Månen

Astronomi 2025 – nr. 3

Siste nytt fra universet langt borte, i tid og rom.

Etter spesialutgaven om Mars i forrige utgave, er vi nå tilbake til en utgave med en lett blanding. Her kan du lære om hvordan Månen ble til, problemer med standardmodellen for universet, en kosmisk ugle, og mye annet spennende.

Oversikt over innholdet:

  • Vera Rubin-observatoriet ser sitt første lys: Med verdens største digitalkamera er det duket for å lære mer enn vi noen gang har gjort om verdensrommets synlige – og usynlige – bestanddeler.

  • Standardmodellen for universet utfordres: Nye observasjoner peker mot en ny oppfatning av den mørke energiens sanne natur.

  • ESA 50 år: Den europeiske romorganisasjonen har revolusjonert Norge som romnasjon.

  • Dannelsen av solsystemet, Jorda og Månen: Sammenklumping og kollisjoner førte til
    dannelsen av planetene i solsystemet.

     

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Kosmiske gjester (om interstellare objekter)

  • Historisk: Hva er stjernene laget av? Joseph von Fraunhofer ga opphav til metoden som gir oss svaret.

  • Stjernekart: stjernehimmelen i oktober
  • Planetene: slik du kan se dem i høst.
  • Stjernebilder: Fiskene og Væren
  • Astromiks: Bokanmeldelser
  • Astrogalleri

Måneformørkelse 7. september

Rød formørkelse: Månen blir noen ganger ganske rød under en måneformørkelse. Dette skyldes at lyset vi ser har passert gjennom atmosfæren vår på vei til Månen. Det samme fenomenet gjør at solnedgangen også kan være ganske rød.
Foto: Wikipedia

En måneformørkelse oppstår når Månen kommer inn i skyggen til Jorda. Når Månen forsvinner fullstendig inn i skyggen, kalles det en total måneformørkelse. Når Månen bare delvis blir skyggelagt, kalles det en partiell måneformørkelse.

En måneformørkelse vil være synlig fra overalt på Jorda hvor Månen befinner seg over horisonten.
Månen blir aldri helt mørk under en måneformørkelse. Dette skyldes at lyset fra Sola brytes i Jordas atmosfære og dette lyset treffer Månen. Fargen kan være grårød eller dyp rød, avhengig av forholdene i Jordas atmosfære på tidspunktet.

Denne formørkelsen vil være synlig fra hele Norge (unntatt Svalbard), men Månen er ikke over horisonten når formørkelsen starter. Månen står opp kl. 19:58 (Oslo), kl. 20:06 (Trondheim) og kl. 19:50 (Tromsø).

Formørkelsen er maksimal kl. 20:11 og den totale fasen er slutt kl. 20:52. Hele formørkelsen er over kl. 22:55.
Månen står lavt i øst mens den er formørket, så det er viktig med god horisont mot øst. I Oslo står Månen ca seks grader over horisonten når den totale fasen slutter.

Astronomi 2025 – nr. 1

Har du lyst til å ta fine bilder av stjernehimmelen og nordlyset? I denne utgaven får du mange gode tips om hvordan du kommer i gang med dette.

Du finner også som vanlig siste nytt fra verdensrommet, oversikt over stjernehimmelen i vinter, en historisk artikkel. I tillegg har vi startet opp med en gjennomgang av alle de lokale astronomiforeningene i Norge. Først ut er Hammerfest Astronomiforening.

Oversikt over innholdet:

  • Den første milliarden år: Observasjoner med Webb-teleskopet har vist oss nye sider av det unge universet.

  • Teleskoper på Månen? Her er noen av prosjektene som kan bli realisert.

  • Binære svarte hulls trege dans: Galaksekollisjoner fører supermassive svarte hull i bane rundt hverandre, men de bruker for lang tid på å slå seg sammen.

  • Kom i gang med astrofoto: Alt du trenger for å ta bilder av stjernehimmelen, er en mobiltelefon.

  • Jakten på nordlyset: Med litt øvelse kan du ta fine bilder av nordlyset.

  • Bli kjent med: Hammerfest Astronomiforening: Norges nordligste astronomiforening er i full akvititet.

Faste spalter

    • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
    • Barnas univers: Månen – bli kjent med vår nærmeste kosmiske nabo.

    • Historisk: Solkongen Richard Carrington utførte grundige observasjoner av solflekker og gjorde flere banebrytende oppdagelser.

    • Stjernekart: stjernehimmelen i mars.
    • Planetene: slik du kan se dem i vinter.
    • Stjernebilder: Lille bjørn og Dragen
    • Astrogalleri

Astronomi 2022 – nr. 4

I denne utgaven kan du lese om den siste tidens mest spennende begivenheter i solsystemet. En romsonde har kollidert med en asteroide, og i bladet kan du lese om hvordan dette gikk. Dessuten har vi siste nytt fra Mars, der den norske georadaren RIMFAX har foretatt mange målinger. i Tillegg har vi flere spennende nyheter fra Sola. Vi har imidlertid denne gangen en artikkel om fullmånen som kanskje ikke er full selv om det ser sånn ut. Så ikke hele innholdet er avansert astrofysikk.

Oversikt over innholdet:

  • Dart har kollidert med en asteroide.
  • Curiosity er 10 år.
  • Geologien på Mars er mer kompleks enn antatt. De første dataene fra Rimfax er klare.
  • En solskinnshistorie. Det svenske solteleskopet fyller 20 år.
  • Kavliprisen i astrofysikk 2022: Bølger i Sola gir kunnskap om stjerners indre
  • Solar Orbiter ser magnetfeltet ta u-sving.
  • På avstand: Spiralgalakser forteller os hvor raskt Universet utvider seg.
  • Fullmånen er en illusjon. Fullmånen er som regel ikke helt full.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Småstein i solsystemet
  • Historisk: Den blå planeten
  • Stjernekart: desember
  • Solsystemet i vinter
  • Stjernebilder: Andromeda og Triangelet
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2021 – nr. 3

I Astronomi denne gangen kan du lese spennende artikler om Universets barndom og om utforskningen av Solsystemet. Dessuten har vi nok en artikkel om en pionér fra astronomiens historie, John Goodricke. I tillegg har vi nå startet med en artikkelserie som henvender seg til dere som har tenkt å kjøpe teleskop. 

Meld deg inn i Norsk Astronomisk Selskap her. Da får du Astronomi nr. 3 og 4 i postkassa for 250 kroner.

Her er en oversikt over innholdet:

  • På sporet av de første stjernene. En spesiell type supernova kan gi ny kunnskap om det tidlige universet.
  • Født sånn eller blitt sånn? Hvorfor er Venus så forskjellig fra Jorda?
  • Astronomi til folket! Mye astronomi i Store norske leksikon
  • Skjedde inflasjonsfasen? Svaret kan ligge i gravitasjonsbølger fra big bang.
  • Finnes det stjerner av antimaterie? 14 kandidater kan gi svar på hvor mange antimateriestjerner som kan eksistere i universet.
  • Astronomi fra Månen. På Månen slipper man mange av problemene med å observere fra Jorda.
  • Hvilket teleskop skal du kjøpe? Første del i en artikkelserie om teleskop
  • Historisk: John Goodricke, som observerte lysstyrkevariasjoner hos Algol.
DAVINCI+ Bilde: NASA

Faste spalter:

  • Astronytt: Nyheter fra verdensrommet.
  • Stjernebilde: Pegasus
  • Stjernehimmelen september til november
  • Rapport
  • Astromiks
  • Astrogalleri

Neste nummer: 

Astronomi nr. 4 kommer i slutten av november. Det blir et temanummer om Melkeveien.