astrofoto

Astronomi 2025 – nr. 4

Hvis du lurer på hvordan det er mulig å sende opp raketter, får du svaret i denne utgaven av Astronomi. I tillegg får de en lett blanding av spennende artikler fra forskningsfronten og en (mulig) forklaring på hvorfor Månen ser større ut nær horisonten. Og mye annen interessant lesning. 

Oversikt over innholdet:

  • Ti år med gravitasjonsbølger: En helt ny måte å lære om kosmiske
    hendelser og universet på.

  • Vann i universet: Når og hvor oppsto det?

  • Astronomi vs. astrologi: Har astrologi noe for seg?

  • Hvorfor ser Månen større ut nær horisonten? Det er bare en illusjon.
  • Fototips: Med mobilen festet på en selfiestang, kandu ta brukbare bilder av nattehimmelen.
  • Opp ned i teleskop: Hvorfor blir det slik?

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Hvordan kommer raketter ut i rommet?
  • Historisk: Kosmiske nobelpriser gjennom tidene. Prisen har gått til oppdagelser av alt
    fra stjerner til hele universet.
  • Bli kjent med: Trondheim Astronomiske Forening er en aktiv forening med eget observatorium
    og medlemsblad.
  • Stjernekart: Stjernehimmelen i desember.
  • Planetene: Planetenes synlighet i vinter.
  • Stjernebilder: Kefeus (og Firfislen).
  • Astromiks: Bokanmeldelser og spørsmål.
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder.

Astronomi 2025 – nr. 2

I år er det 60 år siden den første romsonden kom til Mars. Det feirer vi med en Mars-spesial!

Denne utgaven av bladet tar for seg alt du trenger å vite om utforskningen på Mars før og nå, muligheter for å finne liv på Mars, og de siste resultatene fra Mars-forskningen. 

I tillegg kan du lese om det nye teleskopet Seestar, en rapport fra Stavanger Astronomiske Forening og alle de andre faste spaltene vi har med. 

Oversikt over innholdet

  • Mars’ historie:
    Overflaten avslører planetens fortid og har
    vist oss dens beboelige potensial.
  • Letingen etter liv på Mars:
    Hvor nærme har vi kommet å finne noe,
    og hva vil fremtiden bringe?
  • Under en annen himmel:
    Mars’ atmosfære er ekstremt tynn, men
    likevel full av fascinerende fenomener.
  • Livet på Mars:
    Om ikke mange år kan mennesket for første gang
    sette sine føtter på Mars. Hvordan vil livet på
    Mars arte seg, og hva vil det gjøre med oss?
  • En analog for Mars:
    Hvordan forstå mineralogien på Mars fra Jorda.
  • Mars-meteoritter:
    Steinene som har påvirket 60 år med Mars-utforskning.
  • To små måner:
    Phobos og lillebroren Deimos kan avsløre
    hemmelighetene til Mars og benyttes som rombaser.
  • Seestar – ditt første fototeleskop?
    Brukervennlighet, bra optikk, bærbart, ladbart
    batteri og en hyggelig pris gjør dette til en vinner.

Faste spalter

  • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
  • Barnas univers: Mars
    Bli kjent med en av Jordas naboplaneter
    og menneskehetens neste destinasjon.
  • Historisk: Romforskning på
    Mars gjennom 60 år
    Romsonder, landingsfartøy og rovere har
    endret vårt syn på Den røde planeten.
  • Stjernekart: stjernehimmelen i august/september
  • Planetene: Solsystemet i sommer og tidlig høst
  • Stjernebilder: Herkules og Nordlige krone
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi 2025 – nr. 1

Har du lyst til å ta fine bilder av stjernehimmelen og nordlyset? I denne utgaven får du mange gode tips om hvordan du kommer i gang med dette.

Du finner også som vanlig siste nytt fra verdensrommet, oversikt over stjernehimmelen i vinter, en historisk artikkel. I tillegg har vi startet opp med en gjennomgang av alle de lokale astronomiforeningene i Norge. Først ut er Hammerfest Astronomiforening.

Oversikt over innholdet:

  • Den første milliarden år: Observasjoner med Webb-teleskopet har vist oss nye sider av det unge universet.

  • Teleskoper på Månen? Her er noen av prosjektene som kan bli realisert.

  • Binære svarte hulls trege dans: Galaksekollisjoner fører supermassive svarte hull i bane rundt hverandre, men de bruker for lang tid på å slå seg sammen.

  • Kom i gang med astrofoto: Alt du trenger for å ta bilder av stjernehimmelen, er en mobiltelefon.

  • Jakten på nordlyset: Med litt øvelse kan du ta fine bilder av nordlyset.

  • Bli kjent med: Hammerfest Astronomiforening: Norges nordligste astronomiforening er i full akvititet.

Faste spalter

    • Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet.
    • Barnas univers: Månen – bli kjent med vår nærmeste kosmiske nabo.

    • Historisk: Solkongen Richard Carrington utførte grundige observasjoner av solflekker og gjorde flere banebrytende oppdagelser.

    • Stjernekart: stjernehimmelen i mars.
    • Planetene: slik du kan se dem i vinter.
    • Stjernebilder: Lille bjørn og Dragen
    • Astrogalleri

Astronomi 2023 – nr. 2

Alle skal nå ha fått Astronomi nr. 2. Denne gangen har vi mange spennende nyheter fra Solsystemet. I tillegg har vi ny layout på sidene med Kalender og oversikt over planetene, så vi håper det blir bedre og mer oversiktlig nå. I tillegg har vi de faste spaltene med blant annet artikkel om stjernebildet Kassiopeia, og artikkel om astronomi i den islamske gullalderen.

Oversikt over innholdet:

  • Skal utforske Jupiters ismåner. JUICE ble skutt opp i april.
  • Jupiters nye måner. Det oppdages stadig nye måner i Solsystemet.
  • Nordlys i solsystemet. Gult og livsfarlig nordlys i nabolaget.
  • Hva skjer i en nova.
  • Jakten på de gjemte galaksene. Norske astrofysikere vil gi oss et tredimensjonalt
    kart verden aldri har sett før.
  • Astrofoto: Del 2: Enkel bildebehandling av astrofoto
  • Hjelp Gaia med å analysere data. Du kan hjelpe til med å klassifisere variable lyskilder
  • Observert. Flere bilder av kometen E3 (ZTF)

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Fargelegg universet!
  • Historisk: Astronomi og astrologi i den islamske gullalderen
  • Stjernekart: august
  • Solsystemet i sommer
  • Stjernebilder: Kassiopeia
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi nr. 1 – 2023

Denne gangen har vi mye spennende nytt fra universet, som vanlig. Les om de største stjernene og de største linsene som fins. I tillegg kan dere lese om teleskopet i Irland, som en gang var det største i verden, og om hvordan Krabbetåken fikk navnet sitt. Folk som er nybegynnere innen astrofotografering får også mange gode råd i dette bladet.

Oversikt over innholdet:

  • Hva stjernene er lagd av. Det er ikke slik alle først trodde.
  • Den største stjernen vi kjenner. Sola blir forsvinnende liten i forhold.
  • Som natt og dag. Forskjellen på å være dagastronom og nattastronom.
  • Et forvrengt univers. Gravitasjonslinser kan gi ny innsikt om universet.
  • Jakten på de gjemte galaksene. Norske astrofysikere vil gi oss et tredimensjonalt
    kart verden aldri har sett før.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Svarte hull
  • Historisk: The Leviathan of Parsonstown
  • Stjernekart: mars
  • Solsystemet i vår
  • Stjernebilder: Kusken
  • Astrofoto: Del 1: Enkel bildebehandling av astrofoto
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Komet C/2021 A1 Leonard

Erik Sundheim, amatørastronom

Kometen «C/2021 A1 Leonard» kan bli en fin komet å se visuelt utover i 2021. Tredje desember er den i nær sammenstilling med kulehopen Messier 3. Utover mot 12. desember blir den stadig sterkere! Se mot øst tidlig på morrakvisten i 5-6-7 tiden!

Komet «C/2021 A1 Leonard»
Banen til komet «C/2021 A1 Leonard», kometikonene er tidlig på morgenen. Illustrasjon Erik Sundheim

Komet Leonard ble oppdaget av Greg Leonard på Mount Lemmon Observatory i USA den 3. januar 2021.

Nylige bilder viser allerede en anstendig koma og hale. Mange spekulerer med stor entusiasme og interesse i at vi får se kometen Leonard visuelt synlig i desember.

På to uker har visuell magnitude økt fra 11,5 til 10(4.nov).

11. desember er det forventet mag. 5.

Dens koma har økt i vinkelstørrelse fra 4′ til 9′ etter å ha utviklet en sterk ytre glorie med intens grønn farge, og halen har vokst fra 5′ til 16′ i lengde.

De beste utsiktene til å se kometen Leonard i Norge vil være om morgenen(5-6-7tiden) fra nå og frem til 12. desember når den blir for lav til å observere.

12.desember er den nærmest jorden, knapt 35 millioner kilometer (0.2333908AU)

Wikipedia definerer en komet som et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometen fotografert 2021-11-28 06:00 13x60s xRVB (totalt 39 min),
kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/C/2021_A1_(Leonard)

Astronomi 2021 – nr. 1

I bladet kan du blant annet lese om den norske radaren RIMFAX som lander på Mars 18. februar, norsk forskning på bakgrunnsstrålingen, astrofoto på lavbudsjett og avstandsbestemmelser i Universet. Fra og med dette nummeret har vi også flere nye spalter.

Bladet er nå i salg i Narvesen. Du kan også melde deg inn her for å abonnere på bladet. Medlemmer har også tilgang til digitalutgaven her.

Her er en oversikt over innholdet:

  • Norge på full fart til Mars. En norsk radar er med på Mars Perseverance, som lander på Mars 18. februar.
  • Proxima Centauri: Utbrudd på Proxima Centauri kan hindre liv i å utvikle seg på planeter i bane rundt den.
  • Norske astrofysikere i verdenseliten. Les om hvordan man analyserer data fra Planck-satellitten.
  • Gravøl for Arecibo. Det som en gang var verdens største teleskop ble ødelagt.
  • Den kosmiske avstandsstigen. Hvordan regner man ut avstander i Universet?
  • Ny metode for å måle avstander i Universet.
  • Den fjerneste galaksen.
  • Krise i kosmologien? Beregninger av Hubble-konstanter stemmer ikke overens.
  • Den fjerneste galaksen ble til bare 400 millioner år etter big bang.
  • Astronomi 50 år. Astronomi-bladet har vært utgitt i 50 år med forskjellige navn og utseende.
  • Astrofoto på lavbudsjett. Lær å ta bilde med astrotracker.
Lær enkel astrofotografering. Foto: Magnar Fjørtoft

Faste spalter:

  • Ny spalte: Astromiks
  • Stjernebilde: Orion
  • Stjernehimmelen fra februar til mai
  • Astronytt
  • Rapport
  • Astrogalleri

Neste nummer:

Nr. 2 kommer i mai. Det blir et temanummer om Sola.