Astronomi-bladet
Antall galakser på en mm^2

Kilde: xkcd via facebook Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/htM5EfX
Guiding av James Webb-teleskopet!
Dette FGS-instrumentet er forklaring på hvordan James Webb-teleskopet guides og peker så nøyaktig! FGS har et mindre og separat teleskop som fotograferer en stjerne 16 ganger/sek for å oppdatere speilstyringen.
Etter å ha startet kalibreringen av de 18 primærspeilene med Webbs første deteksjon av stjernelys i det nær-infrarøde kameraet (NIRCam), jobber teleskopteamet hardt med de neste trinnene for full drift av teleskopet. Teamet bruker et annet instrument, Fine Guidance Sensor(FGS), for å låse det til en guidestjerne og peke teleskopet riktig med høy nøyaktighet.
Graden av presisjon som den kan oppdage endringer i pekingen til et himmelobjekt tilsvarer en person i Oslo som kan se øyebevegelsen til noen som blinker ved i Trondheim 500 kilometer unna!
Detaljer: https://ift.tt/x0q82Ty
#jwst #NASAWebb #ESA_webb #Csa_Asc #WebbSpaceTelescope #astronomi via facebook Norsk Astronomisk Selskap https://ift.tt/5sRCWqe
Bli klok og underholdt med Donald!

I hjertet av hjertetåken!
Hjertetåken, også kalt IC 1805, er en stjernetåke i stjernebildet Kassiopeia med en avstand på 7500 lysår fra Jorden. Formen passer til Valentinsdagen, og dette hjertet lyser sterkt i rødt lys som sendes ut av dets mest fremtredende element: eksitert hydrogen. Den røde gløden og den større formen er alle skapt av en liten gruppe stjerner nær tåkens sentrum. I hjertet av hjertetåken er unge stjerner fra den åpne stjernehopen Melotte 15 Credit:John Corban & the ESA/ESO/NASA Photoshop FITS Liberator
Astronomi nr. 1 2022
I Astronomi nr. 1 har vi selvfølgelig en artikkel om James Webb-teleskopet, som akkurat nå er framme og nå avkjøles og gjøres klar til å starte observasjonene. Vi er også ekstra glade for at vi denne gangen har en artikkel om Kuiperbeltet skrevet av Jane Luu, som faktisk var den som oppdaget det.
I tillegg er det artikler om blant annet stjernebilder, teleskoper og foreningen Bevar mørket!
Her er en oversikt over innholdet:
- Giganten i rommet: James Webb-teleskopet
- De neste romteleskopene: Euclid og Nancy Grace Roman
- Gigantisk strålingsutbrudd: Magnetar observert med instrument utviklet i Norge
- På sporet av Kuiperbeltet
- Kattøyetåken
- Kan kosmologer teste strengteori?
- Teleskoper del 3: Reflektoren
- Bevar mørket
- Stjernebildet: Løven
- Sirius B fotografert fra Norge
Faste spalter:
- Astronytt: Nyheter fra verdensrommet
- Stjernehimmelen februar til mai
- Rapport
- Astromiks: Bokanmeldelse, lederspørsmål, m.m.
- Astrogalleri: Lesernes egne bilder
Meld deg inn i Norsk Astronomisk Selskap her for å abonnere på bladet. Bladet blir også tilgjengelig hos Narvesen i løpet av februar.
Astronomi nr. 4
Denne gangen har vi slått til med et spesialnummer om Melkeveien? Hvorfor har Melkeveien spiralarmer? Hvor i galaksen er vi? Hva gjør du for å ta fine bilder av Melkeveien? Hva er verdt å se på? Hva har gjødselbiller med Melkeveien å gjøre? Alt dette og mer til får du svar på i denne utgaven. I tillegg presenterer vi de beste bildene fra fotokonkurransen.
Tilbud: Meld deg inn nå og få nr. 4 gratis!
Her er en oversikt over innholdet:
- Her er vi. Slik har vi kartlagt himmelen for å finne vår plass i Melkeveien.
- En stjerne på navigering. Gjødselbiller bruker Melkeveien til å orientere seg.
- Melkeveiens sentrum. Hva er det som skjuler seg der?
- På kollisjonskurs. Melkeveiens framtid blir dramatisk.
- Hvordan blir spiralgalakser til. Mysteriet bak de flotte spiralarmene.
- Fotografering av Melkeveien for nybegynnere. Tips og triks til fotografering og bilderedigering.
- De beste objektene i Melkeveien. De aller fineste og mest interessante objektene du kan finne i Melkevei-båndet.
- Teleskoper del 2: Refraktoren. Hvilke refraktortyper som finnes og hvilke observasjoner de passer til.
Faste spalter:
- Astronytt: Nyheter fra verdensrommet.
- Stjernehimmelen desember til februar
- Rapport
- Astromiks
- Astrogalleri
Neste nummer:
Neste nummer kommer midt i februar.
Astronomi nr. 3
I Astronomi denne gangen kan du lese spennende artikler om Universets barndom og om utforskningen av Solsystemet. Dessuten har vi nok en artikkel om en pionér fra astronomiens historie, John Goodricke. I tillegg har vi nå startet med en artikkelserie som henvender seg til dere som har tenkt å kjøpe teleskop.
Meld deg inn i Norsk Astronomisk Selskap her. Da får du Astronomi nr. 3 og 4 i postkassa for 250 kroner.
Her er en oversikt over innholdet:
- På sporet av de første stjernene. En spesiell type supernova kan gi ny kunnskap om det tidlige universet.
- Født sånn eller blitt sånn? Hvorfor er Venus så forskjellig fra Jorda?
- Astronomi til folket! Mye astronomi i Store norske leksikon
- Skjedde inflasjonsfasen? Svaret kan ligge i gravitasjonsbølger fra big bang.
- Finnes det stjerner av antimaterie? 14 kandidater kan gi svar på hvor mange antimateriestjerner som kan eksistere i universet.
- Astronomi fra Månen. På Månen slipper man mange av problemene med å observere fra Jorda.
- Hvilket teleskop skal du kjøpe? Første del i en artikkelserie om teleskop
- Historisk: John Goodricke, som observerte lysstyrkevariasjoner hos Algol.
Faste spalter:
- Astronytt: Nyheter fra verdensrommet.
- Stjernebilde: Pegasus
- Stjernehimmelen september til november
- Rapport
- Astromiks
- Astrogalleri
Neste nummer:
Astronomi nr. 4 kommer i slutten av november. Det blir et temanummer om Melkeveien.
Astronomi nr. 2
For første gang har vi nå lagd et spesialnummer om Sola. Her har solforskerne på Universitetet i Oslo skrevet om Sola, de nyeste solteleskopene og metodene de bruker for å lære mer om Sola. I tillegg kan dere lese om en norsk pioner innen solforskning, Carl Fredrik Fearnley. Fordi det er en delvis solformørkelse 10. juni, vil alle medlemmene i Norsk Astronomisk Selskap i tillegg få en solformørkelsesbrille sammen med bladet.
Bladet vil være hos medlemmene og i salg hos Narvesen i løpet av andre uke i mai. Du kan melde deg inn her for å abonnere på bladet.
Her er en oversikt over innholdet:
- Introduksjon til Sola og solforskning
- Hvorfor er koronaen så varm?
- En kunstig sol: Datamodeller gir ny kunnskap om Sola.
- Solas hete hemmeligheter: Det foregår mer på Sola enn vi kan se med øynene våre.
- Kort fortalt: Stjernenes farge: Hvorfor stjerner lyser i ulike farger
- Sola på nært hold: Hemmelighetene til Solas magnetfelter kan skjule seg på små skalaer.
- Sola over Atacama-ørkenen: 66 høyteknologiske antenner gir ny kunnskap om Sola.
- SOHO: 25 år rundt Sola. Solsatellitten har forandret vårt syn på Sola.
- Nærkontakt med Sola: Solar Orbiter og Parker Solar Probe
- Historisk: Fearnley og solprotuberansene
- Delvis solformørkelse 10. juni 2021
- Observer Sola selv
Faste spalter:
- Astronytt: Siste nytt fra verdensrommet
- Stjernekart: stjernehimmelen i juli
- Solsystemet: hva du kan observere av Månen, planetene og meteorsvermer
- Rapport
- Astromiks: bokanmeldelse, quiz, leserspørsmål, m.m.
- Astrogalleri: lesernes egne bilder
Neste nr:
Neste nr. kommer i september. Da blir det artikler fra det dype kosmos igjen.
Astronomi nr. 1
I bladet kan du blant annet lese om den norske radaren RIMFAX som lander på Mars 18. februar, norsk forskning på bakgrunnsstrålingen, astrofoto på lavbudsjett og avstandsbestemmelser i Universet. Fra og med dette nummeret har vi også flere nye spalter.
Bladet er nå i salg i Narvesen. Du kan også melde deg inn her for å abonnere på bladet. Medlemmer har også tilgang til digitalutgaven her.

Her er en oversikt over innholdet:
- Norge på full fart til Mars. En norsk radar er med på Mars Perseverance, som lander på Mars 18. februar.
- Proxima Centauri: Utbrudd på Proxima Centauri kan hindre liv i å utvikle seg på planeter i bane rundt den.
- Norske astrofysikere i verdenseliten. Les om hvordan man analyserer data fra Planck-satellitten.
- Gravøl for Arecibo. Det som en gang var verdens største teleskop ble ødelagt.
- Den kosmiske avstandsstigen. Hvordan regner man ut avstander i Universet?
- Ny metode for å måle avstander i Universet.
- Den fjerneste galaksen.
- Krise i kosmologien? Beregninger av Hubble-konstanter stemmer ikke overens.
- Den fjerneste galaksen ble til bare 400 millioner år etter big bang.
- Astronomi 50 år. Astronomi-bladet har vært utgitt i 50 år med forskjellige navn og utseende.
- Astrofoto på lavbudsjett. Lær å ta bilde med astrotracker.
Faste spalter:
- Ny spalte: Astromiks
- Stjernebilde: Orion
- Stjernehimmelen fra februar til mai
- Astronytt
- Rapport
- Astrogalleri
Neste nummer:
Nr. 2 kommer i mai. Det blir et temanummer om Sola.