komet

Astronomi 2024 – nr. 3

Denne gangen har vi mer stoff enn noen gang tidligere. Vi har også for første gang en artikkel på nynorsk. Vi har en lang artikkel om kunstig intelligens i astronomien, og du kan også lese om eksoplaneter og kavliprisen. I tillegg har vi for første gang en artikkel på nynorsk, hvor du får gode tips om hvordan du kan fotografere kometer. Du kan selvfølgelig også lese om hvor du kan se etter komet Tsuchinshan-ATLAS, som kan bli et fint syn på himmelen.

Oversikt over innholdet:

  • Datamaskinene lærer seg universet: Maskinlæring blir et stadig viktigere verktøy for astrofysikere.
  • En leteaksjon av en annen verden: Kavliprisen i astrofysikk for 2024
    hedrer forskerne som har pionert studien av eksoplaneter.
  • Flaskepost til Europa: Jupiters ismåne skal endelig utforskes på nært hold.
  • Siste nytt fra Mars: De mest interessante oppdagelsene som er gjort på Mars de siste årene.
  • En fin høstkomet: En komet som ble oppdaget i fjor, kan bli ganske lyssterk i oktober.
  • Korleis ta gode bilete av kometar: Kometfotografering for deg som har litt erfaring fra før.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Eksoplaneter
  • Historisk: Forskningen ved Solobservatoriet bidro til verdensledende studier av Sola.
  • Stjernekart: oktober
  • Solsystemet i høst
  • Stjernebilder: Ørnen og Reven
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2024 – nr. 2

Astronomi nr. 2 sendes ut i siste halvdel av mai. Denne gang med fyldig artikkel om suksessen med helikopteret på Mars, i tillegg til artikler om eksotiske fenomer i Universet. Vi har også markert et par viktige hendelser i norsk astronomihistorie,  og testet teleskop fra Illustrert Vitenskap og lest barnebøker. 

Oversikt over innholdet:

  • Ville vi eksistert uten kilonovaer?

  • Høytsvevende Mars-eventyr

  • Mysteriet om ultramassive svarte hull

  • Skal jakte på gravitasjonsbølger
    fra verdensrommet

  • Proxima b: Den nærmeste eksoplaneten

  • Den første norske kometoppdagelsen Oppdaget for 85 år siden av
    amatørastronom Olaf Hassel.

  • Teleskop fra Illustrert Vitenskap: Et bra eller dårlig innmeldingstilbud?

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Sola
  • Historisk: Solobservatoriet 70 år
  • Stjernekart: august
  • Solsystemet i sommer 
  • Stjernebilder: Kefeus
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2024 – nr. 1

Astronomi nr. 1 sendes ut til medlemmene midt i februar. Nå som solflekkaktiviteten, og dermed nordlysaktiviteten, nærmer seg maksimum, har vi denne gangen flere artikler om nordlys. I tillegg har vi som vanlig flere artikler med aktuelle temaer fra Universet. Denne gangen starter vi dessuten med en slags liten artikkelserie om billigteleskop: Er det søppel eller brukbart? 

Oversikt over innholdet:

  • På sporet av det mørke universet: De første bildene fra romteleskopet Euclid viser hva vi har i vente.
  • Det kraftigste Mars-skjelvet: Skjelvet gir nytt innblikk i hva som foregår i Mars’ indre.
  • Et nytt kosmisk mysterium: Svært energirik partikkel med ukjent opphav.
  • Problemet med universets ekspansjon: Ulike målemetoder gir forskjellige svar på hvor raskt universet utvider seg.
  • Fin vårkomet: Komet 12P/Pons-Brooks kan bli synlig uten kikkert i april.
  • Heftig nordlyssesong i vente:  Aktiviteten på Sola styrer styrken og hyppigheten av nordlys, og er nå på vei mot et nytt maksimum.
  • Ta egne bilder av nordlyset: Du kan bruke mobiltelefonen eller et speilreflekskamera
  • Teleskop fra lekebutikken: Kan de brukes på stjernehimmelen?

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Det fantastiske nordlyset
  • Historisk: Der universet ble oppdaget
  • Stjernekart: mars
  • Solsystemet i vinter og vår
  • Stjernebilder: Tvillingene
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi nr. 1 – 2023

Denne gangen har vi mye spennende nytt fra universet, som vanlig. Les om de største stjernene og de største linsene som fins. I tillegg kan dere lese om teleskopet i Irland, som en gang var det største i verden, og om hvordan Krabbetåken fikk navnet sitt. Folk som er nybegynnere innen astrofotografering får også mange gode råd i dette bladet.

Oversikt over innholdet:

  • Hva stjernene er lagd av. Det er ikke slik alle først trodde.
  • Den største stjernen vi kjenner. Sola blir forsvinnende liten i forhold.
  • Som natt og dag. Forskjellen på å være dagastronom og nattastronom.
  • Et forvrengt univers. Gravitasjonslinser kan gi ny innsikt om universet.
  • Jakten på de gjemte galaksene. Norske astrofysikere vil gi oss et tredimensjonalt
    kart verden aldri har sett før.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Svarte hull
  • Historisk: The Leviathan of Parsonstown
  • Stjernekart: mars
  • Solsystemet i vår
  • Stjernebilder: Kusken
  • Astrofoto: Del 1: Enkel bildebehandling av astrofoto
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Komet C/2021 A1 Leonard

Erik Sundheim, amatørastronom

Kometen «C/2021 A1 Leonard» kan bli en fin komet å se visuelt utover i 2021. Tredje desember er den i nær sammenstilling med kulehopen Messier 3. Utover mot 12. desember blir den stadig sterkere! Se mot øst tidlig på morrakvisten i 5-6-7 tiden!

Komet «C/2021 A1 Leonard»
Banen til komet «C/2021 A1 Leonard», kometikonene er tidlig på morgenen. Illustrasjon Erik Sundheim

Komet Leonard ble oppdaget av Greg Leonard på Mount Lemmon Observatory i USA den 3. januar 2021.

Nylige bilder viser allerede en anstendig koma og hale. Mange spekulerer med stor entusiasme og interesse i at vi får se kometen Leonard visuelt synlig i desember.

På to uker har visuell magnitude økt fra 11,5 til 10(4.nov).

11. desember er det forventet mag. 5.

Dens koma har økt i vinkelstørrelse fra 4′ til 9′ etter å ha utviklet en sterk ytre glorie med intens grønn farge, og halen har vokst fra 5′ til 16′ i lengde.

De beste utsiktene til å se kometen Leonard i Norge vil være om morgenen(5-6-7tiden) fra nå og frem til 12. desember når den blir for lav til å observere.

12.desember er den nærmest jorden, knapt 35 millioner kilometer (0.2333908AU)

Wikipedia definerer en komet som et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometen fotografert 2021-11-28 06:00 13x60s xRVB (totalt 39 min),
kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/C/2021_A1_(Leonard)