Det foreløpig siste bildet fra Pluto viser et landskapstrekk som vakte stor oppmerksomhet da det ble oppdaget for et par uker siden (en evighet i Pluto-vitenskapen for tiden): Fire store mørke flekker som ligger på rekke og rad på Plutos overflate. De ses langs miderste og høyre nederkant på kloden på bildet under.
Den største av flekkene måler 480 km tvers over, hvilket vil si at den lett ville dekke Sør-Norge fra Oslo til Trondheim. Vi snakker altså om geologiske trekk av betydelig størrelse, men siden avstanden til Pluto da bildet ble tatt var fire millioner km, er oppløsningen på bildet ennå ikke god nok til å fastslå hva flekkene består av:
“It’s weird that they’re spaced so regularly,” says New Horizons program scientist Curt Niebur at NASA Headquarters in Washington. Jeff Moore of NASA’s Ames Research Center, Mountain View, California, is equally intrigued. “We can’t tell whether they’re plateaus or plains, or whether they’re brightness variations on a completely smooth surface.”
Bildet viser tydelig at grensen mellom flekkene og det omkringliggende landskapet er uregelmessig og kompleks, men avslører altså ikke om dette skyldes at flekkene er mørkere deler av en ellers flat slette, eller representerer en annen type landskap. For egen del syns jeg bildene fra Pluto minner litt om landskapstrekk på linje fra andre kloder, som disse av henholdsvis nedslagskratere på Mars og vulkankratere på Venus.
Problemet er at vi kanskje ikke får noe sikkert svar fra dette fra New Horizons, da bildet øverst på siden er det siste bildet som blir tatt i dagslys av de fire flekkene. Takket være en uheldig kombinasjon av høy passasjehastighet fra New Horizons side og langsom Pluto-rotasjon (litt over seks dager), vil den siden av Pluto som ses her vende bort fra Solen under passasjen om to dager.
Isteden er det den siden av Pluto med en hvit formasjon som ligner litt på et hjerte som vil bli gjenstand for de skarpeste og beste nærbildene. Riktignok skal det tas et bilde av den mørklagte siden av Pluto under passasjen. Da er lyskilden reflektert lys fra Charon, men dette Charonlight-bildet vil man rimeligvis ha langt mindre sjanser til å lykkes med.
Håpet er likevel at en kombinasjon av bildet over, farges- og spektraldata fra andre instrumenter og Charonlight-bilder vil gi oss det endelige svaret på hva flekkene er.