galakser

Astronomi 2026 – nr. 1

I årets første utgave kan du blant annet lese om satellitten SOHO, som har gjort mer for solforskningens fremme enn mye annet. Synes du derimot at svarte hull er mer spennende enn solforskning, vil du også få behovet dekket her. I tillegg, for første gang i Astronomi, har vi en artikkel for Python-entusiaster.

Oversikt over innholdet:

  • Hva kom først: Supermassive svarte hull eller galakser? Ett av astrofysikkens store, ubesvarte spørsmål.
  • 30 år med solforskning i verdensklasse
    I 30 år har solsatellitten SOHO gjort
    banebrytende forskning på Sola og romværet,
    blant annet takket være norske solforskere.
  • Et strålende samarbeid
    Bakke- og romteleskoper slår seg sammen for
    å bedre vår forståelse av den aktive Sola.
  • Hvor er planetene?
    Du kan bestemme planetenes posisjoner og
    bevegelser ved hjelp av programmering.
 

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Observatoriet på Solli.
    Brukte astronomi til å løse viktige oppgaver på Jorda.
  • Historisk: Astronomiske frimerker – Sola
    Frimerker er små kunstverk som hver på
    sin måte kan fortelle en historie.
  • Stjernekart: Stjernehimmelen i mars.
  • Planetene: Planetenes synlighet i vår
  • Stjernebilder: Store bjørn
  • Astromiks: Bokanmeldelser og spørsmål.
  • Rapport: Dette skjer i astronomi-Norge
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder.

Astronomi 2024 – nr. 4

Dette nummeret er et spesialnummer om den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Er får du alt du trenger å vite om universets tidligste historie, både siste nytt fra forskningsfronten og historisk tilbakeblikk. 

I tillegg til dette har vi en artikkel om spektroskopi for amatører og de vanlige spaltene. 

Oversikt over innholdet:

  • Den kosmiske bakgrunnsstrålingen: Den viktigste oppdagelsen for vår
    forståelse av universets historie.
  • Tar tempen på universet: Slik måler vi den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
  • Å kartlegge universet i 3D: Ved hjelp av spesielle spektrallinjer kan universet kartlegges på en helt ny måte.
  • Kosmiske hindringer: For å studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen, trenger forskerne også å kartlegge all strålingen som blokkerer sikten.
  • Globalt blikk på CMB: Norge samler verden ved hjelp av tungregning og dataanalyse.
  • Spektroskopi: Enkel vitenskap for amatørastronomer.

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Ekkoet fra
    universets begynnelse
  • Historisk: Oppdagelsen av den
    kosmiske bakgrunnsstrålingen
  • Stjernekart: stjernehimmelen i desember.
  • Planetene: Solsystemet i vinter.
  • Stjernebilder: Krepsen
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi nr. 1 – 2023

Denne gangen har vi mye spennende nytt fra universet, som vanlig. Les om de største stjernene og de største linsene som fins. I tillegg kan dere lese om teleskopet i Irland, som en gang var det største i verden, og om hvordan Krabbetåken fikk navnet sitt. Folk som er nybegynnere innen astrofotografering får også mange gode råd i dette bladet.

Oversikt over innholdet:

  • Hva stjernene er lagd av. Det er ikke slik alle først trodde.
  • Den største stjernen vi kjenner. Sola blir forsvinnende liten i forhold.
  • Som natt og dag. Forskjellen på å være dagastronom og nattastronom.
  • Et forvrengt univers. Gravitasjonslinser kan gi ny innsikt om universet.
  • Jakten på de gjemte galaksene. Norske astrofysikere vil gi oss et tredimensjonalt
    kart verden aldri har sett før.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Svarte hull
  • Historisk: The Leviathan of Parsonstown
  • Stjernekart: mars
  • Solsystemet i vår
  • Stjernebilder: Kusken
  • Astrofoto: Del 1: Enkel bildebehandling av astrofoto
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks