Deberitz-teleskopet

Endelig vil det såkalte Deberitz-teleskopet komme til heder og verdighet igjen. I en egen observatoriebygning på Harestua, fem mil nord for Oslo, skal
publikum få glede av teleskopet med 35 cm åpning.

Tekst: Trond Erik Hillestad – Astronomi 3/2014

Deberitz-teleskopet avbildet 17. april 2015. Foto: Hans K. Aspenberg
Meade 14″ LX-200 UHC

Instrumentet er en gave fra foreningens mangeårige medlem Carsten
Deberitz, som testamenterte det til Norsk Astronomisk Selskap før sin død i 2006. Det er snakk om et 14 tommers datastyrt teleskop av Schmidt Cassegraintypen, som fungerer godt til både visuell og fotografisk bruk. Etter Carstens død var det hele tiden et ønske at teleskopet skulle komme foreningen til gode, men i mangel på en god plassering har det ikke blitt utnyttet så godt som ønsket. Et 35 cm teleskop er jo ikke noe man lett tar under armen og stiller på publikumstreff med.

Nå ser det endelig ut til at teleskopet skal få fast plass i et dedikert observatoriebygg.

Dette planlegges oppført ved Solobservatoriet på Harestua, som trolig har de beste forholdene man kan oppleve innenfor fem mils radius fra hovedstadens lysflom. Dessuten har stedet forlengst opparbeidet seg et stort årlig besøk av astronomiinteresserte mennesker – både skoleklasser, trofaste NAS-medlemmer og andre. NAS-styret var på befaring på byggestedet i mars og er nå i ferd med å innhente nødvendige bygge-tillatelser. For den som er kjent på Solobservatoriet, er byggestedet nær det gamle radioteleskopet (se bilde) og altså et stykke bak boligbrakkene. Det er nær det høyeste punktet i terrenget og nærliggende granskog skjermer godt mot strølys.

Kontrollrom

Utsikten er likevel fin, særlig sørover. Planen er å bygge en 2,5 x 2,5 meters åttekantet platting. Det skal kjøpes inn en prefabrikkert kuppel med 2,2 meters diameter. På området står det fra før en liten bu, som er tenkt å bli kontrollrom.

Carsten Deberitz

Carsten Deberitz var født i 1945 og døde så alt for tidlig i 2006. I Norsk Astronomisk Selskap var han svært aktiv i styret og fungerte vekselvis som nestleder, kasserer og sekretær. Han var i en årrekke redaktør i NAS’ medlemsblad “Amatørastronomen”.

Det er sagt om Carsten at han i årene med Amatørastronomen aldri innvilget seg sommerferie, fordi han prioriterte arbeidet med bladet. Carsten Deberitz utførte, sammen med hans daværende kone Grete Deberitz, svært mye frivillig arbeid for foreningen. Begge ble utnevnt til æresmedlemmer i Norsk Astronomisk Selskap under generalforsamlingen 20. mai 1986. Carsten er også kjent for det vakre Sky High Observatoriet, som han bygget på 1970-tallet. Det var ikke mange amatør-astronomer som hadde eget observatorium den gang. Observatoriet hadde et linseteleskop med 12,5 cm diameter, utstyr for astrofotografering og ikke minst et såkalt hydrogen alfa-filter for observasjon av Sola. Blant amatørastronomer var dette utstyret usedvanlig avansert på 70-tallet. Carsten Deberitz var for øvrig et av kjernemedlemmene i rockebandet The Beatniks, som ble dannet i 1961 og som opplevde en ny storhetstid fra 1982 og fremover.

Carsten Deberitz på scenen med The Beatnicks

Brukes visuelt og fotografisk
Vi spør leder i Norsk Astronomisk Selskap, Tor E. Aslesen, om hvordan teleskopet tenkes brukt: – Det viktigste er en viss tilgjengelighet for allmennheten, opplyser Tor. – For eksempel skal skoleklasser kunne besøke observatoriet på dagtid eller natt. Dette vil skje i samarbeid med Turid Næss fra Tycho Brahe-instituttet. Hun er daglig leder ved Solobservatoriet og tar allerede imot skoleklasser. Han minner om astronomi er en del av pensum både i ungdomsskolen og i 1. klasse fysikk videregående. – En annen tanke er at vi skal være online. Det skal være mulig å fjernstyre observatoriet over internett, med litt tilsyn innimellom for å fjerne snø osv. – Vi vet at det finnes slike systemer mange andre steder i verden. Her har Arne Danielsen, Runar Sandnes og Hans K. Aspenberg allerede utført et arbeid, mens Tore Furuheim blir med på installeringen. Rent teknisk er løsningen egentlig på plass. – Vi ønsker å tilrettelegge for at folk kan se de astronomiske objektene enten i okularet, eller overført til en skjerm. Etter hvert er tanken at publikum skal kunne bestille fotografier tatt gjennom teleskopet.

Vil øke antallet bruksdager
Selv om Harestua allerede har et godt belegg med skoleklasser (samt helgeturene til NAS og Oslo Amatørastronomers Forening), er det ikke til å stikke under stol at det norske været kan være til hinder. NAS-leder Tor Aslesen har tidligere hatt arbeid på solteleskopet og har visse erfaringer: – På Harestua har du kanskje 100 dager i året som er brukbare med solteleskopet og 1-2 som virkelig kan gi kvalitetsdata. Jeg vil tro at noe liknende vil gjelde for nattlige observasjoner. Ved å fjernstyre observatoriet kan de gode nettene utnyttes bedre, sier Tor. Han jobber også for å få til et samarbeid med Naturhistorisk museum for å sette opp et såkalt all sky-kamera, altså et vidvinklet, automatisert kamera som skal avbilde sterke ildkuler. Et slikt kamera vil uansett være nødvendig for å vurdere værforholdene, når observatoriet fjernstyres.

Foreløpig budsjett

Observatoriet ventes å koste ca. 90 000 kroner. Av disse vil kuppelen, komplett med motorstyring (følgestyring av domen + motorstyring av slisse i domen), utgjøre noe over 64 000 kroner.

De 90 000 tenkes inndekket på tre måter:

  • 30 000 kroner i startkapital (for å kunne igangsette bygging av platting og bestilling av dome), vil bli dekket av loddsalget fra den nylig avholdte Teleskopets dag, ved noe donasjon av styrehonorar fra NAS-styrets medlemmer, samt ved søknad til Westinfondet.
  • Salg av «folkeaksjer» pålydende kroner 1000 for å dekke de neste 30 000 (eller mer).
  • NAS skaffer sponsorer for de siste 30 000. Alle kjøpere av folkeaksjer, samt andre bidragsytere, vil få navnet sitt inngravert på et messingskilt på observatoriet. Ut fra dette budsjettet vil ikke NAS’ økonomi belastes for byggeprosjektet. Styret vil dermed følge prinsippet om at prosjekter i NAS-regi skal gå i null.

Mange sponsorer

Hovedårsaken til at prosjektet kan bli en realitet, er Carsten Deberitz’ donasjon av teleskop med tilhørende utstyr. I tillegg vil flere bidra med lån/donasjon av utstyr, samt annet ekspertise. NAS har allerede mottatt en såkalt wedge (kile til teleskopmonteringen) fra Rolf Sveinhaug, mens Hans K. Aspenberg har sjekket ut elektronikken og alt tilbehøret.

8 kommentarer til “Deberitz-teleskopet”

  1. Tilbakeping: Deberitz-teleskopet på Harestua | Himmelkalenderen

  2. Hei, jeg har et ønske, om at det planlagte observatoriet med Deberitz teleskop,
    blir byg slik at det blir tilgjengeligt for rullestolbrukere.

    Mvh Yngve (rullestolbruker og amatørastronom).

    1. Hans K. Aspenberg

      Stedet hvor observatoriet står er 100 meter langs dårlig traktorvei fra der bilvei slutter ved bygningene på Solobs. Tror ikke vi kan legge mer tilrette for tilgang med rullestol uten å legge ned betydlig med midler. Selve kuppelbygget er også for lite. På den annen side er observatoriet ment til å bli et 100% fjernstyrt, så hvor det befinner rent fysisk vil spille mindre rolle.

      1. OK, takk for svaret Hans. Traktorvei vill ikke være noen hindring, med mindre veien er sværtdårlig.
        Synd at kuppelbygget vanskeliggjør tilgang med rullestol.
        Men det at observatoriet er 100% fjernstyrt, er kjempekult.
        Ser fram til at det står ferdig oppført, og kalibrert.
        Tusen takk til deg Hans, for et utfyllende, og godt svar. Mvh YG

  3. Lever vi i et glasshus/ veksthus? “Ingen” får låne-se i et skikkelig profft teleskop. Ikke ett bilde av en nærliggende stjerne finnes av et profft stjerneteleskop. Her snakkes det om et teleskop til 34.000, ikke mye å skrive hjem om.

    1. Hans K. Aspenberg

      Vel, et observatorium består av mer enn teleskopet. Tilsammen er investeringen omtrent 160.000. Det har tatt lang tid, for lang tid, å få observatoriet på lufta. Vi er ikke der helt ennå, men regner med at det blir “first light” i løpet av høsten. Hvis du har noe kunnskap å bidra med så er du velkommen.

  4. Hei,
    På Hamar Katedralskole har de et observatorium med et 14″ Mead teleskopet som Hamar og Omegn Astronomiforening får benytte. Dessuten har vi selv et 10″ Mead teleskopet.
    Jeg lurer på om desse kan fjernstyres og hva som skal til av utstyr?

    1. Hei, ja disse kan fjernstyres med noen forberedelser. Man kan enkelt bygge mye av dette selv med en bod hvor du kan skli av taket(på skinner) og kople teleskopene til en PC som igjen fjernstyres. Vi tar kontakt med dere på epost separat. mvh styret v/Erik Sundheim.

Legg igjen en kommentar til Trin Skof Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.