Blogg

Komet 2020 N3/NEOWISE, den sterkeste kometen siden Hale-Bopp i 1997.

  • Ukategorisert
Komet 2020/F3 NEOWISE 14.juli fra Tyskland(Wikipedia). Kometen har både støvhale og ionehale. det skyldes i stor grad en bane nær sola(45 millioner kilometer på det nærmeste)

Mens astronomiinteresserte ventet på at Komet Y4/Atlas skulle blusse opp på vårhimmelen ble det oppdaget en ny komet 27.mars. Det pågår en kontinuerlig overvåking av himmelen der en rekke observatorier både på bakken og fra rommet avsøker automatisk himmelen for bevegelige objekter. Dette er også en del av arbeidet for å forhindre at asteroider og kometer av ulik størrelse skal treffe Jorda en gang i framtida. Tidligere var det ofte amatører med teleskop som oppdaget asteroider og kometer. I dag er vanligvis de automatiske teleskopene først. I dette tilfellet var det romteleskoet Widefield Infrared Survey Explorer(WISE) som kom først. Kometen hadde en bane som tydet på lang omløpstid rundt sola. WISE er tidligere brukt til å observere svakere objekter, men etter at kjølemiddelet,flytende hydrogen, ikke kunne brukes lenger ble dets 40 cm infrarøde teleskop brukt i 4 måneder til Near-Earth Objects(NEO) og omdøpt til NEOWISE. 27.mars var kometen 250 millioner kilometer fra Jorda og med magnitude 18. I juli ble den synlig mange steder med det blotte øyet og ble dermed den mest lyssterke siden Komet Hale-Bopp fra 1997. Etter passeringen av Sola vil kometens omløpstid øke fra 4400 år til 6700 år og den vil være nærmest sola 23.juli mens den står i stjernebildet Storebjørn. Den vil da være omlag 45 millioner km fra Sola og har en diameter i «hodet» på omlag 5 km.
Kometen er synlig etter solnedgang. Den kan være vanskelig å se på grunn av lys nattehimmel og det krever god sikt i nordlig retning på himmelen.

Banen til Komet C/2020 F3 NEOWISE

Komet ATLAS deler seg opp og svekkes i lysstyrke

  • Ukategorisert

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt solnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Nå svekkes lysstyrken og kometen deler seg opp. Interessant komet men ikke noe å se for det blotte øye i de skyfrie vårnetter!

14.april kl 0100 Vi ser at kometen har fått to “kjerner”. Komethodet varmes opp og isen som holder den sammen smelter på veg mot sola (Foto:Tor E Aslesen)
En time før Kl 00 00 norsk tid 14.april Vi ser kometen har flyttet seg mellom stjernene og brytes opp på veg mot sola( Foto:Rolf Lund Jensen)

Begge foto er tatt på Horten astronomiske observatorium gjennom et 68 cm Newton teleskop

Blir Komet Atlas en stor komet på vårhimmelen?

  • Ukategorisert

Vi har ikke blitt bortskjemt med sterke kometer siden kometene Hale-Bopp og Hyakutake lyste opp himmelen på slutten av 90-tallet. Men en flott en er kanskje på vei nå for å gi et liknende show på vårhimmelen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Comet2019Y401-1024x681.png

Komet C/2019 Y4 Atlas fra Horten Astronomiske observatorium 8.april kl 00 08 UT(Foto:Tor E Aslesen)

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt nolnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Kometen har passert Mars bane og svekket seg noe i det siste, så det er fortsatt et åpent spørsmål om den kan bli fin å se på nattehimmelen i april/mai.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er c_2019_y4_atlas-bane.gif

Venus passerer gjennom stjernehop

  • Ukategorisert

Den klare planeten Venus passerer gjennom stjernehopen Pleiadene fredag ettermiddag 3/4-2020.

Kveldshimmel med Månen, Venus og Pleiadene
Venus er den klare «stjernen» helt til høyre i bildet. Under til venstre for den ser vi nymånen, og over til venstre skimtes Pleiadene. Omtrent midt i bildet ser vi Orion, og til venstre stjernen Sirius. Bildet ble tatt 28. mars kl. 19.28. 24 mm vidvinkel. Foto: Trond Erik Hillestad

Det er nå åtte år siden Venus har stått like flott og nært Pleiadene som i år. Stjernehopen Pleiadene kalles også Syvstjernen eller på folkemunne iblant «Den lille Karlsvogna».

Den er lett å se uten teleskop, men når Venus står midt oppi det hele, kan hopen være vanskelig å se fordi den overstråles.

Fenomenet kan ses fra alle kanter av landet som har godt vær. I dagene etter den 3. april vil Venus bevege seg oppover mot venstre i forhold til Pleiadenes posisjon.

Venus og Pleiadene
1/4-2020 og Venus er kommet betydelig nærmere Pleiadene siden 28/3. Kl. 20.48 MET (21.48 norsk sommertid). 200 mm telelinse. Foto: Trond Erik Hillestad
For to åtteårsperioder siden: Venus 2. april 2004 kl. 22.30 MET sett i prismekikkert 10×50. Håndtegnet av Per-Jonny Bremseth

Planeter i trespann

  • Ukategorisert

Mars, Jupiter og Saturn utgjør i disse dager hjørnene i en trekant som forandrer seg fra dag til dag. Men den er vrien å se på morgen­himmelen.

Foto av planetene Saturn, Jupiter og Mars
Tre planeter. Kraftig bildebehandlet, idet Mars og Saturn ikke kunne ses med øyet alene. Fotografert 20/3-2020 kl. 05.27 fra Tønsberg. Trond Erik Hillestad

Mars er en hurtigløper sammen­lignet med de to andre. Den 12. mars sto de tre nesten på linje, men allerede den 20. mars hadde Mars tatt igjen Jupiter. I dagene fremover vil de, sammen med Saturn, utgjøre en stadig vekslende trekant. For ordens skyld beveger Mars seg fra høyre mot venstre sett i forhold til Jupiter og Saturn.

MEN: Planeter kan være utfordrende å se på morgenen på våren, sett fra vår nordlige breddegrad. Sett med øyet er de tre planetene bare synlige fra ganske langt sør i landet, og du bør ha til­nærmet perfekt horisont mot sør-sørøst. Dessuten har du et ganske kort tidsvindu fra de kommer over horisonten til himmelen blir for lys.

Jupiter er klarest og desidert lettest. Her jeg bor, i Tønsberg, er Jupiter nå synlig fra ca. kl. 05.00 til 05.30+. Mars kan bare ses i et kort tidsvindu litt etter 05. Saturn har jeg ikke klart å se ennå (med øyet), men heller ikke lett systematisk etter den.

De oppgitte tids­punktene vil forandre seg fra dag til dag, ettersom Sola står opp ca. 3 minutter tidligere for hver dag sett fra Oslos breddegrad. På Sørlandet kan det nok være litt lettere å se planetene, mens de sørlige deler av Vestlandet vil ha en tids­forsinkelse på ca. 15-20 minutter. pga. lengdegrads­forskjellen.

Relatert artikkel: 2020 blir et godt for Mars-observasjoner

Foto av Saturn, Jupiter og Mars
Sekvens som viser hvordan de tre planetene har beveget seg i forhold til hverandre på en ukes tid. Merk at den såkalte ekliptikken står brattere fra Spania, derfor står «linjen» mellom Jupiter og Saturn mer på skrå på Spania-bildet. Klikk på bildet for å få stor versjon. Trond Erik Hillestad

Avlyst: åpning av Deberitzteleskopet på lørdag 14.mars!

  • Ukategorisert

Styret i Norsk Astronomisk Selskap har dessverre besluttet at vi pga Koronasituasjonen i Norge dessverre må avlyse denne offisielle åpningen av Deberitzteleskopet ved Solobservatoriet!

Den utsettes til situasjonen i Norge er normalisert, vi kommer med ny informasjon da.

Vi vil betale påmeldingsavgiften tilbake til de som har betalt dette, og epost er sendt til de påmeldte.

mvh styret i Norsk Astronomisk Selskap
v/Erik Sundheim

Offisiell åpning av Deberitzteleskopet ved Solobservatoriet på Harestua lørdag 10. oktober kl.13-18 (til 2359 ved bra vær)

  • Ukategorisert

Vi tar ikke værforbehold! Men dessverre må vi følge Koronaregler med maks 20 deltakere..
Oppmøte på Solobservatoriet lørdag 10. oktober kl.13
Program:
1330-1345 Velkommen v/Tor Aslesen
1345-1400 Deberitzteleskopet og drift v/Erik Sundheim
1400-1410 pause/benstrekk
1410-1440 Stjernehimmelen i 2020/21 v/Bjørn Håkon Granslo
1440-1540 Stjernepizza
1530-1600 Eksoplaneter fotografert med Deberitzteleskopet v/Erik Sundheim
1600-1610 pause
1610-1625 Planetfotografering:
1625-1635 pause
1635-1700 Quiz (Kahoot)
1710-1800 omvisning eventuelt opplæring på Deberitzteleskopet (i grupper på 2, resten har sosialt samvær med koronaavstand)
Observasjoner om vi har brukbart vær

Veibeskrivelse

Ny utgave av Astronomi

  • Ukategorisert
Forsiden til Astronomi nr. 1/2020.
Astronomi 1/2020

I bladet kan du lese om en norskledet observasjon av det som kan være Universets første stjerner, supernova 1987A, to hvite dverg­stjerner som smeltet sammen, Merkur-passasjen sett fra Kanari­øyene, og mye annet.

Astronomi nr. 1/2020 er nå i løssalg i Narvesen. Er du NAS-medlem, skal du allerede ha fått det i postkassen. Slik kan du bli medlem.

Her er en oversikt over litt av innholdet:

Foto av en fjern galakse.
Én avbildning av en fjern galakse. Foto: ESA / NASA / Rivera-Thorsen
  • Stjerne­danning i 12 kopier. Et forskerteam ledet av Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo har funnet en gravitasjons­linse som kan avsløre Universets første stjerner.
  • Nøytron­stjernen etter supernova 1987A kan være funnet.
  • Astronomene har lenge fundert på hvordan super­massive svarte hull kunne oppstå så tidlig i Universets historie. Nå kan vi ha forklaringen.
  • 18 millioner til nordlys­forskere i Bergen.
  • To hvite dverger smeltet sammen. Ble til én stjerne, med uvanlige egenskaper.
  • Et nytt repeterende radioglimt er lokalisert. Og det er så «nært» at det kan gi ny kunnskap om slike objekter.
  • Nøytronstjernen etter supernova 1987A er trolig funnet.
  • Oversikt over nye doktor­grader: Erkka Petteri Heino, Harald Thommesen, Robert Hagala.

Vi har også en god del lesestoff for og om amatør­astronomer & observasjoner:

  • Mars i gunstig opposisjon til Sola høsten 2020. Mars vil bli sjeldent flott å observere fra Norge utover sommeren og høsten. Her får du tips. Bor du i Sør-Norge, start gjerne observasjonene allerede denne våren.
  • Hva kan du se på stjerne­himmelen denne våren?
  • Sol, måne, planeter, stjernekart og samstillinger mellom objekter.

Og ellers:

Foto av Merkur-passasjen 11/11-2019.
Merkur-passasjen. (Bildet er manipulert av red. slik at Merkur skal synes bedre). Foto: Geir T.B. Øye
  • Merkur-passasjen 11/11-2019.
  • Måne­formørkelsen 10/1-2020.
  • Stjernespor over vulkanen.
  • Stjernen Betelgeuse.
  • Åpning av Tycho Brahe-observatoriet i Kristiansand.
  • Flotte astrofotos tatt av våre lesere.

2020 blir et godt for Mars-observasjoner

  • Ukategorisert

Mars er nærmest Jorda ca. hver 26 måned og i 2020 får vi i Norge et sjeldent gunstig gjensyn med Den røde planet.

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og stjernen Antares. Fotografert 22/1-2020 av TEH

Rett nok var planeten enda nærmere i 2018, men da sto den så langt sør på himmelen at det var nærmest håpløst å få gode observasjoner fra våre nordlige breddegrader. På sensommeren og høsten i 2020 vil Mars stå langt bedre til sett fra Norge.

Tegning av Mars i 1988.
I 1988 sto Mars omtrent like gunstig til som den vil gjøre nå i 2020. Her er planeten tegnet av Trond Larsen 11. september med et 20 cm teleskop.

Allerede nå kan du se Mars, men bare dersom du bor i de sørlige delene av landet. Ennå er den så langt unna at det er umulig å se detaljer på den lille planetskiven, men – oppfordring – ta gjerne et par observasjoner allerede i vår. Så ser du tydelig kontrasten med hvordan den vil fremstå fra sensommeren.

Mars står nærmest Jorda 6. oktober med en tilsynelatende diameter på 22,6” og lysstyrke -2,6, mens den står i motstilling til Sola (opposisjon) 13. oktober. Dette er godt synlig fra hele Norge inkl. Svalbard.

I Astronomi nr. 1/2020, som nå er i handelen i Narvesen, får du mange flere tips til hvor og når planeten kan observeres og hva du bør se etter i teleskopet.

Våren 2020: Stadig gunstigere

Mens Mars kan ses hele våren 2020 og sommeren fra de sørlige delene av landet, er den neppe synlig fra Nord-Norge før nattemørket er tilbake sånn omtrent i august.

Fra starten av 2020 vandrer Mars gjennom stjernebildene Skorpionen, Skytten (mars), inn i Steinbukken fra 1. april, inn i Vannmannen fra 9. mai og inn i Fiskene fra 25. juni, der den forblir til like utpå nyåret i 2021, da den vandrer inn i Væren og deretter til Tyren fra sent i februar 2021. Planeten krysser himmelekvator fra sør til nord den 12. juli 2020.

På morgenen den 17. og 18. februar 2020 ses Mars omtrent 1° nord for gasståken M8 og 1° sør for gasståken M20. Fotomulighet.

Neste gang Mars står i opposisjon til Sola, blir 8. desember 2022. Da vil den stå høyt på himmelen i Tyren, men maksimal diameter har avtatt til 17,0” og lysstyrke -1,8. Det vil merkes ved at du ser noe færre detaljer i teleskopet.

Planetarisk trekant

På morgenen den 20. mars er Mars omtrent 0,7° sør for Jupiter og på morgenen den 31. mars er Mars 0,9° sør for Saturn.

Den 20. mars danner Mars, Jupiter og Saturn en rettvinklet trekant med Jupiter i 90°-vinkelen, og gjennom mye av mars måned vil de tre planetene danne en eller annen trekant-form.

På morgenen 26. mars danner de tre en ganske god likebeint trekant, med langside 6,6° mellom Jupiter og Saturn, og kortsider på 3,4° mellom Jupiter-Mars og Saturn-Mars. Dette er den nærmeste samlingen mellom de tre planetene siden april 2000, og den neste kommer ikke før august 2040.

En avtakende månesigd passerer sør for de tre planetene på morgenkvisten 18. og 19. mars.

Guidestjerne for senvinteren

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og Antares fotografert 22/1-2020 kl. 07.05 MET fra Tønsberg. Kamera Canon 5D-II, objektiv 24 mm f/1,4 ved f/2,8, 4s, ISO 800. Mars hadde da lysstyrke +1,4. Bildet er med vilje litt ute av fokus, for å få fargene tydeligere fram. (Foto: TEH)

For noen uker siden passerte Mars forbi den klare stjernen Antares i Skorpionen. Med en deklinasjon («himmelsk breddegrad») på -26° 26′, er ikke denne stjernen lett å se fra Norge. Du skal ha god horisont og være ute til rett tid på døgnet, siden den bare er over horisonten i noen timer hvert døgn. Teoretisk skal den kunne ses så langt nord som breddegrad 64°, men neppe uten optiske hjelpemidler. Mars står ikke fullt så lavt som Antares, men holder seg lavt gjennom hele februar og mars måned.

Antares er ellers en såkalt semiregulær variabel stjerne som varierer i lysstyrke fra 0,6 til 1,6. Med øyet ses den tydelig rød, mens Mars er mer rødoransje. Stjernen er en rød superkjempe. Den er så stor at hvis den ble plassert der Sola er, ville randen være et sted mellom Mars’ og Jupiters bane. Nøyaktig diameter har vist seg vanskelig å tallfeste, men Antares er én få stjerner der man har klart å avbilde overflaten.

En svekket kjempe

  • Ukategorisert

Den røde super­kjempen Betelgeuse har de siste ukene svekket sin lysstyrke betydelig. Fenomenet kan lett ses uten teleskop.

Fotografi av stjernebildet Orion, til høyre for midten av bildet.
Den klare og rødlige Betelgeuse (i midten oppe) er nå tydelig svakere enn den blåhvite Rigel (til høyre, med litt fiolett­skjær pga. linse­brytning). Den er også svakere enn den oransje Aldebaran i Tyren (utenfor og over bilde­feltet). Fotografert 4/1-2020 av TEH.

Betelgeuse er normalt blant de ti sterkeste stjernen på himmelen og den nest klareste i stjerne­bildet Orion. Fargen er tydelig rødlig, noe som kan ses uten teleskop.

Som Hallvard Sandberg skrev på NRK.no før årsskiftet ble stjernen svakere og svakere fra omtrent midt i desember.

Betelgeuse er en såkalt semi­regulær variabel stjerne og lysstyrken varierer normalt mellom lysstyrke 0,2 (sterkest) og 1,2 (svakest). Den klareste stjernen i Orion, Rigel, har til sammenligning rundt 0,1, så de to stjernene er “omtrent” sammenlignbare. Allerede før nyttår var lysstyrken falt til rundt 1,7, dvs. at den lyste bare ca. 35 prosent av det maksimale. Da var den tydelig mye svakere enn Rigel.

Betelgeuse er enormt stor med en anslått diameter på rundt 950 til 1200 ganger Solas (etter Wikipedia), dvs. mellom 1,3 og 1,7 milliarder kilometer. Hvis den hadde blitt plassert i Solsystemet, ville den slukt alle de fire stein­planetene, asteroide­beltet og kanskje til og med strukket seg utenfor Jupiters bane.

Stjernen er i en sen livsfase og vil ventelig eksplodere som en supernova. Lysendringene de siste ukene har medført spekulasjoner om at dette kan være nært forestående. Det kan det jo være, så følg med, selv om det er mer sann­synlig at eksplosjonen vil skje innenfor noen tusen år.

På NRK-siden nevnt over kan du se noen kule animasjoner av hvordan dette kanskje vil fortone seg.