2016

Astronomi nr. 6/2016

  • Ukategorisert
Astronomi nr. 6/2016.

Astronomi nr. 6/2016.

I årets siste utgave av vårt medlemsblad Astronomi kan du lese om den europeiske satellitten Gaia, som kartlegger Melkeveien med større presisjon enn noen sinne, om en stjerne som skyter ut plasmaballer store som planeter, om at det kanskje finnes vann på Solsystemets største metallasteroide, og mye annet.

Les mer »Astronomi nr. 6/2016

Fontener på Jupiters måne Europa

  • Ukategorisert
Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center

Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center

Ved hjelp av romteleskopet Hubble er det observert tegn til 200 km høye fontener på Europa. Det gir håp om at det vil være mulig å studere områder på Europa med overflatevann, slik at man slipper å bore gjennom kilometertykk is.

Les mer »Fontener på Jupiters måne Europa

Astronomi nr. 5/2016 er i trykken

  • Ukategorisert
Astronomi nr. 5-2016.

Astronomi nr. 5-2016.

Årets femte utgave av vårt medlemsblad Astronomi er i trykken. Denne gang ser vi på de nære ting: Proxima Centauri, jordlignende planeter og kollisjoner med asteroider og kometer. Og selvsagt finner du også mye om galakser og univers.

Les mer »Astronomi nr. 5/2016 er i trykken

Hva blir framtida for Norsk astronomisk selskap?

  • Ukategorisert
nassolaformork

Foto og montasje: Tor E Aslesen

Norsk astronomisk selskap, stiftet 25.februar 1938,  gir ut et tidsskrift som etter vår mening og lesernes mening holder en høy standard og som de leser med stor glede. Gjennom hele historien til selskapet har det vist seg at i de perioder vi utgir trykte medier så har vi en trofast medlemskare. I perioden 1938-55 og etter “nystarten”
i 1968 viste dette seg. På begynnelsen av 90 tallet tok det seg ekstra opp da stensilbladet Amatørastronomen ble til tidsskriftet Astronomi gjennom det dyktige arbeidet til redaktørene vi har hatt siden den gang. Rundt 2005 begynte medlemsstallene å falle fra over 3300 til de i dag er under 2000. Vi tror ikke det skyldes dårligere kvalitet på bladet, men at vi opplever som mange andre at trykte medier blir stadig mindre lest og at dette markedet er sterkt endret etter årtusenskiftet. En viktig grunn kan være at yngre lesere ikke kommer til siden de har for vane å motta informasjonen de interesserer seg for over nettet som for dem ofte er uten kostnad. Engelskkunnskapene er i dag kanskje bedre enn noensinne blant unge og også derfor er behovet for norskspråklig tidsskrift mindre enn før.

stifterne-av-nas2

Stiftelsesprotokoll fra 25.februar 1938

For NAS er dette en utfordring som vi ønsker å bringe ut til medlemmer og interesserte. Det er ingenting som tyder på at interessen for astronomi og tilgrensende områder er synkende. Tvert imot. Men hvordan kan NAS ta opp de nye medievaner? På det nå fredede Solobservatoriet Harestua nord for Oslo har vi satt i gang og snart fullført et observatorium som vi håper skal komme flest mulig interesserte til del. Dette finansierte vi med salg av «folkeaksjer» a 1000 kr og Sparebankfondet. Dette arbeidet utfører vi også i samarbeid med Tycho Brahe instituttet på Solobservatoriet. Vi ønsker også å få i stand en astronomikonferanse ved selskapets 80 års jubileum i 2018 slik vi hadde det i Tromsø i 2013. Vi har også fått i stand et samarbeid med Naturhistorisk museum og Norsk meteornettverk som går videre. Her er det som kjent etablert et automatisert kameranettverk som vi årene framover vil være med å bygge ut og bruke i vår formidling av de kosmiske mysterier.

I tida framover vil styret gjennomføre en undersøkelse av medlemmenes og andre interessertes ønske om hva Norsk astronomisk selskap skal bli til i framtida for å få formidlet astronomi til allmennheten med en god økonomisk ryggrad for å få gjort denne jobben!

Hva er din mening om framtida for NAS og astronomiformidling i Norge?

Hva har NASA funnet på Jupitermånen Europa?

  • Ukategorisert
m15-077a

Europa foto:NASA

Planeten Jupiter har 4 store måner i bane rundt seg. Innerst finner vi Io og utenfor Ganymedes og Callisto. Måne nr 2, Europa som bruker om lag 3,5 døgn på en runde rundt planeten, som har 10 ganger større diameter enn jorda, 120000 km, har lenge vært kjent for sin oppprukne og unge overflate med få nedslagskratre. Det er antatt at det er mye vann under isoverflaten. Mer vann enn det fins på jorda faktisk. Naboen innenfor, Io, har en veldig aktiv overflate. Den er uten kratre og kun aktive vulkaner som spyr ut store mengder svovel i ulike kjemiske former. Årsaken er at Jupiter drar månens indre fram og tilbake med tilsvarende frigivelse av friksjonsvarme. Omtrent som når du gnir hendene dine fram og tilbake. Inne i Europa er det også mye varmeutvikling av samme årsak men her er det litt kjøligere slik at saltholdig vann og isskorpe med horisontale bevegelser er dominerende.

Nylig har romteleskopet Hubble antakelig gjort fjernmåling av gassen som strømmer ut i sprekker fra månenes overflate. Det er dette som er tipset for hva NASA i kveld 26.september skal pressemelde. Slike pressemeldinger kommer bare når det er gjort gjennombrudd i organisasjonens romforskning.

Perseidesvermen og Den Internasjonale romstasjon på augusthimmelen 2016

  • Ukategorisert

I august begynner nettene å bli mørkere i Sør-Norge selv om lyse netter og midnattsol perseideneholder seg lenger nordover i landet. Vi kan nå igjen forberede oss på nye astronomiske begivenheter på en stadig mørkere nattehimmel.

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et punkt langt borte.

Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten. Månen er halv på den tiden og går ned rundt midnatt så det skulle gi gode muligheter for å se den kraftigste svermen av denne typen siden 2009. Norsk meteornettverk har allerede observert en perseide 31.juli så det kan tyde på en sverm kraftigere enn vanlig. (http://norskmeteornettverk.no/meteor/20160731/005323/) Perseidene er raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. De kan derfor gi korte og lyssterke stjerneskudd.Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år, men har ikke vært noen stor suksess her oppe i nord siden den kommer på slutten av de lyse nordiske netter og i år også sammen med en fullmåne som i tillegg er noe sterkere og større enn vanlig. Stjernene som er synlige om natten for tiden er bare de aller sterkeste og det er få perseider som er så sterke som disse stjernene i det hele tatt.

orbit

Ildkula som Norsk meteornettverk observerte 31.juli hadde Swift-Tuttles bane rundt sola og var derfor en tidlig perseide!

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.

Internasjonale romstasjonen

Mens vi venter på at perseidesvermen skal ta seg opp kan vi se den internasjonale romstasjonen(ISS) bevege seg over sørhimmelen fra vest til øst i løpet av et par minutter. Den beveger seg med 7 km/s i 350 kilometers høyde over jordoverflaten. På østsiden av himmelen vil den forsvinne fordi den beveger seg inn i jordskyggen. Sola befinner seg da under horisonten i nordvest. Lysstyrken er som en sterk planet omtrent som Jupiter, men sitt parat når den kommer for det er fort over. Etter 8.august er det en stund til neste gang! Tidene under gjelder for Oslo.

ISS fra Oslo

Internasjonale romstasjon lyser som en sterk planet

Internasjonale romstasjon lyser som en sterk planet Foto:Tor E Aslesen

 

 

PM betyr at begivenheten finner sted etter kl 12 og AM etter kl 24
https://spotthestation.nasa.gov/sightings/view.cfm?country=Norway&region=None&city=Oslo#.V6BQefxkjIW

JUNO kom fram til Jupiter natt til 5.juli og snart kan du og jeg ta bilder av kjempeplaneten fra den!

  • Ukategorisert
juno

JUNO og Jupiter

Jupiter har til alle tider spilt en viktig rolle i menneskenes utforsking av nattehimmelen og fikk tidlig navn i mange kulturer etter hovedguden i mytologiene. Den bruker 12 år på å gå rundt himmelkulen og brukte etter gamle skikker ett år i hvert stjernebilde i dyrekretsen.

I moderne tid var Jupiter ett av de første objekter som ble studert med teleskop og den første vi vet som nedtegnet det han så var Galileo Gallilei i 1610. Han fant også at de 4 lyspunktene rundt planeten som var måner i bane rundt planeten. Seinere i det samme århundret oppdaget astronomene båndene av skyer på planeten og den store røde flekken som har vært å se der siden. Antakelig er den svært mye eldre enn dette selv om det er observert endringer fra tid til annen i den.

Jupiter har et volum som er 1000 ganger større enn Jordas men har en masse som bare er litt mer enn 300 ganger større. Det betyr at Jupiter kubikkmeter for kubikkmeter bare er en tredjedel av jordas tetthet. Jupiter er antakelig den første planeten som ble dannet i solsystemet og som derfor fikk den største massen som var å samle opp. De andre planetene, kometene og asteroidene kan alle sammen få plass til massen sin inne i Jupiter og derfor må den ha tatt godt for seg den gang solsystemet ble dannet for om lag 4,6 milliarder år siden. Den har derfor en sammensetning av gasser som likner svært på den opprinnelige sammensetningen av gassen som sola også ble dannet av. Jupiter har mer hydrogen og mindre helium enn sola og det skyldes at mye av solas hydrogen er omdannet til helium i tiden som er gått siden de to skilte lag. Jupiter kan dermed også sees på som en stjerne som aldri fikk i gang omdanningen av hydrogen til helium. Den er faktisk ennå i den fasen da den trekker seg sammen og frigjør varme på det vis slik sola var før den begynte å lyse på sitt vanlige vis. Sola sluttet med denne sammentrekningen da fusjonsprosessene fra hydrogen til helium startet og derfor ser vi altså på en stjerne før den ble en sol! Dette gjør det ekstra interessant for astronomene med JUNO som skal studere Jupiters indre på en måte som aldri er gjort før.

Les mer »JUNO kom fram til Jupiter natt til 5.juli og snart kan du og jeg ta bilder av kjempeplaneten fra den!

Merkurpassasje 9.mai 2016

  • Ukategorisert
Merkur på solskiva 9.mai

Merkur på solskiva 9.mai (Fra Stellarium)

SE ALDRI DIREKTE PÅ SOLA GJENNOM TELESKOP ELLER MED UBESKYTTETE ØYNE

Merkur er den innerste planeten i solsystemet. Den har en diameter på nesten 5000 km og raser av gårde med omtrent 48 km i sekundet i sin bane rundt sola som svinger mellom 46 og 69 millioner km fra sola.
Mellom kl 13 10 og 20 44 norsk tid vil Merkurs lille skive bevege seg over solskiva som vist på illustrasjonen fra Stellarium. 16 57 er Merkur nærmest sentrum av solskiva. For å observere passasjen kreves det et teleskop og gode atmosfæreforhold. Du kan ikke se Merkur med solformørkelsesbriller. Til det er planeten for liten på solskiva. Passasjen er synlig i hele Norge, i Vest-Europa og på Svalbard. Det er den lengste siden passasjen på samme dato i 1970. Merkurpassasjer inntreffer i mai eller november, men ikke hvert år. Den neste inntreffer 11.november 2019. Først i mai 2095 vil det være en passasje som varer lengre.

Neste passasje av planeten Venus over solskiva, som vi hadde i 2012, inntreffer om 101 år i 11.desember 2117 og vil ikke bli sett i Norge. Først i 2247, 11.juni det året, vil vi få se hele forløpet av en slik passasje i Norge.

Sola har noen få svake flekker som vil være omtrent så store som Merkur ser ut på solskiva

Sola har noen få svake flekker som vil være omtrent så store som Merkur ser ut på solskiva

Merkur er nærmere sola og har derfor oftere passasjer over solskiva enn det Venus har.

Sola er 32 grader over horisonten både når planeten kommer til syne på skiva og når den forsvinner. Midt i passasjen står derfor sola høyest på himmelen med 45 grader. Gunstigere enn dette kan vi ikke få det og værmeldingene for Oslo og resten av landet og Svalbard ser ut til å gi muligheter for alle å få et glimt av den lille «muselorten» på solskiva.