Begivenheter
Institutt for teoretisk astrofysikk, Institutt for geofag og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har laget nettsidene UiO i rommet. Her finner du informasjon om Universitetet i Oslo (UiO) sine romprosjekter, samt forskning og studier relatert til rommet.
Siste nyheter fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA)
ITA-Nytt: Elever oppdaget pulserende stjerne (16.6.2014)
En gruppe elever ved forskerlinja på Horten videregående skole har funnet en pulserende subdvergstjerne med Nordisk Optisk Teleskop (NOT) på La Palma.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Vinnerne av Kavliprisen 2014 (31.5.2014)
Kavliprisen i astrofysikk for 2014 gikk til tre pionérer for teorien om inflasjon i universets aller tidligste fase.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Fra Rosetta til Forsvarets forskningsinstitutt (8.5.2014)
Øystein Olsen tok doktorgrad i astronomi i 2007 og jobbet med baneberegninger for Rosetta-prosjektet.
Hele saken på Astronytt-sidene
» Eldre nyhetssaker «
Siste nyheter fra norsk ESO
Få nyheter fra norsk ESO på RSS her
VLT oppklarer støvete mysterium (09.07.14)
En gruppe astronomer har klart å observere i sanntid hvordan stjernestøv dannes i kjølvannet av en supernovaeksplosjon. Teamet tok i bruk ESOs Very Large Telescope (VLT) for å analysere lyset fra supernovaen SN 2010jl mens det sakte svant hen. For første gang har forskere kunnet vise at supernovaer produserer støvkorn i en totrinnsprosess, som starter like etter eksplosjonen og fortsetter i mange år etterpå.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Stjernelivmoren Gum 15 formes og ødelegges av sitt utakknemlige avkom (02.07.14)
Gum 15, en lite kjent sky av kosmisk gass og støv, er fødested og hjemsted til en gruppe varme, unge stjerner. Disse vakre, men dødelige stjernene former nå modertåken som gav dem liv, og de vil omsider også sørge for at den går til grunne.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Gigantiske stjerneeksplosjoner begravd i støv (11.06.14)
Observasjoner med ALMA har for første gang kartlagt forekomsten av både molekylær gass og støv i vertsgalaksene til gammaglimt – de kraftigste eksplosjoner i universet. Til astronomenes store overraskelse fant de mindre gass enn forventet, men desto mer støv, hvilket får enkelte gammaglimt til å framstå som såkalte mørke gammaglimt. Studien, som presenteres i tidsskriftet Nature, viser hvilket potensial ALMA har til å øke vår kunnskap om dette fascinerende fenomenet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
» Eldre nyhetssaker «