Blogg

Observasjon av Russisk rakett

Russlands første operasjonelle oppskytning med Angara 1.2 rakett ble observert fra to steder i Norge i natt mens den gjorde en «deorbit burn». Raketten hadde militær nyttelast, antakelig en radar satellitt.
Rolf I. Eliassen observerte og fikk fotografert dette fra Giljastølen i Rogaland og skriver «Så ut som en helt rund sky som beveget nokså fort fra sør-øst mot nord-vest…jeg trodde først det var en liten skydott som ble lyst opp av et eller annet, men den beveget seg alt for fort i motsatt retning av vindretningen og den fadet helt ut i nord-vest. Det var synlig i ca. 2 minutt 🙂
via facebook Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/zmGNAR6

Stjernekart for april måned!

 

Fint stjernekart for april måned og noen av objektene som er fine på stjernehimmelen fremover i april. via facebook Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/AIwErO1

Antall galakser på en mm^2

Det er ufattelig mange galakser og dermed stjerner, planeter og måner i universet! Siste oppdaterte tall for antall er omlag 200 milliarder galakser.
Kilde: xkcd via facebook Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/htM5EfX

Guiding av James Webb-teleskopet!

Dette FGS-instrumentet er forklaring på hvordan James Webb-teleskopet guides og peker så nøyaktig! FGS har et mindre og separat teleskop som fotograferer en stjerne 16 ganger/sek for å oppdatere speilstyringen.
Etter å ha startet kalibreringen av de 18 primærspeilene med Webbs første deteksjon av stjernelys i det nær-infrarøde kameraet (NIRCam), jobber teleskopteamet hardt med de neste trinnene for full drift av teleskopet. Teamet bruker et annet instrument, Fine Guidance Sensor(FGS), for å låse det til en guidestjerne og peke teleskopet riktig med høy nøyaktighet.
Graden av presisjon som den kan oppdage endringer i pekingen til et himmelobjekt tilsvarer en person i Oslo som kan se øyebevegelsen til noen som blinker ved i Trondheim 500 kilometer unna!
Detaljer: https://ift.tt/x0q82Ty
#jwst #NASAWebb #ESA_webb #Csa_Asc #WebbSpaceTelescope #astronomi via facebook Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/5sRCWqe

Bli klok og underholdt med Donald!

  • facebook

Donald Ducks nysgjerrighet skaffer ham ofte problemer, men også spennende opplevelser som astronaut, for eksempel. Din nysgjerrighet som Donald-leser blir belønnet med morsomme leseropplevelser – og i denne bokserien med kunnskap om naturvitenskapene.
Vitenskapen om astronomi er både eldgammel og i rivende utvikling. I antikken anvendte man kunnskap om himmelen i navigasjon og landbruk. I middelalderen risikerte vitenskapsmenn livet for å hevde at jorda ikke var universets sentrum, og i dag gjør vi banebrytende oppdagelser om universets yttergrenser.
Ny astronomisk forskning kan synes ufattelig – og hva er da mer opplagt enn å nærme seg temaet gjennom elleville Donald Pockethistorier? I Andeby er ingen ting er umulig, og vi kan bli med på astronomiske turer uten å risikere annet enn å bli underholdt. Og å sitte igjen med noen spørsmål: Kan det finnes intelligent liv på andre planeter? Hvorfor bli man vektløs i verdensrommet? Kan jorden bli utslettet av en meteor? Forskningsjournalist Bjørn Vassnes gir deg svar på noen av disse svimlende spørsmålene i introduksjonene til historiene. I bokens forord forteller han om astronomiens utvikling og oppdagelser – som kan sette selv en Donald-lesers fantasi på prøve. Innbundet. 288 sider.
(tekst fra forlaget) via facebook Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/bQXFTPK

I hjertet av hjertetåken!

  • facebook

Hjertetåken, også kalt IC 1805, er en stjernetåke i stjernebildet Kassiopeia med en avstand på 7500 lysår fra Jorden. Formen passer til Valentinsdagen, og dette hjertet lyser sterkt i rødt lys som sendes ut av dets mest fremtredende element: eksitert hydrogen. Den røde gløden og den større formen er alle skapt av en liten gruppe stjerner nær tåkens sentrum. I hjertet av hjertetåken er unge stjerner fra den åpne stjernehopen Melotte 15 Credit:John Corban & the ESA/ESO/NASA Photoshop FITS Liberator

 

via Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/GHm3CME

Astronomi nr. 1 2022

I Astronomi nr. 1 har vi selvfølgelig en artikkel om James Webb-teleskopet, som akkurat nå er framme og nå avkjøles og gjøres klar til å starte observasjonene. Vi er også ekstra glade for at vi denne gangen har en artikkel om Kuiperbeltet skrevet av Jane Luu, som faktisk var den som oppdaget det. 

I tillegg er det artikler om blant annet stjernebilder, teleskoper og foreningen Bevar mørket!

 

Her er en oversikt over innholdet:

  • Giganten i rommet: James Webb-teleskopet
  • De neste romteleskopene: Euclid og Nancy Grace Roman
  • Gigantisk strålingsutbrudd: Magnetar observert med instrument utviklet i Norge
  • På sporet av Kuiperbeltet
  • Kattøyetåken
  • Kan kosmologer teste strengteori?
  • Teleskoper del 3: Reflektoren
  • Bevar mørket
  • Stjernebildet: Løven
  • Sirius B fotografert fra Norge

Faste spalter:

  • Astronytt: Nyheter fra verdensrommet
  • Stjernehimmelen februar til mai
  • Rapport
  • Astromiks: Bokanmeldelse, lederspørsmål, m.m.
  • Astrogalleri: Lesernes egne bilder

Meld deg inn i Norsk Astronomisk Selskap her for å abonnere på bladet. Bladet blir også tilgjengelig hos Narvesen i løpet av februar.

På kollisjonskurs

Melkeveiens dramatiske framtid.

Maria Hammerstrøm, redaktør – astrofysikk, Astronomi

Solsystemet vårt har eksistert i rundt fem milliarder år. Galaksen vår var her lenge før det. De eldste stjernene her anslås å være over 13 milliarder år gamle, nesten like gamle som universet. Akkurat nå er det ganske stille og fredelig her i vårt galaktiske hjørne. Men hva vil skje med Melkeveien i fremtiden?

Vårt kosmiske nabolag

Melkeveien utgjør, sammen med over 50 andre galakser, en galaksegruppe kalt Den lokale gruppen. De fleste galaksene i Den lokale gruppen er små sammenlignet med Melkeveien. Andromedagalaksen (M31) er en spiralgalakse på omtrent samme størrelse.

Alle galaksene i gruppen vår suser gjennom verdensrommet i høye hastigheter, men de forsvinner ikke ut i det store universet av den grunn. Det er fordi de holdes samlet av gjensidige gravitasjonskrefter.

Vi kan måle hvordan galaksene i gruppen vår beveger seg og regne ut hvordan de vil bevege seg de neste milliarder årene. Slik har vi funnet ut at Andromedagalaksen er på kollisjonskurs med Melkeveien! Hvordan kommer dette til å gå for oss?

Kosmisk fyrverkeri

Til å begynne med vil Andromedagalaksen sakte, men sikkert se stadig større ut på himmelen vår. La oss reise fire milliarder år fram i tid. På dette tidspunktet har vi riktignok et større problem enn Andromedagalaksen, nemlig at Sola er i ferd med å dø og Jorda er blitt ubeboelig. Men hvis vi ser bort fra akkurat den detaljen: Data­simuleringer kan vise oss hvordan denne kjempekollisjonen kommer til å utvikle seg.

Når de to galaksene er nære nok hverandre, vil de begynne å rive og slite i hverandre med gravitasjonskreftene sine, og de vakre spiralarmene til de to galaksene blir dratt i stykker. Det ser utrolig dramatisk ut, spesielt når vi tenker på at vi, der vi henger på slep etter Sola, blir dratt med i prosessen.

Det er heldigvis enormt store avstander mellom stjernene innad i en galakse. Galakser består for det meste av tomrom. Det betyr – utrolig nok – at når de to galaksene kolliderer med hverandre, selv med alle de kaotiske stjernebevegelsene, er sannsynligheten ufattelig liten for at det er en eneste stjerne som vil kollidere med en annen!

Det som skjer er at stjernene vil bli slynget ut av banene sine. Solsystemet vil trolig bli kastet av gårde til en annen del av galaksen – eller kanskje slynget helt ut av galaksen. Det kan høres ensomt og skummelt ut at vi kanskje skal sveve der ute alene, men det har egentlig ingen praktisk betydning for oss at vi er en del av en galakse. Det som er viktig for oss, er å ha en stjerne å få lys og varme fra. Men på dette sluttstadiet i Solas liv vil det være for mye lys og varme for oss, at vi forhåpentligvis har vi funnet oss et nytt sted å bo.

En ny galakse

Med tiden vil de to galaksene slå seg sammen og falle til ro, og bli til en ny, større galakse. Den nye galaksen vi får da, har fått kallenavnet Milkomeda.

I løpet av sammenslåingen vil stjernene i de to tidligere spiralgalaksene gå fra å bevege seg i flate sirkelbaner, som er karakteristisk for spiralgalakser, til å ha baner i tilfeldige retninger, slik at den nye galaksen blir en elliptisk galakse.

Svært langt inn i fremtiden, noe sånt som 150 milliarder år fram i tid, vil resten av galaksene i Den lokale gruppen trolig slå seg sammen til én enorm galakse.


Artikkelen ble først publisert i Astronomi 4/2021. Meld deg inn i Norsk Astronomisk Selskap for å abonnere på bladet.

Alle bilder: NASA, ESA, Z. Levay og R. van der Marel (STScI), T. Hallas og A. Mellinger + Maria Hammerstrøm

Astronomi nr. 4

Denne gangen har vi slått til med et spesialnummer om Melkeveien? Hvorfor har Melkeveien spiralarmer? Hvor i galaksen er vi? Hva gjør du for å ta fine bilder av Melkeveien? Hva er verdt å se på? Hva har gjødselbiller med Melkeveien å gjøre? Alt dette og mer til får du svar på i denne utgaven. I tillegg presenterer vi de beste bildene fra fotokonkurransen.

Tilbud: Meld deg inn og få nr. 4 gratis!

Her er en oversikt over innholdet:

  • Her er vi. Slik har vi kartlagt himmelen for å finne vår plass i Melkeveien.
  • En stjerne på navigering. Gjødselbiller bruker Melkeveien til å orientere seg.
  • Melkeveiens sentrum. Hva er det som skjuler seg der?
  • På kollisjonskurs. Melkeveiens framtid blir dramatisk.
  • Hvordan blir spiralgalakser til. Mysteriet bak de flotte spiralarmene.
  • Fotografering av Melkeveien for nybegynnere. Tips og triks til fotografering og bilderedigering.
  • De beste objektene i Melkeveien. De aller fineste og mest interessante objektene du kan finne i Melkevei-båndet.
  • Teleskoper del 2: Refraktoren. Hvilke refraktortyper som finnes og hvilke observasjoner de passer til.

Faste spalter:

  • Astronytt: Nyheter fra verdensrommet.
  • Stjernehimmelen desember til februar
  • Rapport
  • Astromiks
  • Astrogalleri

Neste nummer:

Neste nummer kommer midt i februar.