Fredag 13. september 2019 inntreffer en samstilling mellom Venus og Merkur. Sola er over horisonten, så du må ha kikkert for å kunne se noe.
Teksten
er basert på faglig innspill fra Trond Larsen og redigert av Trond
Erik Hillestad:
Først
et lite tilbakeblikk på samstillingen mellom Venus og Sola 14.
august 2019 kl. 07, da planeten smøg seg forbi solskiva – altså
på «baksiden» av Sola. Trond Larsen skriver:
– Såklart
så jeg Venus tett på Sola, 1,2° N og litt Ø for solskiva, vrien å
finne blant de utallige «flygevenuser» [altså støv og partikler
som lyser ganske kraftig når man ser dem med kikkert i motlys].
– En
observasjon jeg ville vært stolt av hvis det var den første gangen,
men det var det langtfra. Venus ble observert 14. august ca. kl. 1630
med 15×70. Sola bakom et hus.
Siden da har Venus flyttet seg videre i sin bane og blitt «aftenstjerne», dvs. sett fra Norge står den til venstre for solskiva. Men den er fortsatt vrien og fortsatt «lettest» synlig på daghimmelen. Se etter den fra omtrent tidspunktet når Sola står høyest på himmelen til 1-2 timer før solnedgang, men skjerm gjerne Sola bak et hus. Larsen skriver:
– Denne
samstillingen mellom Merkur og Venus skjer rundt kl. 17.11 på fredag
13. september. De to planetene er da litt over 8° øst for Sola og
litt over 2° sør for.
– Venus
burde være lett å se hvis det er klart nok og ikke for mye dis.
Venus ser presis full ut og Merkur mangler «littegranne».
– Først
er Merkur nede til høyre for Venus, nærmere enn 1/2°, utpå
ettermiddagen er den 1/4° S for Venus. Se den også i dataprogrammet
Stellarium, men morsomst er det å SE den med egne øyne!
Norge har fått i oppgave å navngi et solsystem som befinner seg i stjernebildet Store Bjørn, som ligger i galaksen vår. Stjernen og en planet i dette solsystemet har foreløpig bare kjedelige katalognavn, men som et samlet Norge skal vi velge bedre navn.
Som en del av 100-års jubileum, organiserer International Astronomical Union (IAU) en global kampanje IAU100 NameExoWorlds, som lar alle land i verden gi et navn til en valgt eksoplanet og dens vertsstjerne. Nesten 100 land har allerede meldt seg på for å organisere nasjonale kampanjer som vil gi publikum muligheten til å stemme. Målet med dette initiativet er å skape bevissthet om vår plass i universet og å reflektere over hvordan Jorden potensielt ville bli oppfattet av en sivilisasjon på en annen planet. De siste årene har astronomer oppdaget tusenvis av planeter og planetariske systemer som kretser rundt stjerner i nærheten av vårt solsystem. Noen er små og steinete som jorden, mens andre er gassgiganter som Jupiter. Det antas nå at de fleste stjerner i universet kan ha planeter som går i bane rundt dem, og at noen av dem kan ha fysiske egenskaper som ligner jordens. Det store antallet stjerner i universet, hver med mulige kretsende planeter, sammen med forekomsten av pre-biotiske forbindelser, antyder at utenomjordisk liv kan være sannsynlig. IAU er myndigheten som er ansvarlig for å tildele offisielle betegnelser og navn til himmellegemer, og nå, mens de feirer sine første 100 år med å fremme internasjonalt samarbeid (IAU100), ønsker de å bidra til felleskap mellom alle mennesker med et betydelig tegn på global identitet. Etter den første NameExoWorlds-kampanjen, som kåret 31 eksoplaneter i 19 planetariske systemer i 2015, vil IAU nå, som en del av IAU100 NameExoWorlds-prosjektet, tilby alle land sjansen til å navngi et planetarisk system, som omfatter en exoplanet og dets vertsstjerne. Hver nasjons utpekte stjerne er synlig fra det landet som velger navnet, og tilstrekkelig lys til å kunne observeres gjennom små teleskoper. Dette er bare andre gang i historien at en kampanje vil føre til navngiving av stjerner og eksoplaneter. “Denne spennende begivenheten inviterer alle over hele verden til å tenke på vår felles plass i universet, samtidig som det stimulerer kreativitet og globalt medborgerskap,” delte Debra Elmegreen, IAUs president. “Initiativet NameExoworlds minner oss om at vi alle er sammen under en himmel.” Etter nøye utvelgelse av en stor mengde godt studerte, bekreftede eksoplaneter og deres vertsstjerner, tildelte IAU100 NameExoWorlds styringsgruppe et stjerneplanet-system til hvert land, med hensyn til landet og synligheten til vertstjernen fra det meste av landet. I hvert deltakerland er en nasjonal komité blitt opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen på nasjonalt nivå. Den nasjonale komiteen, som følger metodikken og retningslinjene satt opp av IAU100 Name ExoWorlds styringskomité, er det organ som er ansvarlig for å sørge for vilkårene for offentlig deltakelse, formidle prosjektet i landet og etablere et stemmesystem. De nasjonale kampanjene vil bli gjennomført fra juni til november 2019, og etter endelig validering av IAU100 NameExoWorlds styringskomité, vil de globale resultatene bli kunngjort i desember 2019. Vinnende navn vil bli brukt fritt parallelt med den eksisterende vitenskapelige nomenklaturen, på grunn av kreditering til personene som foreslo dem.
SLIK FOREGÅR KONKURRANSEN Det er satt opp en nettside for konkurransen: narom.no/eksoplanet med et skjema for innsending av navneforslag, både for planten og vertsstjerne. Nettsiden inneholder litt mer informasjon om selve planeten og stjernen som skal navngis. Der står det også mer om hvordan konkurransen foregår. Komiteen har satt et navnetema for konkurransen som er «Norsk natur». Se for deg navn fra norske fjelltopper, fjorder, elver, innsjøer, skoger, dyr, osv. Det oppfordres også til å foreslå samiske navn. Det er etablert en nasjonal komité opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen i Norge.
Denne komiteen består av følgende organisasjoner: Representanter fra de ulike organisasjonene er fordelt slik: • Martina D’Angelo (NOC, University of Oslo) • Sven Wedemeyer (University of Oslo) • Thais Mothe-Diniz (Norwegian University of Science and Technology) • Tor Aslesen (Norwegian Astronomical Society) • Ørjan Hoyd H. Vøllestad (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring)
Vi som komité håper dette vil vekke astronomen i oss alle og at så mange fra hele Norge vil delta i denne utrolig spennende begivenheten. Det er ikke hver dag man får sjansen til å gi en hel planet et navn!
Olympiaden ble arrangert i Keszthely ved Balatonsjøen. I nabobyen Heviz bodde og arbeidet lederne mens deltakerne bodde i arrangørbyen. På alle måter var det et vellykket arrangement og en stor fjær i hatten til de ungarske astronomene og dere tallrike medhjelpere. Olympiaden som har vært arrangert hvert år siden 2007. samlet denne gangen 263 deltakere og gjester fra 45 nasjoner. Til neste år arrangeres olympiaden i Colombia i september 2020. Håper på norsk deltakelse der også. (http://www.ioaastrophysics.org)
Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. Månen er nesten full den da. Fullmånen inntreffer 15.august. Den står lavt i sør og går ned sent på natten.
Sterke
stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er
natten mild så er det å være tålmodig! Det er ikke mange ganger
i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som
kan lyse opp terrenget om den er sterk nok! Meld
fra til Norsk
meteornettverk om du observerer en!
Perseidene
er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke
finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte
og lyssterke stjerneskudd.
Mer
om Perseidene
Hvert
år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer.
Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse
små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda
som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.
I
noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som
gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle
ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige
stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og
kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær
ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg
selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er
parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme
fra et fast punkt langt borte. Hvis du kan trekke en strek gjennom
flere stjerneskudd vil de se ut som det kommer fra omtrent
samme punkt.
Meteorsvermen
Perseidene har vært kjent i flere tusen år. Det maksimale antall
som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet
til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har
mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over
hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som
kommer under horisonten.
Det
er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det
kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller
lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut
på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor
som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det
hele.
Sommersolverv inntreffer i år kl 17 54 den 21.juni 2019. Det vil si
at sola i det minuttet står høyest på sin bane på himmelen. Men
er det årets lengste dag?
I Oslo står sola opp 03 53 fra 17. til
21.juni og den går ned fra den 19. til den 27, juni kl 22 43. Målt
i sekunder er dagen lengst 21.juni med 18 timer 49 minutter og 53
sekunder. Målt i minutter er 19. til 24.juni like lange dager med 18
timer og 49 minutter.
Avstanden til sola er 152 026 000 km,
som ikke er største avstand. Den inntreffer 4.juli i år med
avstanden 152 104 000. Siden dette er når Jorda går akkurat «rundt
svingen» lengst fra sola blir det samme avstand dagen etter også.
Deretter nærmer vi oss sola igjen og når korteste avstand 147 091
000 km 4. og 5.januar 2020. I år var vi litt lenger unna på den
3.januar med 147 101 000 km.
Kreftene fra andre planeter og Månen
påvirker også posisjonen til Jorda. Strengt tatt er det Jord-Måne
systemets felles tyngdepunkt som går i bane rundt sola og bestemmer
solnære(perihelium) i januar og solfjerne(aphelium) i juli.
Tyngdepunktet ligger inne i jorda siden månens masse er liten i
forhold til jordas. Den er 1/81 del slik at om vi legger 82
måleenheter mellom jordas og månens sentrum vil tyngepunktet
befinne seg i gjennomsnitt 1/81 del av 384 400 km eller 4688 km fra
Jordas sentrum.
Jordas radius er 6366 km i gjennomsnitt
eller 1678 km fra overflaten. Det er litt kortere enn Norges totale
lengde som er 1748 km fra nord til sør eller omvendt. Fra Lindesnes
til Kinnarodden. Over land er det 1790 km fra Lista til Vardø.
Månens radius er 1738 km som altså er
10 km kortere enn Norges geografiske lengde.
Generalforsamlingen ble avholdt i auditoriet i Vilhelm Bjerknes hus, Moltke Moes vei 35 tirsdag 26.mars 2019 klokka 18 til 20. 12 medlemmer var tilstede.
Godkjennelse av innkalling
Innkalling ble godkjent.
Valg av ordstyrer
Tor Aslesen ble valgt til ordstyrer.
Valg av referent og to som skal underskrive protokollen
Erik Sundheim ble valgt til referent. Nils Olaf Thonvald og Trond Larsen ble valgt til
protokollunderskrivere.
Årsrapport for 2018
Tor gikk gjennom årsrapporten for 2018. Årsrapporten ble godkjent.
Regnskap for 2018
Tor gikk gjennom regnskapet for 2018. Regnskapet er revidert og anbefalt godkjent 19. mars
2019 av Thorbjørn Løvik.
Regnskapet ble godkjent.
Budsjett for 2019
Tor gikk gjennom budsjettet for 2019. Budsjettet ble godkjent.
Utgifter er for 4 trykte utgaver på ca 52 sider, ikke 6 nr som det står i budsjettet.
Medlemskapet er for 12 måneder.
Kontingent for 2019
Styret foreslår fortsatt kontingent på 490 kroner. Forslaget ble vedtatt. Løssalgsprisen for
Astronomi ble fortsatt 79 kroner.
Vedtektsendring
Forslaget til styret ble vedtatt med 11 stemmer, 1 avsto
Æresmedlemmer
Styret har ingen forslag til æresmedlem.
Valg
Følgende styre ble foreslått av valgkomitéen:
Funksjon Navn
Leder Tor Einar Aslesen Ett år igjen
Nestleder Erik Sundheim Valgt for to år
Styremedlem Are Vidar Boye Hansen Valgt for to år
Styremedlem Erik Rabe Røstad Valgt for to år
Styremedlem Håkon Dahle Ett år igjen
Styremedlem Bjørn Håkon Granslo Valgt for ett år
Første varamedlem Trygve Gerhard Hanssen Valgt for ett år
Andre varamedlem Valgt for ett år
Tredje varamedlem Valgt for ett år
Alle ble valgt enstemmig.
Styret foreslår revisor senere.
Nytt styre i Westin-fondet:
Tor Einar Aslesen
Håkon Dahle
Erik Rabe Røstad
Ny valgkomite:
Stine Fredriksen
Torsten Aslaksen
Stig Corneliussen
Eventuelt
Ingen saker
protokollunderskrivere: Nils Olaf Thonvald Trond Larsen
Måneformørkelse 28.september 2015 Foto: Tor E Aslesen
På morgensiden 21. januar vil Norge, fra Lindesnes til Ny Ålesund kunne være vitne til en total måneformørkelse fra start til slutt. Månen er samtidig nær sitt jordnære punkt i sin månedlige bane rundt Jorda. Måneskiven blir da ekstra stor og dermed mer lyssterk enn gjennomsnitt ved fullmåne. En total måneformørkelse inntreffer når Sola, Jorda og Månen ligger på linje med Jorda i mellom. Jordas helskygge vil da treffe månen og en formørkelse vil være synlig fra omtrent halve jordkloden.
Utdanningsdirektoratet foreslår helt å fjerne astronomi fra læreplanene for naturfag på ungdomskolen og videregående – inkludert læren om Universet, som er det mest populære enkeltemnet blant alle naturfagene.
Er du uenig, må du gi dem beskjed innen 14. november!
To flotte meteorsvermer i november og desember og en «julekomet»!
Komet 46P / Wirtanen Årets «julekomet»?
Yasushi Aoshima fra Ishikawa, Japan, tok dette bildet ved hjelp av et 12-tommers teleskop i oktober før den ble synlig for øyet. Det viser kometen er grønn «atmosfære». Den grønne fargen kommer fra diatomisk karbon (C2) – et stoff som er vanlig i rundt kometer og som lyser grønt i.
Den 16. desember, kommer den kilometerstore ballen av skitten is innenfor 11,5 millioner km fra jorda – noe som gjør den til en av de ti nærmeste nærmer seg kometer de siste tiår. Kometen 46P / Wirtanen vil trolig bli synlig i flere uker i løpet av desember og juletiden. P står for periodisk komet som dermed går i en lukket bane rundt sola. Den er altså ingen «omstreifer» som mange andre kometer vi kjenner og banen er kjent og noe treff av Jorda eller andre himmellegemer er utelukket.
Hver høst siden 2005 har Jan-Erik Ovaldsen utgitt en astronomisk håndbok og almanakk kalt Himmelkalenderen. Boka er på 224 sider og inneholder, i tillegg til selve kalenderen, en gjennomillustrert håndbokdel på rundt 140 sider.
Himmelkalenderen 2019
– Himmelkalenderen er ment for alle med en liten eller stor interesse for stjernehimmelen og verdensrommet. Den er i lommeformat og hendig både som kalender/filofax og astronomisk “minileksikon”. Boka har selvsagt også oversikter over årets mest spennende himmelbegivenheter, forteller Ovaldsen.