SST

I Astronomi (2026/1) omtaler vi ny solforskning i artikkelen «Et strålende samarbeid». Nedenfor er video av figuren på side 32 i bladet.

Nicolas Aurelien Corentin Poirier – Postdoc ved Rosseland senter for solfysikk, UiO

Solflekker er blitt observert i århundrer. Likevel fortsetter nye generasjoner av solteleskoper på bakken å gi ny informasjon om deres form og dynamikk på enda mindre størrelsesskalaer enn før. Med sitt svært intense magnetfelt spiller solflekker en viktig rolle i dannelsen og utviklingen av aktive regioner på Sola. Derfor er det avgjørende å observere disse solflekkene med banebrytende fasiliteter. Dette innebærer bruk av ulike instrumenter fra både verdensrommet og bakken for å dekke et bredt spekter av stråling som sendes ut av Sola og dens varme korona, slik som Det svenske solteleskopet (SST), for bedre å forstå aktive regioner i en bredere sammenheng. 

Solflekker kan finnes ved roten av lange buelignende strukturer, kalt koronaløkker, som varmes opp til flere millioner grader kelvin i koronaen, det øvre laget av Solas atmosfære.

Som beskrevet i artikkelen, illustrerer denne videoen en unik og sjelden mulighet der SST-observasjoner ble omhyggelig koordinert med observasjoner gjort av romsonden Solar Orbiter (ESA/NASA). I panelet øverst til venstre ble høyoppløselige bilder av den millioner grader varme koronaen tatt av det ekstremt ultrafiolette kameraet på Solar Orbiter (EUI/HRI) med en veldig rask tidsoppløsning på 6 sekunder. Omtrent samtidig og med en lignende tidsoppløsning, tok SST høyoppløselige data i den synlige delen av solspekteret ved å fokusere på Hɑ-spektrallinjen dannet av hydrogenatomer (vist i resten av panelene). I motsetning til EUI/HRI er CRISP-instrumentet på SST et spektropolarimeter som ikke bare gir et bilde, men også spektraldata med tilleggsinformasjon om lysets polarisering. CRISPs evne til å skanne gjennom Hɑ-spektrallinjen lar oss granske den nedre solatmosfæren i flere høyder, fra overflaten eller fotosfæren (panelet nederst til venstre) til den øvre kromosfæren (panelet øverst til høyre). Videre gir det å se på vingene til Hɑ-spektrallinjen (dvs. rett utenfor kjernen) verdifull diagnostikk av strømningsdynamikken via dopplereffekten (panelet nederst til høyre), hvor materiale systematisk kan ses å strømme ned og opp.

Denne videoen presenterer et av de første forsøkene på å bygge bro mellom de ulike lagene i solatmosfæren ved hjelp av banebrytende instrumenter fra både verdensrommet og bakken. Disse svært oppløste observasjonene avdekker mye dynamikk i små skalaer som tidligere var utilgjengelige for oss. Observasjonene kan nå kombineres og analyseres for å forbedre vår forståelse av aktive regioner på Sola, som er kjent for å påvirke liv og infrastruktur på Jorda, samt Jordas nære omgivelser.