Blogg

Vi har ikke blitt bortskjemt med sterke kometer siden kometene Hale-Bopp og Hyakutake lyste opp himmelen på slutten av 90-tallet. Men en flott en er kanskje på vei nå for å gi et liknende show på vårhimmelen.

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt nolnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Kometen har passert Mars bane og svekket seg noe i det siste, så det er fortsatt et åpent spørsmål om den kan bli fin å se på nattehimmelen i april/mai.

Den klare planeten Venus passerer gjennom stjernehopen Pleiadene fredag ettermiddag 3/4-2020.

Det er nå åtte år siden Venus har stått like flott og nært Pleiadene som i år. Stjernehopen Pleiadene kalles også Syvstjernen eller på folkemunne iblant «Den lille Karlsvogna».

Den er lett å se uten teleskop, men når Venus står midt oppi det hele, kan hopen være vanskelig å se fordi den overstråles.

Fenomenet kan ses fra alle kanter av landet som har godt vær. I dagene etter den 3. april vil Venus bevege seg oppover mot venstre i forhold til Pleiadenes posisjon.

Mars, Jupiter og Saturn utgjør i disse dager hjørnene i en trekant som forandrer seg fra dag til dag. Men den er vrien å se på morgen­himmelen.

Mars er en hurtigløper sammen­lignet med de to andre. Den 12. mars sto de tre nesten på linje, men allerede den 20. mars hadde Mars tatt igjen Jupiter. I dagene fremover vil de, sammen med Saturn, utgjøre en stadig vekslende trekant. For ordens skyld beveger Mars seg fra høyre mot venstre sett i forhold til Jupiter og Saturn.

MEN: Planeter kan være utfordrende å se på morgenen på våren, sett fra vår nordlige breddegrad. Sett med øyet er de tre planetene bare synlige fra ganske langt sør i landet, og du bør ha til­nærmet perfekt horisont mot sør-sørøst. Dessuten har du et ganske kort tidsvindu fra de kommer over horisonten til himmelen blir for lys.

Jupiter er klarest og desidert lettest. Her jeg bor, i Tønsberg, er Jupiter nå synlig fra ca. kl. 05.00 til 05.30+. Mars kan bare ses i et kort tidsvindu litt etter 05. Saturn har jeg ikke klart å se ennå (med øyet), men heller ikke lett systematisk etter den.

De oppgitte tids­punktene vil forandre seg fra dag til dag, ettersom Sola står opp ca. 3 minutter tidligere for hver dag sett fra Oslos breddegrad. På Sørlandet kan det nok være litt lettere å se planetene, mens de sørlige deler av Vestlandet vil ha en tids­forsinkelse på ca. 15-20 minutter. pga. lengdegrads­forskjellen.

Relatert artikkel: 2020 blir et godt for Mars-observasjoner

Styret i Norsk Astronomisk Selskap har dessverre besluttet at vi pga Koronasituasjonen i Norge dessverre må avlyse denne offisielle åpningen av Deberitzteleskopet ved Solobservatoriet!

Den utsettes til situasjonen i Norge er normalisert, vi kommer med ny informasjon da.

Vi vil betale påmeldingsavgiften tilbake til de som har betalt dette, og epost er sendt til de påmeldte.

mvh styret i Norsk Astronomisk Selskap
v/Erik Sundheim

Vi tar ikke værforbehold! Men dessverre må vi følge Koronaregler med maks 20 deltakere..
Oppmøte på Solobservatoriet lørdag 10. oktober kl.13
Program:
1330-1345 Velkommen v/Tor Aslesen
1345-1400 Deberitzteleskopet og drift v/Erik Sundheim
1400-1410 pause/benstrekk
1410-1440 Stjernehimmelen i 2020/21 v/Bjørn Håkon Granslo
1440-1540 Stjernepizza
1530-1600 Eksoplaneter fotografert med Deberitzteleskopet v/Erik Sundheim
1600-1610 pause
1610-1625 Planetfotografering:
1625-1635 pause
1635-1700 Quiz (Kahoot)
1710-1800 omvisning eventuelt opplæring på Deberitzteleskopet (i grupper på 2, resten har sosialt samvær med koronaavstand)
Observasjoner om vi har brukbart vær

Veibeskrivelse

I bladet kan du lese om en norskledet observasjon av det som kan være Universets første stjerner, supernova 1987A, to hvite dverg­stjerner som smeltet sammen, Merkur-passasjen sett fra Kanari­øyene, og mye annet.

Astronomi nr. 1/2020 er nå i løssalg i Narvesen. Er du NAS-medlem, skal du allerede ha fått det i postkassen. Slik kan du bli medlem.

Her er en oversikt over litt av innholdet:

• Stjerne­danning i 12 kopier. Et forskerteam ledet av Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo har funnet en gravitasjons­linse som kan avsløre Universets første stjerner.
• Nøytron­stjernen etter supernova 1987A kan være funnet.
• Astronomene har lenge fundert på hvordan super­massive svarte hull kunne oppstå så tidlig i Universets historie. Nå kan vi ha forklaringen.
• 18 millioner til nordlys­forskere i Bergen.
• To hvite dverger smeltet sammen. Ble til én stjerne, med uvanlige egenskaper.
• Et nytt repeterende radioglimt er lokalisert. Og det er så «nært» at det kan gi ny kunnskap om slike objekter.
• Nøytronstjernen etter supernova 1987A er trolig funnet.
• Oversikt over nye doktor­grader: Erkka Petteri Heino, Harald Thommesen, Robert Hagala.

Vi har også en god del lesestoff for og om amatør­astronomer & observasjoner:

• Mars i gunstig opposisjon til Sola høsten 2020. Mars vil bli sjeldent flott å observere fra Norge utover sommeren og høsten. Her får du tips. Bor du i Sør-Norge, start gjerne observasjonene allerede denne våren.
• Hva kan du se på stjerne­himmelen denne våren?
• Sol, måne, planeter, stjernekart og samstillinger mellom objekter.

Og ellers:

• Merkur-passasjen 11/11-2019.
• Måne­formørkelsen 10/1-2020.
• Stjernespor over vulkanen.
• Stjernen Betelgeuse.
• Åpning av Tycho Brahe-observatoriet i Kristiansand.
• Flotte astrofotos tatt av våre lesere.

Mars er nærmest Jorda ca. hver 26 måned og i 2020 får vi i Norge et sjeldent gunstig gjensyn med Den røde planet.

Rett nok var planeten enda nærmere i 2018, men da sto den så langt sør på himmelen at det var nærmest håpløst å få gode observasjoner fra våre nordlige breddegrader. På sensommeren og høsten i 2020 vil Mars stå langt bedre til sett fra Norge.

Allerede nå kan du se Mars, men bare dersom du bor i de sørlige delene av landet. Ennå er den så langt unna at det er umulig å se detaljer på den lille planetskiven, men – oppfordring – ta gjerne et par observasjoner allerede i vår. Så ser du tydelig kontrasten med hvordan den vil fremstå fra sensommeren.

Mars står nærmest Jorda 6. oktober med en tilsynelatende diameter på 22,6” og lysstyrke -2,6, mens den står i motstilling til Sola (opposisjon) 13. oktober. Dette er godt synlig fra hele Norge inkl. Svalbard.

I Astronomi nr. 1/2020, som nå er i handelen i Narvesen, får du mange flere tips til hvor og når planeten kan observeres og hva du bør se etter i teleskopet.

Våren 2020: Stadig gunstigere

Mens Mars kan ses hele våren 2020 og sommeren fra de sørlige delene av landet, er den neppe synlig fra Nord-Norge før nattemørket er tilbake sånn omtrent i august.

Fra starten av 2020 vandrer Mars gjennom stjernebildene Skorpionen, Skytten (mars), inn i Steinbukken fra 1. april, inn i Vannmannen fra 9. mai og inn i Fiskene fra 25. juni, der den forblir til like utpå nyåret i 2021, da den vandrer inn i Væren og deretter til Tyren fra sent i februar 2021. Planeten krysser himmelekvator fra sør til nord den 12. juli 2020.

På morgenen den 17. og 18. februar 2020 ses Mars omtrent 1° nord for gasståken M8 og 1° sør for gasståken M20. Fotomulighet.

Neste gang Mars står i opposisjon til Sola, blir 8. desember 2022. Da vil den stå høyt på himmelen i Tyren, men maksimal diameter har avtatt til 17,0” og lysstyrke -1,8. Det vil merkes ved at du ser noe færre detaljer i teleskopet.

Planetarisk trekant

På morgenen den 20. mars er Mars omtrent 0,7° sør for Jupiter og på morgenen den 31. mars er Mars 0,9° sør for Saturn.

Den 20. mars danner Mars, Jupiter og Saturn en rettvinklet trekant med Jupiter i 90°-vinkelen, og gjennom mye av mars måned vil de tre planetene danne en eller annen trekant-form.

På morgenen 26. mars danner de tre en ganske god likebeint trekant, med langside 6,6° mellom Jupiter og Saturn, og kortsider på 3,4° mellom Jupiter-Mars og Saturn-Mars. Dette er den nærmeste samlingen mellom de tre planetene siden april 2000, og den neste kommer ikke før august 2040.

En avtakende månesigd passerer sør for de tre planetene på morgenkvisten 18. og 19. mars.

Guidestjerne for senvinteren

For noen uker siden passerte Mars forbi den klare stjernen Antares i Skorpionen. Med en deklinasjon («himmelsk breddegrad») på -26° 26′, er ikke denne stjernen lett å se fra Norge. Du skal ha god horisont og være ute til rett tid på døgnet, siden den bare er over horisonten i noen timer hvert døgn. Teoretisk skal den kunne ses så langt nord som breddegrad 64°, men neppe uten optiske hjelpemidler. Mars står ikke fullt så lavt som Antares, men holder seg lavt gjennom hele februar og mars måned.

Antares er ellers en såkalt semiregulær variabel stjerne som varierer i lysstyrke fra 0,6 til 1,6. Med øyet ses den tydelig rød, mens Mars er mer rødoransje. Stjernen er en rød superkjempe. Den er så stor at hvis den ble plassert der Sola er, ville randen være et sted mellom Mars’ og Jupiters bane. Nøyaktig diameter har vist seg vanskelig å tallfeste, men Antares er én få stjerner der man har klart å avbilde overflaten.

Den røde super­kjempen Betelgeuse har de siste ukene svekket sin lysstyrke betydelig. Fenomenet kan lett ses uten teleskop.

Betelgeuse er normalt blant de ti sterkeste stjernen på himmelen og den nest klareste i stjerne­bildet Orion. Fargen er tydelig rødlig, noe som kan ses uten teleskop.

Som Hallvard Sandberg skrev på NRK.no før årsskiftet ble stjernen svakere og svakere fra omtrent midt i desember.

Betelgeuse er en såkalt semi­regulær variabel stjerne og lysstyrken varierer normalt mellom lysstyrke 0,2 (sterkest) og 1,2 (svakest). Den klareste stjernen i Orion, Rigel, har til sammenligning rundt 0,1, så de to stjernene er “omtrent” sammenlignbare. Allerede før nyttår var lysstyrken falt til rundt 1,7, dvs. at den lyste bare ca. 35 prosent av det maksimale. Da var den tydelig mye svakere enn Rigel.

Betelgeuse er enormt stor med en anslått diameter på rundt 950 til 1200 ganger Solas (etter Wikipedia), dvs. mellom 1,3 og 1,7 milliarder kilometer. Hvis den hadde blitt plassert i Solsystemet, ville den slukt alle de fire stein­planetene, asteroide­beltet og kanskje til og med strukket seg utenfor Jupiters bane.

Stjernen er i en sen livsfase og vil ventelig eksplodere som en supernova. Lysendringene de siste ukene har medført spekulasjoner om at dette kan være nært forestående. Det kan det jo være, så følg med, selv om det er mer sann­synlig at eksplosjonen vil skje innenfor noen tusen år.

På NRK-siden nevnt over kan du se noen kule animasjoner av hvordan dette kanskje vil fortone seg.

Det var ingen UFO, men den skinnende klare planeten Venus som i desember 2019 dukket opp på aftenhimmelen over det sørlige Norge. Den vil bli et meget flott skue våren 2020.

Venus er den planeten som kan bli mest lyssterk sett fra Jorda. I flere måneder befant de to planetene seg på motsatte sider av Sola, men særlig i desember økte Venus sin vinkelavstand tydelig fra Sola.

Når Solas deklinasjon (nord-sør-posisjon på himmelkulen) i tillegg sank noe, samtidig som Venus steg, bido det til at Venus merkbart forbedret sin synbarhet dag for dag. Dermed virket det som om den helt plutselig var kommet til syne.

Iallfall sett fra Østlandet / Vestlandet. Lenger nord kan Venus fortsatt være noe mer av en utfordring, og sett fra Tromsø vil det være svært krevende å se den selv de aller siste dagene av 2019. Men kort uti 2020 kommer den brått tilsyne også i nord, de første dagene svært, svært lavt på himmelen.

Ingen UFO!

I de årene da Venus har en «brå» tilsynekomst, slik som nå på tampen av 2019, er det tradisjonelt mange som forveksler Venus med landingslysene på et fly.

Men det klare lyspunktet du kan se på himmelen, er altså verken fly eller romskip fra fjerne planeter, men vår søsterplanet Venus, som er ubetydelig mindre enn Jorda.

Når den dukker opp i desember måned, slik som i 2019, oppfatter mange det klare lyspunktet som en “julestjerne”. Den har neppe noe med den bibelske Betlehemstjernen å gjøre, men det blir en helt annen diskusjon som vi ikke skal ta her.

Rask tilsynekomst

Selv om Solas deklinasjon bare har avtatt med noen grader de siste ukene, og Venus’ deklinasjon har økt et par grader, har det stor innvirkning på synbarheten sett fra Norge, når de begge er så lavt over sørhorisonten.

Fra Spania så jeg f.eks. Venus med den største letthet den 15. november 2019, mot mørkblå himmelø. Helt i slutten av november måtte ha prismekikkert for å klare å se den langt nedi aftenrøden fra Norge. Og heller ikke da bildet over ble tatt fra Tønsberg 18. desember, var Venus like fin som fra Spania 15/11.

Men dette vil raskt endre seg utover våren, da Venus kommer til å stige mye og være synlig i timesvis etter solnedgang sett fra Norge. Så følg med!

I Astronomi nr. 4/2019, som nå er i salg i enkelte Narvesen-kiosker, kan du finne en årsoversikt over astro-året 2020. Neste år blir et knallår for å observere Venus.

Intens stjerneskuddsverm er ventet om morgenen
fredag 22.november

Alfa monocerotidene i stjernebildet Enhjørningen er en meteorsverm som ikke er av de mest kjente. Den har sitt maksimum 21-22 november hvert år, men er som oftest ganske anonym. Men i år er den, ut fra tidligere erfaring, istand til å lage en heftig skur som varer mindre enn en halv time. Meteorsvermer inntreffer nå Jorda passerer i eller nær banen til små og store partikler og meteoritter og disse bremses opp av Jordas atmosfære. Denne aktuelle svermen beveger seg med ca 63 km/s i forhold til oss og dette kan gi kraftige stjerneskudd sett fra jordoverflaten. Vanligvis gir denne svermen svake stjerneskudd og den er derfor ganske anonym til vanlig. Men i år slik som i 1925,1935, 1985 og 1995 passerer vi en opphopning av materiale som kan gi en kraftig kortvarig metorstorm. Antakelig varer den mindre enn en halvtime. Den vil inntreffe fredag 22.november ca kl 5 50 norsk tid på sørvesthimmelen.