2015

Hva kom først: Navnet på planeten eller navnet på Disney-bikkja?

  • Ukategorisert

Pluto ble navngitt for temmelig nøyaktig 85 år siden, den 14. mars 1930. Planeten var blitt oppdaget av den amerikanske astronomen Clyde Tombaugh tidligere samme år, og oppdagelsen vakte stor oppmerksomhet både i amerikanske og utenlandske aviser. Tradisjonen tro var det oppdageren som hadde retten til å navngi det nye himmellegemet, og snart strømmet forslagene inn til Tombaugh.

54f11a94315fd.image

Et av dem kom fra 11 år gamle Venetia Burney i London. Slik hun selv har gjenfortalt historien fikk hun høre om planetoppdagelsen ved frokostbordet fra sin avislesende bestefar, pensjonert bibliotekar ved Oxford-universitetets berømte Bodleian Library. Hun tenkte seg om litt før hun foreslo å kalle den Pluto. I ettertid var Burney usikker på om det var hun eller bestefaren som kom på koblingen mellom dødsrikets hersker og den kalde, mørke kloden.Les mer »Hva kom først: Navnet på planeten eller navnet på Disney-bikkja?

Hva vi vet om Pluto seks uker før passeringen

  • Ukategorisert

“New Horizons” er ennå for langt unna Pluto til at den har rukket å gjøre noen interessante oppdagelser. I skrivende stund er alt vi vet om Pluto basert på observasjoner gjort fra Jorda eller instrumenter i lav jordbane. Med tanke på at Pluto ligger mer enn fire milliarder kilometer unna og aldri ser ut som noe mer enn en prikk i selv våre sterkeste teleskoper, er det forsåvidt imponerende mye.

Pluto skiller seg ut fra de åtte planetene i Solsystemet ved å ha en svært stor, avlang og skrå omløpsbane. På sitt fjerneste fra Sola er avstanden 7,3 milliarder km (48 ganger avstanden mellom Jorda og Sola), på sitt nærmeste “bare” 4,4 milliarder km, hvilket faktisk gjør at Pluto en del av banen sin er nærmere enn Neptun. Den skrå banen gjør at Pluto beveger seg langt over og under planetene, som alle beveger seg i omtrent samme plan.

United_States_with_Pluto_&_Charon

Pluto og Charon (konsepttegninger) sammenlignet med USA (kilde: Wikipedia)

Les mer »Hva vi vet om Pluto seks uker før passeringen

Romsonden “New Horizons” – en nærmere titt

  • Ukategorisert

Med 45 dager igjen til Pluto-passasjen, skal vi se litt på romfartøyet som gjør det hele mulig. “New Horizons” er en amerikansk romsonde som ble godkjent for konstruksjon av NASA i 2001 og sendt avgårde mot Pluto i 2006. Underveis har sonden passert Månen, asteroiden 132524 APL og Jupiter. På sin 9 1/2 år lange ferd gjennom rommet har romsonden tilbakelagt over fem milliarder kilometer.

“New Horizons” er på størrelse med et flygel, veier 470 kilo inklusive brennstoff til styreraketter, og får strøm fra et lite, plutonium-drevet kjernekraftverk (den grå sylinderen til venstre på tegningen nedenfor). En 2,1 meter bred parabolantenne sender data fra sondens instrumenter tilbake til Jorda. Under passasjen vil signalene (som går med lysets hastighet) bruke over fire timer på å nå mottakerantennene på bakken!

Encounter_01_lgTegning av “New Horizons” ved Pluto. Klikk for full størrelse (kilde: NASA)

Les mer »Romsonden “New Horizons” – en nærmere titt

#plutovake Oppdagelsen av Pluto i 1930

  • Ukategorisert

Pluto_discovery_plates14.juli 2015 kommer den amerikanske romsonden New Horizons fram til Pluto og dens fem måner. Da har romfartøy fra Jorden hatt nærmøter med alle de åtte “gamle” planeter og vi setter kronen på verket på en lang serie romsonder som startet med NASAs Mariner 2 som fløy forbi Venus i 1962. Dette er første og foreløpig siste gang vi besøker den fjerneste av disse klodene og undersøker dens mange hemmeligheter.

Fra oldtiden og fram til Johannes Kepler(1571-1630) sin tid på begynnelsen av 1600-tallet var tallet 7 nøye forbundet med en allianse mellom gudene og menneskene. Et viktig argument for dette var de 7 himmellegemene: Sola, Merkur, Venus, Månen, Mars, Jupiter og Saturn. Ukedagene våre er på mange språk avledet fra denne magiske orden i Universet. Men teleskopet endret dette for alltid og i 1782 ble det bekreftet at et åttende vandrende himmellegeme og dermed en sjette planet ble funnet av den engelske astronomen William Herschel. Astronomene observert i årene etter dette at Uranus beveget seg litt for for fort i forhold til Newtons gravitasjoslov.

Les mer »#plutovake Oppdagelsen av Pluto i 1930

Da er #plutovake i gang!

  • Ukategorisert

Om bare 47 dager passerer romsonden “New Horizons” Pluto. Sonden har vært underveis i over ni år nå, og når den suser forbi om formiddagen den 14. juli vil den ta de aller første nærbildene av dvergplaneten. En klode som frem til nå har vært en utydelig liten prikk vil vise seg i all sin prakt, og sannsynligvis vil mange av oss ikke oppleve noe tilsvarende i vår levetid.

Så selv om ord som “enestående”  og “unikt” kanskje brukes litt for ofte av oss astro-entusiaster, er de for en gangs skyld helt passende. For å markere denne historiske hendelsen (den er det!) har Norsk Astronomisk Selskap bestemt seg for å holde en “plutovake” frem mot passeringen. Her i bloggen, på Twitter og på Facebook vil vi følge New Horizons på oppløpssiden mot det historiske møtet i fellesferien.

Og vi begynner enkelt nok, med det beste bildet som noensinne er tatt av Pluto. Det ble tatt for noen uker siden av New Horizons, og lagt ut på sondens hjemmeside forleden dag. Nedenfor ses bildet, tatt 12. mai 2015, til høyre. Til venstre er et bilde tatt en måned før (og 30 millioner kilometer lenger unna). Det er ikke mange detaljer å se foreløpig, men det er mulig at det lyse området øverst på kloden kan vise seg å være en polkalott.

NH_COMP_V4_sets.003

Det beste bildet som er tatt med Hubble-romteleskopet, ses nedenfor. Men siden Hubble går i bane rundt Jorda og derfor alltid ligger mer enn fire milliarder kilometer fra Pluto, vil bilder tatt med teleskopet aldri bli bedre enn dette. Bildene fra “New Horizons” vil derimot bare bli bedre og bedre helt frem til 14. juli, da vi vil få se nærbilder av Pluto i høy oppløsning. Mye å glede seg til!

pluto-hubble-01

 

Deberitz – first light 17. april

  • Ukategorisert
DSCF6451

Deberithz under stjernehimmelen 17. april Foto: Hans K. Aspenberg

Jeg hadde den store gleden av å kunne åpne taket på observatoriet, slå på teleskopet, justere monteringen og ta en kikk på Venus og Jupiter fredags kveld. Monteringen fungerer bra, men selve tuben trenger litt kollimering. I løpet av vinteren har vi, dvs. Conor Cunningham og undertegnede, samt Vegard fra Solobservatoriet bygget opp en helt ny nettverkststruktur for hele anlegget. To radiolinker er opprettet, 4 switcher og en brannmur fra Cisco er montert og konfigureret og nå virker alt som det skal. Et synlig tegn på dette er at værstasjonen som er står på toppen av bua er “på lufta“, se også egen link i menyen på toppen av siden. Vegards all-sky-kamera har allerede vært i drift noen uker og har allerede har registert sin første meteor noe som allerede har vakt oppsikt i nasjonale media. Her følger en video tatt opp i helgen hvor man innimellom ser noen små arbeidsmaur ved observatoriet:

Kamerariggen består av 4 høyoppløslige videokameraer som dekker hele himmelen fra horisont til zenit med en viss overlapp. Med programvare settes bildene samme til en flat film, eller mest for moro skyld, pakket rundt som en kule:

Les mer om all-sky-kameraet her.

Total solformørkelse på Svalbard – stor partiell formørkelse over hele Norge

  • Ukategorisert
Solformørkelsen sett fra Tønsberg. Foto: Trond Erik Hillestad

Solformørkelsen sett fra Tønsberg. Foto: Trond Erik Hillestad

Nå er solformørkelsen igang, men her i Oslo er det ikke mye å se. Tykt skydekke og småregn sperrer for utsiken, men på Svalbard er været flott, så hvis det er overskyet der du er, følg direktesendingen på NRK.

Vi får se om det klarner opp noe, ellers vil vi kun se at det blir noe mørkere sånn litt før 11 når formørkelsen er på sitt maksimale.

På linken under finner du tider og lokale data for 23 norske steder, tips til trygge måter å observere Sola på, liste over norske publikums-arrangementer, bakgrunnsstoff om solformørkelser m.m.
http://www.himmelkalenderen.com/2015/01/solformorkelse2015/

Astronomi 2/2015 er i trykken!

  • Ukategorisert

Astronomi2-2015Bladet er i din postkasse rundt 28. mars. Av innholdet kan nevnes:

  • Kometen Siding Spring sneier Mars.
  • Ingen skitten snøball? Gjeldende teori om kometer kan stå for fall.
  • Urgamle steinplaneter.
  • Firedobbel supernova oppkalt etter norsk astronom.
  • Ny kunnskap om Jordens Van-Allen strålingsbelter.
  • Fremtidig supernova?
  • Rapport fra Deberitz-prosjektet.

Samt mye mer!

Ikke abonnent? Det kan lett ordnes.

solflekkerSom enda en teaser bringer vi en artikkel fra nummer 5/2014 hvor Jan-Erik Solheim skriver om ny teori rundt solflekksyklusene. Er de påvirket av planetenes baner? Les mer her.

Deberitz: Observatoriet sett fra luften

  • Ukategorisert
Deberitz-observatoriet sett fra en drone i omlag 80 meters høyde

Deberitz-observatoriet sett fra luften. Foto: Erik Sundheim

Helgen 13-15. februar var det igjen tur til Solobservatoriet, både for å jobbe videre på Deberitz og observere litt hvis været tillot det. Det gjorde det definitivt ikke. Tykk tåke hele helgen bortsett fra en liten periode på dagtid lørdag da bildet ovenfor ble tatt. Bildet som viser observatoriebygningene og skogen omkring, er tatt fra en drone i omlag 70 meters høyde. Kuppelbygget befinner seg litt til venstre for midten av bildet rett i forkant av bua som er i ferd med å bli kontrollrom. Det har også vært dugnad 21. og 28. februar.

Les mer »Deberitz: Observatoriet sett fra luften