret gjennomføre en undersøkelse av medlemmenes og andre interessertes ønske om hva Norsk astronomisk selskap skal bli til i framtida for å få formidlet astronomi til allmennheten med en god økonomisk ryggrad for å få gjort denne jobben!
Hva er din mening om framtida for NAS og astronomiformidling i Norge?
Europa foto:NASA
Planeten Jupiter har 4 store måner i bane rundt seg. Innerst finner vi Io og utenfor Ganymedes og Callisto. Måne nr 2, Europa som bruker om lag 3,5 døgn på en runde rundt planeten, som har 10 ganger større diameter enn jorda, 120000 km, har lenge vært kjent for sin oppprukne og unge overflate med få nedslagskratre. Det er antatt at det er mye vann under isoverflaten. Mer vann enn det fins på jorda faktisk. Naboen innenfor, Io, har en veldig aktiv overflate. Den er uten kratre og kun aktive vulkaner som spyr ut store mengder svovel i ulike kjemiske former. Årsaken er at Jupiter drar månens indre fram og tilbake med tilsvarende frigivelse av friksjonsvarme. Omtrent som når du gnir hendene dine fram og tilbake. Inne i Europa er det også mye varmeutvikling av samme årsak men her er det litt kjøligere slik at saltholdig vann og isskorpe med horisontale bevegelser er dominerende.
Nylig har romteleskopet Hubble antakelig gjort fjernmåling av gassen som strømmer ut i sprekker fra månenes overflate. Det er dette som er tipset for hva NASA i kveld 26.september skal pressemelde. Slike pressemeldinger kommer bare når det er gjort gjennombrudd i organisasjonens romforskning.