april 2012

Slik så det ut i 2004. Foto: Hans K. Aspenberg

Venus passerer mellom oss og Solen tidlig på morgenen 6. juni. Selve passasjen starter kl 00:04 og varer til 06:54 (norsk sommertid) På grunn av midnattssola er hele passasjen synlig fra nord-Norge. I sør-Norge vil kun deler av passasjen være synlig fra soloppgang kl 04:04 (Oslo).

En slik Venus-passasje gjorde det mulig for astronomer på 1700-tallet å bestemme dimensjonene i solsystemet vårt, og noen av de mest nøyaktige observasjonene ble faktisk gjort fra Vardø i 1769.  Neste Venus-passasje inntreffer først i 2117, så for oss som lever i dag er dette siste sjanse.

Jan-Erik Ovaldsen har mer informasjon på sine nettsider, Himmelkalenderen. Se også heftet som følger med i Astronomi 3/2012.

NAS vil lage et lokalt arrangement i Oslo og vi oppfordrer lokalforeninger landet rundt til å lage samlinger for å se på dette sjeldne fenomenet i fellesskap. Post gjerne detaljer om lokale arrangementer her. I Oslo planlegger vi å samles ved Halden brygge på Snarøya utenfor Fornebu kl 03:30. Se kart:

Vis Halden Brygge, Snarøya i et større kart

Vi planla tidligere å møte ved den gamle sjøflyhavna på Fornebu, men befaring viser at det er så mye byggevirksomhet der at stedet er uegnet.

Kommenter gjerne i denne artikkelen eller i denne tråden på NAS-forumet. Linker til andre arrangementer vi har blitt opplyste om:

• Venus Transit Conference, Tromsø, 2.–3. juni
• Venusfestival, Vardø, 5.–6. juni (arrangør: Vardøhus Festnings Venner)
• Arrangementer 5. og 6. juni på Solobservatoriet på Harestua (Oppland)
• Foredrag, film m.m. i Vitenskapsmuseet (NTNU) i Trondheim

Nyttige linker:

• transitofvenus.org
• transitofvenus.nl

Foto: ESO

Stjernehopen NGC 6604 stråler på dette nye bildet tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Den blir ofte oversett til fordel for sin mer fremtredende nabo, den berømte Ørnetåken. Men dette himmelutsnittet, hvor stjernehopen omgis av et kosmisk landskap av gass- og støvskyer, viser at også NGC 6604 er et vakkert skue.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Illustrasjon: ESO

Den hittil mest nøyaktige studie av stjernenes bevegelser i Melkeveigalaksen vår har ikke funnet noe bevis for mørk materie i et stort volum omkring Sola. Ifølge allment aksepterte teorier burde Solas nabolag være fylt med mørk materie, et mystisk usynlig stoff som bare kan oppdages indirekte via gravitasjonskraften det utøver på omgivelsene. Men et team av astronomer i Chile har funnet ut at disse teoriene rett og slett ikke passer overens med de observasjonelle fakta. Det kan innebære at forsøk på å oppdage mørk materie-partikler her på Jorda mest sannsynlig ikke vil føre fram.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Foto: Ivan Eder

Vil bare henlede oppmerksomheten på Astronomy Picture Of the Day (APOD) fra i går 17. april, et spesielt vakkert bilde av Antares og området rundt. APOD presenterer et nytt astro-bilde hver dag. Noen av disse er veldig severdige. Bildene er som regel tatt av amatører, noen ganger også norske, så følg med!

Formalhaut. Foto: ESO

Et nytt observatorium som fortsatt er under bygging, har ledet til et stort gjennombrudd i forståelsen av et nærliggende planetsystem og gitt verdifulle ledetråder til hvordan slike systemer dannes og utvikler seg. Ved hjelp av ALMA-teleskopet oppdaget astronomene at planetene som kretser rundt stjernen Fomalhaut må være mye mindre enn først antatt. Det mest interessante i observasjonene er en enorm, veldefinert støvskive rundt den lyssterke stjernen.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory.

Påske er for mange synonymt med ferie, skiturer og Kvikk-Lunsj, men de fleste vet vel at denne kristne høytiden markerer Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Alle har også fått med seg at datoen for påsken kan variere mye – faktisk over en måned – fra år til år.

Hvorfor er det slik? Hva er det egentlig som avgjør hvilken dato påsken faller et gitt år? Svaret er en anelse innviklet, og involverer astronomiske beregninger, fullmånen og en del religiøse og historiske særegenheter.

Jan-Erik Ovaldsen har skrevet en fin artikkel på Himmelkalenderen om emnet.