Blogg

Foto: Anthony Wesley

Ting skjer på Jupiter! De fleste husker kometen Shoemaker-Levy 9 som dundret inn i Jupiter i juli 1994. I juli 2009 observerte Anthony Wesley noen sorte flekker på Jupiter. Disse var også antakelig resultat av et nedslag. Tilsvarende sorte flekker ble også observert i juni 2010.

Men flere ting skjer! Mandag 10. september kl 11:35 så amatørastronomen Dan Peterson Racine, Wisconsin i USA en eksplosjon på Jupiter i sitt 14 tommers teleskop som varte ca 2 sekunder. Fenomenet ble også observert og fotografert av Georg Hall, Houston, Texas. Link til video her. Årsaken til eksplosjonen var antakelig en meteoritt på størrelsen av noen 10-talls meter. Grunnen til at eksplosjonen er så kraftig er at farten er mellom 50 og 60 km/s og at den dermed har stor bevegelsesenergi. Sammenliknet med «dinosaurdøderen» for 63 millioner år siden er den derimot svært beskjeden i både masse og energi.

Les mer »Meteorittnedslag på Jupiter. Hvor kraftige er de?

Messier 4. Foto: ESO

Et nytt bilde fra ESOs La Silla-observatoriet i Chile viser den spektakulære kulehopen Messier 4. Den inneholder titusenvis av eldgamle stjerner og er en av de nærmeste og mest studerte kulehoper. Nyere forskning har avdekket at en av dens stjerner har merkelige og uventede egenskaper – og tilsynelatende også kjenner hemmeligheten bak evig ungdom. Les mer på de norske sidene til ESO.

M4 er i Skorpionen som er på den sydlige himmelhalvkulen og er derfor ikke observerbar fra Norge.

Illustrasjon: NASA

Tirsdag 11. september har vi åpent møte i audiotoriet på ITA kl 19. Fordrag ved Jostein Riiser Kristiansen:

De siste årene har vi sett en eksplosjon i antall oppdagede planeter utenfor vårt eget solsystem. Lista over slike eksoplaneter inkluderer planeter som er store og små, varme og kalde. Hvordan kan vi oppdage disse små, mørke planetene som er så langt unna? Hvordan ser de ser ut? Og ikke minst, kan noen av disse nyoppdagede planetene huse liv? 

Jostein er fra Gjøvik,  er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har doktorgrad i kosmologi fra Universitetet i Oslo og er en forfatterne som bidrar til den populærvitenskapelige bloggen kollokvium.no

Møtet er åpent for alle. Velkommen!
Institutt for Teoretisk Astrofysikk, Sam Sælands vei 13, Blindern.

Foto: ESO

Akkurat som René Magritte skrev “Dette er ikke en pipe” (“Ceci n’est pas une pipe”) på sitt berømte maleri, er heller ikke dette en pipe. Det er imidlertid et bilde av en del av en enorm mørk støvsky kalt Pipetåken. Dette nye og svært detaljerte bildet (235 megapiksler) av tåken som også går under navnet Barnard 59, ble tatt med vidvinkelkameraet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Tilfeldigvis offentliggjøres bildet på 45-årsdagen for kunstnerens død.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

VLT, Very Large Telescope. Foto: ESO

ESO feirer 50-årsjubileum i år og utlyser i den forbindelse to store konkurranser med unike premier. Nå kan du for første gang bestemme hva ESOs Very Large Telescope (VLT) skal observere, og du kan til og med vinne en fantastisk tur til den storslåtte Atamacaørkenen i Chile og selv være med på observasjonene!

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Kraftig Leonide. Foto: Arne Danielsen

Tekst: Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening.

2012 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt sør i landet at det blir skikkelig mørkt. Også sør i landet vil sola sjenere mer enn et par timer unna astronomisk midnatt som på grunn av sommer-tiden er litt før kl. halv to. Månen vil sjenere litt i nettene før maksimum den 12. august, men lite i nettene etterpå. De to beste nettene vil være natten 11-12 og natten 12-13. Så finn frem campingsenga!

Les mer »Perseidene 2012 fra Norge

Illustrasjon: ESO

Astronomer har observert hjertet til en fjern kvasar med rekordhøy oppløsning, to millioner ganger skarpere enn hva det menneskelige øye er i stand til. Observasjonene ble utført ved å koble APEX-teleskopet sammen med to andre teleskoper som befinner seg andre steder på kloden. Bragden markerer et avgjørende steg mot det spektakulære målet til prosjektet “Event Horizon Telescope” (Hendelseshorisontteleskopet): å avbilde det supermassive sorte hullet som finnes i sentrum av Melkeveien og andre galakser.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Foto: ESO

For første gang noensinne har astronomer observert mørke galakser. Dette er gassrike galakser praktisk talt uten stjerner. De er i en tidlig fase i galakseutviklingen og er forutsagt av teorier, men ikke observert før nå. Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har et internasjonalt forskerteam oppdaget disse hemmelighetsfulle objektene ved å observere den svake gløden de sender ut som følge av at de bestråles av en lyssterk kvasar.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Illustrasjon: ESO

Ved hjelp av en smart ny metode har astronomer for første gang studert atmosfæren til en eksoplanet i detalj, selv om planeten ikke passerer direkte foran moderstjernen sin. Et internasjonalt team har anvendt ESOs Very Large Telescope for å direkte fange det svake lyset fra planeten Tau Boötis b. Forskerne har undersøkt planetens atmosfære og for første gang siden oppdagelsen for 15 år siden nøyaktig beregnet klodens omløpsbane og masse. Resultatene publiseres 28. juni 2012 i tidsskriftet Nature.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Foto: ESO

ESOs Very Large Telescope (VLT) har tatt det hittil mest detaljerte bilde av en spektakulær del av stjernefødestuen NGC 6357, også kalt “Krig og fred”-tåken. Bildet viser en rekke unge, varme stjerner, glødende gasståker og mørke støvskyer som har antatt merkelige former under påvirkning av den sterke ultrafiolette strålingen og stjernevindene i området.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).