Blogg

Astronomi nr. 2 – 2022

Denne gangen har vi en helt ny spalte – Barnas univers. Så nå håper vi at flere kan glede seg over det fine bladet. Ellers har vi som vanlig flere spennende og varierte temaer som dere kan lese om, fra filmkommentar til big bang og svarte hull. Teleskopserien vår begynner å nærme seg slutten. Denne gangen dreier det seg om kompakte teleskoper.

Oversikt over innholdet:

  • 5000 eksoplaneter! Ny milepæl nådd i jakten på flere eksoplaneter.
  • Kontakt: 25 år siden denne astronomi-filmen kom.
  • Er vi alene i universet? Hvordan vi leter etter tegn på liv i universet.
  • Tett dans: Nærkontakt mellom to svarte hull.
  • Hva var før big bang? … og 10 andre ofte stilte spørsmål om ursmellet.
  • Jakter på døde stjerner: Nøytronstjerner er de svarte hullenes småsøsken.
  • Teleskoper del 4: Kompakte teleskop.
  • Stjernebildet: Perseus

Faste spalter:

  • Astronytt
  • Barnas univers
  • Historisk: Oppdagelsen av Neptun
  • Stjernekart: august
  • Solsystemet i sommer
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Observasjon av Russisk rakett

Russlands første operasjonelle oppskytning med Angara 1.2 rakett ble observert fra to steder i Norge i natt mens den gjorde en «deorbit burn». Raketten hadde militær nyttelast, antakelig en radar satellitt.

Rolf I. Eliassen observerte og fikk fotografert dette fra Giljastølen i Rogaland og skriver «Så ut som en helt rund sky som beveget nokså fort fra sør-øst mot nord-vest…jeg trodde først det var en liten skydott som ble lyst opp av et eller annet, men den beveget seg alt for fort i motsatt retning av vindretningen og den fadet helt ut i nord-vest. Det var synlig i ca. 2 minutt 🙂

Antall galakser på en mm^2

Det er ufattelig mange galakser og dermed stjerner, planeter og måner i universet! Siste oppdaterte tall for antall er omlag 200 milliarder galakser.

Kilde: xkcd

Guiding av James Webb-teleskopet!

Dette FGS-instrumentet er forklaring på hvordan James Webb-teleskopet guides og peker så nøyaktig! FGS har et mindre og separat teleskop som fotograferer en stjerne 16 ganger/sek for å oppdatere speilstyringen.

Etter å ha startet kalibreringen av de 18 primærspeilene med Webbs første deteksjon av stjernelys i det nær-infrarøde kameraet (NIRCam), jobber teleskopteamet hardt med de neste trinnene for full drift av teleskopet. Teamet bruker et annet instrument, Fine Guidance Sensor(FGS), for å låse det til en guidestjerne og peke teleskopet riktig med høy nøyaktighet.

Graden av presisjon som den kan oppdage endringer i pekingen til et himmelobjekt tilsvarer en person i Oslo som kan se øyebevegelsen til noen som blinker ved i Trondheim 500 kilometer unna!

Detaljer: https://ift.tt/x0q82Ty

Bli klok og underholdt med Donald!

Donald Ducks nysgjerrighet skaffer ham ofte problemer, men også spennende opplevelser som astronaut, for eksempel. Din nysgjerrighet som Donald-leser blir belønnet med morsomme leseropplevelser – og i denne bokserien med kunnskap om naturvitenskapene.
Vitenskapen om astronomi er både eldgammel og i rivende utvikling. I antikken anvendte man kunnskap om himmelen i navigasjon og landbruk. I middelalderen risikerte vitenskapsmenn livet for å hevde at jorda ikke var universets sentrum, og i dag gjør vi banebrytende oppdagelser om universets yttergrenser.
Ny astronomisk forskning kan synes ufattelig – og hva er da mer opplagt enn å nærme seg temaet gjennom elleville Donald Pockethistorier? I Andeby er ingen ting er umulig, og vi kan bli med på astronomiske turer uten å risikere annet enn å bli underholdt. Og å sitte igjen med noen spørsmål: Kan det finnes intelligent liv på andre planeter? Hvorfor bli man vektløs i verdensrommet? Kan jorden bli utslettet av en meteor? Forskningsjournalist Bjørn Vassnes gir deg svar på noen av disse svimlende spørsmålene i introduksjonene til historiene. I bokens forord forteller han om astronomiens utvikling og oppdagelser – som kan sette selv en Donald-lesers fantasi på prøve. Innbundet. 288 sider.

I hjertet av hjertetåken!

Hjertetåken, også kalt IC 1805, er en stjernetåke i stjernebildet Kassiopeia med en avstand på 7500 lysår fra Jorden. Formen passer til Valentinsdagen, og dette hjertet lyser sterkt i rødt lys som sendes ut av dets mest fremtredende element: eksitert hydrogen. Den røde gløden og den større formen er alle skapt av en liten gruppe stjerner nær tåkens sentrum. I hjertet av Hjertetåken er unge stjerner fra den åpne stjernehopen Melotte 15.

Foto: John Corban & the ESA/ESO/NASA Photoshop FITS Liberator

Astronomi nr. 1 – 2022

I Astronomi nr. 1 har vi selvfølgelig en artikkel om James Webb-teleskopet, som akkurat nå er framme og nå avkjøles og gjøres klar til å starte observasjonene. Vi er også ekstra glade for at vi denne gangen har en artikkel om Kuiperbeltet skrevet av Jane Luu, som faktisk var den som oppdaget det. 

I tillegg er det artikler om blant annet stjernebilder, teleskoper og foreningen Bevar mørket!

Her er en oversikt over innholdet:

  • Giganten i rommet: James Webb-teleskopet
  • De neste romteleskopene: Euclid og Nancy Grace Roman
  • Gigantisk strålingsutbrudd: Magnetar observert med instrument utviklet i Norge
  • På sporet av Kuiperbeltet
  • Kattøyetåken
  • Kan kosmologer teste strengteori?
  • Teleskoper del 3: Reflektoren
  • Bevar mørket
  • Stjernebildet: Løven
  • Sirius B fotografert fra Norge

Faste spalter:

  • Astronytt: Nyheter fra verdensrommet
  • Stjernehimmelen februar til mai
  • Rapport
  • Astromiks: Bokanmeldelse, lederspørsmål, m.m.
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder

Meld deg inn i Norsk Astronomisk Selskap her for å abonnere på bladet. Bladet blir også tilgjengelig hos Narvesen i løpet av februar.

Astronomi nr. 4 – 2021

Denne gangen har vi slått til med et spesialnummer om Melkeveien? Hvorfor har Melkeveien spiralarmer? Hvor i galaksen er vi? Hva gjør du for å ta fine bilder av Melkeveien? Hva er verdt å se på? Hva har gjødselbiller med Melkeveien å gjøre? Alt dette og mer til får du svar på i denne utgaven. I tillegg presenterer vi de beste bildene fra fotokonkurransen.

Tilbud: Meld deg inn nå og få nr. 4 gratis!

Her er en oversikt over innholdet:

  • Her er vi. Slik har vi kartlagt himmelen for å finne vår plass i Melkeveien.
  • En stjerne på navigering. Gjødselbiller bruker Melkeveien til å orientere seg.
  • Melkeveiens sentrum. Hva er det som skjuler seg der?
  • På kollisjonskurs. Melkeveiens framtid blir dramatisk.
  • Hvordan blir spiralgalakser til. Mysteriet bak de flotte spiralarmene.
  • Fotografering av Melkeveien for nybegynnere. Tips og triks til fotografering og bilderedigering.
  • De beste objektene i Melkeveien. De aller fineste og mest interessante objektene du kan finne i Melkevei-båndet.
  • Teleskoper del 2: Refraktoren. Hvilke refraktortyper som finnes og hvilke observasjoner de passer til.

Faste spalter:

  • Astronytt: Nyheter fra verdensrommet.
  • Stjernehimmelen desember til februar
  • Rapport
  • Astromiks
  • Astrogalleri

Neste nummer:

Neste nummer kommer midt i februar.

Komet C/2021 A1 Leonard

Erik Sundheim, amatørastronom

Kometen «C/2021 A1 Leonard» kan bli en fin komet å se visuelt utover i 2021. Tredje desember er den i nær sammenstilling med kulehopen Messier 3. Utover mot 12. desember blir den stadig sterkere! Se mot øst tidlig på morrakvisten i 5-6-7 tiden!

Komet «C/2021 A1 Leonard»
Banen til komet «C/2021 A1 Leonard», kometikonene er tidlig på morgenen. Illustrasjon Erik Sundheim

Komet Leonard ble oppdaget av Greg Leonard på Mount Lemmon Observatory i USA den 3. januar 2021.

Nylige bilder viser allerede en anstendig koma og hale. Mange spekulerer med stor entusiasme og interesse i at vi får se kometen Leonard visuelt synlig i desember.

På to uker har visuell magnitude økt fra 11,5 til 10(4.nov).

11. desember er det forventet mag. 5.

Dens koma har økt i vinkelstørrelse fra 4′ til 9′ etter å ha utviklet en sterk ytre glorie med intens grønn farge, og halen har vokst fra 5′ til 16′ i lengde.

De beste utsiktene til å se kometen Leonard i Norge vil være om morgenen(5-6-7tiden) fra nå og frem til 12. desember når den blir for lav til å observere.

12.desember er den nærmest jorden, knapt 35 millioner kilometer (0.2333908AU)

Wikipedia definerer en komet som et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometen fotografert 2021-11-28 06:00 13x60s xRVB (totalt 39 min),
kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/C/2021_A1_(Leonard)