april 2020

Komet ATLAS deler seg opp og svekkes i lysstyrke

  • Ukategorisert

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt solnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Nå svekkes lysstyrken og kometen deler seg opp. Interessant komet men ikke noe å se for det blotte øye i de skyfrie vårnetter!

14.april kl 0100 Vi ser at kometen har fått to “kjerner”. Komethodet varmes opp og isen som holder den sammen smelter på veg mot sola (Foto:Tor E Aslesen)
En time før Kl 00 00 norsk tid 14.april Vi ser kometen har flyttet seg mellom stjernene og brytes opp på veg mot sola( Foto:Rolf Lund Jensen)

Begge foto er tatt på Horten astronomiske observatorium gjennom et 68 cm Newton teleskop

Blir Komet Atlas en stor komet på vårhimmelen?

  • Ukategorisert

Vi har ikke blitt bortskjemt med sterke kometer siden kometene Hale-Bopp og Hyakutake lyste opp himmelen på slutten av 90-tallet. Men en flott en er kanskje på vei nå for å gi et liknende show på vårhimmelen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Comet2019Y401-1024x681.png

Komet C/2019 Y4 Atlas fra Horten Astronomiske observatorium 8.april kl 00 08 UT(Foto:Tor E Aslesen)

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt nolnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

Kometen har passert Mars bane og svekket seg noe i det siste, så det er fortsatt et åpent spørsmål om den kan bli fin å se på nattehimmelen i april/mai.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er c_2019_y4_atlas-bane.gif

Venus passerer gjennom stjernehop

  • Ukategorisert

Den klare planeten Venus passerer gjennom stjernehopen Pleiadene fredag ettermiddag 3/4-2020.

Kveldshimmel med Månen, Venus og Pleiadene
Venus er den klare «stjernen» helt til høyre i bildet. Under til venstre for den ser vi nymånen, og over til venstre skimtes Pleiadene. Omtrent midt i bildet ser vi Orion, og til venstre stjernen Sirius. Bildet ble tatt 28. mars kl. 19.28. 24 mm vidvinkel. Foto: Trond Erik Hillestad

Det er nå åtte år siden Venus har stått like flott og nært Pleiadene som i år. Stjernehopen Pleiadene kalles også Syvstjernen eller på folkemunne iblant «Den lille Karlsvogna».

Den er lett å se uten teleskop, men når Venus står midt oppi det hele, kan hopen være vanskelig å se fordi den overstråles.

Fenomenet kan ses fra alle kanter av landet som har godt vær. I dagene etter den 3. april vil Venus bevege seg oppover mot venstre i forhold til Pleiadenes posisjon.

Venus og Pleiadene
1/4-2020 og Venus er kommet betydelig nærmere Pleiadene siden 28/3. Kl. 20.48 MET (21.48 norsk sommertid). 200 mm telelinse. Foto: Trond Erik Hillestad
For to åtteårsperioder siden: Venus 2. april 2004 kl. 22.30 MET sett i prismekikkert 10×50. Håndtegnet av Per-Jonny Bremseth