august 2014

Hvor stor er egentlig Rosettas komet?

  • Ukategorisert
Illustrasjon: Michel @quark1972 Comet 67P Churyumov-Gerasimenko to scale with downtown Los Angeles

Illustrasjon: Michel @quark1972 Comet 67P Churyumov-Gerasimenko i samme skala som Los Angeles sentrum

Komet 67P/Churyumov-Gerasimenko er omtrent 4 km lang. Det virker ikke stort, en avstand man fint kan rusle på mindre enn en time. Men hvis du ser på bildet overfor, så ser ting ganske annerledes ut hvis man sammenlikner med kjente størrelser, f.eks. med de sentrale områdene av Los Angeles. Så selv om dette ikke akkurat er en Dino-killer, så er den allikevel diger. Les mer her.

ESA: Rosetta fremme ved målet – kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko

  • Ukategorisert
Komet 67P/Churyumov–Gerasimenko

Komet 67P/Churyumov–Gerasimenko sett fra Rosetta 3. august

Den 6. august nådde romsonden Rosetta endelig frem til målet kometen 67P / Churyumov–Gerasimenko etter en reise på over 10 år. Rosetta og kometen befinner seg nå omtrent 405 millioner kilometer fra Jorden, omtrent halvveis mellom banene til Jupiter og Mars. Kometen følger en elliptisk bane som i løpet av 6.5 år fører den til et godt stykke utenfor Jupiter til området mellom Jorda og Mars når den er nærmest sola. Rosetta vil følge kometkjernen det neste året og observere hva som skjer når kometen runder sola. Reisen ut til kometen har ikke akkurat vært uten “omveier”. Siden oppskytingen i 2004 har sonden hatt tre nærpasseringer av Jorda, samt en av Mars for å korrigere banen og for å få nok hastighet til å kunne møte kometen. Underveis har det også vært nærpasseringer av astroidene Šteins og Lutetia. Som direktøren for ESA,  Jean-Jacques Dordain, sa det, “… etter ti år, fem måneder og fire dager, fem ganger rundt sola, og 6.4 milliarder kilometer, har jeg den store glede av å kunne annonsere at vi er fremme.”

Bildene som allerede er offentliggjort viser at vi går en spennende tid i møte. Følg med på ESAs nettsider.

 

Deberitz-teleskopet – status per 18. august

  • Ukategorisert
Fundamentet til Deberitz-teleskopet

Fundamentet til Deberitz-teleskopet

Erik Sundheim og undertegnede var oppe på Solobservatoriet sist torsdag og ryddet opp etter dugnaden 18. juli. Fundamentet ser fremdeles bunnsolid ut (skulle bare mangle med betong rett på mor Norges mest solide grunnfjell) og nå er omgivelsene dekket til med overskudds-masse og deler av den gamle torva. Etterhvert kommer alt til å vokse til slik at sårene etter byggingen forsvinner. Bua som skal bli kontrollrom vil bli ryddet på neste dugnad, en eller annen gang i begynnelsen av september. Det Belgiske forskningsteamet som brukte bua til atmosfæriske undersøkelser har gitt oss tillatelse til å pakke alt pent ned slik at vi kan komme inn med kabler og utstyr. Alt i alt så er vi klare til å motta kuppelbygget som kommer midt i september. Vi gleder oss!

I mellomtiden teller kasserer Steinar inntekter med et stadig større smil om munnen. Vi er nå oppe i 94.000, dvs. vi har gått over det opprinnelige budsjettet som var på 90.000. Salg av folkeaksjer utgjør hele 79.500 noe som er en helt utrolig respons. En stor takk til alle som har bidratt! Selve beviset, “folkeaksjen” er under utarbeidelse og vil bli sendt ut til alle i løpet av kort tid.

Vi trenger fremdeles midler hvis all funksjonalitet skal på plass. Et CCD-kamera av rimelig kvalitet er ikke helt gratis… Kanskje det finnes noen der ute som leser dette og som har er kamera til overs? Ta i såfall kontakt med undertegnede.

Folkeaksjer à kr 1000.- kan fremdeles kjøpes ved å innbetale til NAS konto 9365.10.70994. Merk innbetalingen Deberitz-teleskopet.

Som eier av folkeaksjer får du mest heder og ære for å ha bidratt til et av NAS’ største prosjekter gjennom tidene. Du får også navnet på en messingplakett som skal monteres på teleskop-bygget samt et flott aksjebrev som kan henges på veggen. Aksjonærer vil ogå få prioritert tilgang til observatoriet når det blir operativt. Overskydende midler vil gå til et driftsfond.

Mye aktivitet i meteorsvermen Perseidene natt til 13. august 2014

  • Ukategorisert

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et punkt langt borte.

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år, men først i moderne tid er den blitt koplet sammen med kometen Swift-Tuttle. Flere andre meteorsvermer er knyttet til kometer.

Natt til 13.august melder astrofysiker og forsker Håkon Dahle på Fjellhammer utenfor Oslo «Til tross for månelys og en del skyer så jeg fra Fjellhamar 21 Perseider og tre “sporadiske” meteorer (sannsynligvis fra de mindre meteorsvermene som også er aktive på denne tiden av året) i løpet av 80 minutter. Mange var ganske flotte, med røykspor.» Dette er ganske høy aktivitet som tilsvarer om lag 100 meteorer i timen observert på et mørkt sted med svermens utstrålingspunkt rett over hodet.