Fra Tihanyhalvøya i Balatonsjøen (Foto: T.E.Aslesen)
Olympiaden ble arrangert i Keszthely ved Balatonsjøen. I nabobyen Heviz bodde og arbeidet lederne mens deltakerne bodde i arrangørbyen. På alle måter var det et vellykket arrangement og en stor fjær i hatten til de ungarske astronomene og dere tallrike medhjelpere. Olympiaden som har vært arrangert hvert år siden 2007. samlet denne gangen 263 deltakere og gjester fra 45 nasjoner. Til neste år arrangeres olympiaden i Colombia i september 2020. Håper på norsk deltakelse der også. (http://www.ioaastrophysics.org)
De norske deltakerne fra venstre Sindre Nohre Lønvik, Iver Øknes og Didrik Nohre Lønvik i IOAA 2019 med ledere fra venstre Jan Kåre Trandem Qvam og Tor E Aslesen. Vi var eneste team fra de nordiske land. (Foto:ukjent)De ungarske astronomene som organiserte IOAA2019 (Foto: T.E.Aslesen) Avslutningsfest for deltakerne i (Foto: T.E.Aslesen) Vinneren i år heter QUAN NGUYEN MANH (Foto: T.E.Aslesen)
Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. Månen er nesten full den da. Fullmånen inntreffer 15.august. Den står lavt i sør og går ned sent på natten.
Sterke
stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er
natten mild så er det å være tålmodig! Det er ikke mange ganger
i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som
kan lyse opp terrenget om den er sterk nok! Meld
fra til Norsk
meteornettverk om du observerer en!
Perseidene
er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke
finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte
og lyssterke stjerneskudd.
Utstrålingspunktet for Perseidene 2019
Mer
om Perseidene
Hvert
år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer.
Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse
små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda
som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.
I
noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som
gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle
ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige
stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og
kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær
ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg
selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er
parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme
fra et fast punkt langt borte. Hvis du kan trekke en strek gjennom
flere stjerneskudd vil de se ut som det kommer fra omtrent
samme punkt.
Meteorsvermen
Perseidene har vært kjent i flere tusen år. Det maksimale antall
som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet
til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har
mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over
hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som
kommer under horisonten.
Det
er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det
kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller
lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut
på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor
som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det
hele.