2020

Om vinteren er det to større stjerneskuddsvermer som vekker oppmerksomhet. Den ene er geminidene som inntreffer i desember og den andre er leonidene som kommer i november. Det betyr at disse to svermene kan observeres på en mørk himmel hvis månefasen er gunstig. Blir det vintertemperaturer og klart vær må man prøve å komme bort fra byene og ut på landet der det er mindre lysforurensing. I år står månen gunstig for å se disse to svermene ettersom det er nymåne omtrent når de er på sitt mest aktive. Svermen er mest synlig etter midnatt Navnet har den etter stjernebildet Løven eller Leo som den synes å strømme ut fra.

Leonidesvermen er rester etter halen til en komet/asteroide i bane rundt Sola

Leonidesvermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Kometen har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent. Den er en asteroide som måler 3,6 km tvers over.  Når kometen er nærmer seg sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Den ar aktiv fra 6. til 30. november, men med maksimum den 17. Stjerneskuddsvermer generelt er mest synlige etter midnatt siden det da vil være romsteiner med størst fart som treffer jordatmosfæren. I år er månen ny den 15.november så det skulle gi mørke netter rundt maksimum for svermen.
Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren og likevel komme fra vårt solsystem. Det betyr også at de har korte, lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentlig større enn små sandkorn. Nedfall er ikke sannsynlig siden de brenner opp høyt i atmosfæren.

https://solarsystem.nasa.gov/asteroids-comets-and-meteors/meteors-and-meteorites/leonids/in-depth

Her er noen ekstra julegave-boktips!

Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. En avtakende måne kommer opp omtrent midnatt den 12.august så det skulle være mulig å se noen strerke stjerneskudd.

Sterke stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er natten mild så er det å være tålmodig! Det er ikke mange ganger i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som kan lyse opp terrenget om den er sterk nok! Meld fra til Norsk meteornettverk om du observerer en!

Perseidene er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte og lyssterke stjerneskudd.

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et fast punkt langt borte. Hvis du kan trekke en strek gjennom flere stjerneskudd vil de se ut som det kommer fra  omtrent samme punkt.

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år. Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten.

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.

Planten Mars er kjent fra oldtiden. Den er kjent for sin røde farge og at den annethvert år omtrent øker sin lysstyrke. Avstanden til planeten er da så pass kort at den også blir benyttet til å sende romsonder til Mars. «Vinduet» er åpent i noen uker omtrent hvert annet år og denne gangen har både amerikanere, kinesere og de forente arabiske emirater sendt eller planlagt å sende sonder til den røde planet.
En planet lyser med jevn stryke og ikke med funkling som en stjerne. Det er fordi stjerner er punktkilder som blir påvirket av luftbevegelser spesielt nær jordoverflaten. Planeter er runde skiver som ikke forstyrres så mye av lysbryting.
Lysstyrken er alltid størst når Mars står motsatt av solas posisjon på himmelen slik at den står høyeste på himmelen i sør rundt midnatt. På norsk kalles det også for en planets motstilling, som alle planeter unntatt Merkur og Venus har. I år skjer dette for Mars sin del 13.oktober. Sist dette skjedde var 27.juli 2018 og det vil igjen inntreffe 8.desember 2022. For det blotte øye her i nord vil opposisjonen i år være litt lyssvakere enn den i 2018, men den vil stå høyere på himmelen enn den gangen og derfor kan vi si at dette er den gunstigste opposisjonen på lenge. Den vil da være 62,5 millioner kilometer fra Jorda. Årsaken til at lysstyrken varierer ved hver opposisjon er at Mars går i en mer avlang eller elliptisk bane enn Jorda. Ved en Mars opposisjon står Sola, Jorda og Mars på en rett linje i forhold til hverandre. Mens Jorda har omtrent samme avstand til Sola hele tida vil Mars sin variere mer. Ved opposisjonene 3.mars 2012 og 19.februar 2027 vil Mars være nær sitt mest fjerne fra Sola og avstanden til Jorda vil da være 100 millioner km. 27.juli 2018 var planeten 58 millioner km fra oss. Det nærmeste på 60000 år var faktisk 27.august 2003 da den var 55,757 millioner km fra oss.
I midt-Norge, i Trondheim, vil Mars være 32 grader over horisonten ved midnatt og lysstyrken -2.4 mag Planetskiven vil være 22 buesekunder og et teleskop med minst 6 cm åpning vil kunne vise mørkere og lysere områder på planeten. Bedre og bedre jo lenger sør den observeres. Forstørrelsen i teleskopet bør være minst 50 x, men det blir ikke nødvendigvis bedre med stor forstørrelse fordi også lufturoen da også forstørres og lysstyrken smøres ut og kontrastene blir dårligere.

I skrivende stund i slutten av juli, er størrelsen på planeten 13 buesekunder i teleskopet og kan iakttas best omtrent kl 2 om natta. Selv 15.september vil den være nær sitt største, da vil den være 21 buesekunder. Den vil derfor være et fint objekt i september, oktober og november. 13.november, en måned etter vil den være 17 buesekunder. Det vil si at dette er alt i alt den beste Marsopposjon på lenge for oss i Norge og Skandinavia.

Denne natta vil Mars være godt synlig fra Longyearbyen på Svalbard(17 grader over horisonten) til Kristiansand(36 grader over horisonten). Planeten vil selvfølgelig også være godt synlig de nærmeste ukene og dagene rundt dette tidspunkt også. Lysstyrken i Longyearbyen vil være -2.2 mag siden det er mer atmosfære å komme gjennom enn i Trondheim, men det har ingenting å si for synligheten av planeten der mot nord.

Å observere Mars og dens to små drabanter

En Mars opposisjon er en utmerket anledning til å fornye både sine observasjon med blotte øyne og med teleskop på stjernehimmelen. Et teleskop med 6 cm åpning og større er best. Med eller uten motordrev for å følge stjernene. Men av et kvalitetsmerke! Mange, inkludert denne forfatteren skaffet seg sitt første teleskop til nettopp en Mars opposisjon. Men Mars i opposisjon med en mørk himmelbakgrunn er også et syn for øyet.
Mars har to måner eller drabanter som ble oppdaget av Asaph Hall i 1877, Phobos og Deimos. Lysstyrken til Phobos er 10,7 ved opposisjon og Deimos er 11,7. Man må ha minst en 30 cm teleskop og gode forhold for å se dem, siden de ellers vil forsvinne i lyset fra Mars som er mer enn 10000 ganger sterkere. Phobos er 22 km i diameter og Deimos er 12 km tvers over. Mars selv er 6742 km tvers over ved ekvator. Planeten bruker 24 timer og 39 minutter på å gå rundt sin akse en gang. Det vil si at Marsdøgnet er 39 minutter lengre enn vårt slik at det på den måten skal være mulig å følge rotasjonen hvis man stiller inn teleskopet i 21 tiden og lager tegninger eller fotografere planeten gjennom natten. Det mørke båndet vi ser på bildet bør kunne sees i et teleskop og dermed hvordan den forandrer posisjon. Vent en times tid mellom hver gang du ser på den slik at roasjonen da blir synlig. Mars har omtrent samme helning av aksen med retningen til Sola så der er det årstider akkurat som på Jorda. Den vil være gunstig plassert i flere uker slik at man kan lage seg en hel serie av tegninger eller fotografier. Da vil man også se at observasjonsforholdene varierer fra natt til natt.

Mens astronomiinteresserte ventet på at Komet Y4/Atlas skulle blusse opp på vårhimmelen ble det oppdaget en ny komet 27.mars. Det pågår en kontinuerlig overvåking av himmelen der en rekke observatorier både på bakken og fra rommet avsøker automatisk himmelen for bevegelige objekter. Dette er også en del av arbeidet for å forhindre at asteroider og kometer av ulik størrelse skal treffe Jorda en gang i framtida. Tidligere var det ofte amatører med teleskop som oppdaget asteroider og kometer. I dag er vanligvis de automatiske teleskopene først. I dette tilfellet var det romteleskoet Widefield Infrared Survey Explorer(WISE) som kom først. Kometen hadde en bane som tydet på lang omløpstid rundt sola. WISE er tidligere brukt til å observere svakere objekter, men etter at kjølemiddelet,flytende hydrogen, ikke kunne brukes lenger ble dets 40 cm infrarøde teleskop brukt i 4 måneder til Near-Earth Objects(NEO) og omdøpt til NEOWISE. 27.mars var kometen 250 millioner kilometer fra Jorda og med magnitude 18. I juli ble den synlig mange steder med det blotte øyet og ble dermed den mest lyssterke siden Komet Hale-Bopp fra 1997. Etter passeringen av Sola vil kometens omløpstid øke fra 4400 år til 6700 år og den vil være nærmest sola 23.juli mens den står i stjernebildet Storebjørn. Den vil da være omlag 45 millioner km fra Sola og har en diameter i «hodet» på omlag 5 km.
Kometen er synlig etter solnedgang. Den kan være vanskelig å se på grunn av lys nattehimmel og det krever god sikt i nordlig retning på himmelen.

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt solnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Nå svekkes lysstyrken og kometen deler seg opp. Interessant komet men ikke noe å se for det blotte øye i de skyfrie vårnetter!

Begge foto er tatt på Horten astronomiske observatorium gjennom et 68 cm Newton teleskop

Vi har ikke blitt bortskjemt med sterke kometer siden kometene Hale-Bopp og Hyakutake lyste opp himmelen på slutten av 90-tallet. Men en flott en er kanskje på vei nå for å gi et liknende show på vårhimmelen.

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt nolnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Kometen har passert Mars bane og svekket seg noe i det siste, så det er fortsatt et åpent spørsmål om den kan bli fin å se på nattehimmelen i april/mai.

Den klare planeten Venus passerer gjennom stjernehopen Pleiadene fredag ettermiddag 3/4-2020.

Det er nå åtte år siden Venus har stått like flott og nært Pleiadene som i år. Stjernehopen Pleiadene kalles også Syvstjernen eller på folkemunne iblant «Den lille Karlsvogna».

Den er lett å se uten teleskop, men når Venus står midt oppi det hele, kan hopen være vanskelig å se fordi den overstråles.

Fenomenet kan ses fra alle kanter av landet som har godt vær. I dagene etter den 3. april vil Venus bevege seg oppover mot venstre i forhold til Pleiadenes posisjon.

Mars, Jupiter og Saturn utgjør i disse dager hjørnene i en trekant som forandrer seg fra dag til dag. Men den er vrien å se på morgen­himmelen.

Mars er en hurtigløper sammen­lignet med de to andre. Den 12. mars sto de tre nesten på linje, men allerede den 20. mars hadde Mars tatt igjen Jupiter. I dagene fremover vil de, sammen med Saturn, utgjøre en stadig vekslende trekant. For ordens skyld beveger Mars seg fra høyre mot venstre sett i forhold til Jupiter og Saturn.

MEN: Planeter kan være utfordrende å se på morgenen på våren, sett fra vår nordlige breddegrad. Sett med øyet er de tre planetene bare synlige fra ganske langt sør i landet, og du bør ha til­nærmet perfekt horisont mot sør-sørøst. Dessuten har du et ganske kort tidsvindu fra de kommer over horisonten til himmelen blir for lys.

Jupiter er klarest og desidert lettest. Her jeg bor, i Tønsberg, er Jupiter nå synlig fra ca. kl. 05.00 til 05.30+. Mars kan bare ses i et kort tidsvindu litt etter 05. Saturn har jeg ikke klart å se ennå (med øyet), men heller ikke lett systematisk etter den.

De oppgitte tids­punktene vil forandre seg fra dag til dag, ettersom Sola står opp ca. 3 minutter tidligere for hver dag sett fra Oslos breddegrad. På Sørlandet kan det nok være litt lettere å se planetene, mens de sørlige deler av Vestlandet vil ha en tids­forsinkelse på ca. 15-20 minutter. pga. lengdegrads­forskjellen.

Relatert artikkel: 2020 blir et godt for Mars-observasjoner