Ett år siden Venus-passasjen

Ved prosjektleder Knut Jørgen Røed Ødegaard, Venus-passasjen 2004

I dag er det nøyaktig ett år siden den sjeldneste og viktigste himmelbegivenhet i moderne tid. For første gang fikk vi se og fotografere et fenomen som har hatt enorm betydning for astronomi, vitenskap generelt og samfunnsutviklingen. En rekke vitenskapelige observasjoner ble gjort. De kan om noen år hjelpe oss å finne liv på kloder rundt andre stjerner.

H-alpha
Venus-passasjen 8. juni 2004 klokken 07:37 fra Hvaler. Bildet er tatt gjennom et teleskop med et H-alfa-filter som viser detaljer på Solen. Venus sees som en mørk flekk nede til venstre. Den har såvidt kommet inn på solskiven.
Foto: Arne Danielsen og Geir Hagabråten

Klokken 07.19.21 tirsdag 8. juni 2004 kunne vi se noe ingen nålevende mennesker hadde sett tidligere. En sort skive skled langsomt inn på solskiven. Noe lignende hadde ikke vært sett siden 1882, i Norge ikke siden 1769. Denne gangen skulle hele den drøyt 6 timer lange passasjen være synlig fra hele landet. Den forrige Venus-passasjen som var like gunstig i Norge fant sted i 1283! Den neste Venus-passasjon kommer forøvrig i 2012, men er bare delvis synlig i Norge. Vi må vente helt til 2247 før neste Venus-passje som er like gunstig i hele landet.

Denne gangen kunne millioner av mennesker over store deler av kloden følge fenomenet med sin egne øyne, for eksempel ved hjelp av solformørkelsesbriller. På internett ble passasjen vist "live". Den norske webcasten var en av verdens største og bildene ble sett av minst 50 millioner mennesker via nettstedene www.astronomi.no og www.astronomy.no og speil hos NASA og ESO.

Det største publikumsarrangementet i verden fant sted i Frognerparken i Oslo. Tusenvis av skolebarn og andre interesserte strømmet til. Til sammen var anslagsvis 30 000 mennesker innom. Passasjen ble vist "live" på storskjerm med bilder fra 14 steder i Norge og utlandet.

På slutten av passasjen vekslet vi bilder mellom steder som ligger langt fra hverandre og kunne se direkte den såkalte parallakseeffekten. Den gjorde at astronomene i 1769 for første gang klarte å måle avstandene i verdensrommet.

Venus på vei inn over solskiven
Venus glir inn foran solskiva. Bildene er tatt i Trondheim i tidsrommet mellom 1. (07:19:06) og 2. kontakt (07:38:49).
Foto: Brynjar Berg
Venus på vei ut fra solskiva
Venus på vei ut av solskiva. Bildene er tatt i Trondheim
Foto: Brynjar Berg

Under passasjen blokkerte Venus litt av sollyset. Litt sollys måtte også passere gjennom planetens atmosfære og fikk dermed spor som forskerne kan oppdage ved å splitte opp lyset med prismer. I årene som kommer vil det satses mye på å studere exoplaneter som passerer foran sine moderstjerner. Dersom analysene av lyset fra dem viser at planetatmosfærene inneholder fritt oksygen og vann, er vi sikre på at det er liv der. Venus-passasjen gjorde at vi kunne trene på denne metoden og vet hva vi skal se etter.

Mange slike passerende exoplaneter vil bli oppdaget og studert i årene som kommer. Først om mange år vil vi derfor kunne vite hvor stor betydning Venus-passasjen i 2004 hadde. Kanskje vil den sete varige spor slik som passasjen i 1769.

LITT PERSONLIG

Venus er et symbol for kjærlighet. Den første gangen Venus passerte over vår livgivende sol i moderne tid var ikke bare magisk av astronomiske årsaker. Undertegnede forlovet seg forøvrig med min kjære Anne Mette under Venus-passasjen. Dette var en ekstremt hektisk og begivenhetsrik periode og vi rakk aldri å få takket alle som gratulerte. Vi fikk utallige hilsener direkte, på epost, per brev eller telefon fra kjente og ukjente. Vi vil få benytte denne anledningen til å takke alle sammen!

Undertegnede vil også få takke de mange hundre som per epost, brev eller telefonisk støttet meg da det høsten 2004 fra en person på Vestlandet kom kritikk mot meg som ble overoppblåst i media.

Med vennlig hilsen
Knut Jørgen Røed Ødegaard

Tidlig på morgenen var det overskyet flere steder i Norge. Da de mørke skyene drev bort, kunne man endelig med sine egne øyne se den kullsorte Venus-skiven mot Solen. Bildet er fra hovedarrangementet i Oslo.
Foto: Trond Erik Hillestad

I Frognerparken i Oslo var alt tilrettelagt for at publikum skulle få mest mulig ut av denne historiske begivenheten. Bilder fra Norge og andre steder ble vist på storskjerm, og tilskuerne fikk kommentarer og forklaringer fra scenen.
Foto: Trond Erik Hillestad

Verdens største himmelfest

I Frognerparken i Oslo hadde Astrofysisk institutt ved Universitet i Oslo, Norsk Astronomisk Selskap og forskningsrådets Nysgjerrigper alliert seg med over 30 ulike organisasjoner for å lage tidenes himmelfest.

Bilder fra mange steder i Norge og utlandet ble vist på en 40 m2 storskjerm mens de ble kommentert fra scenen som var satt opp der.

Tidlig på morgenen var været i Oslo ugunstig med mye skyer og det var først et stykke inn i passasjen folk selv kunne se fenomenet med egne øyne ved hjelp av solformørkelsesbriller.

Det var et merkelig skue å se den lille flekken som skled langsomt over solskiven!

Ved starten av passasjen var det et par tusen mennesker til stede. Senere strømmet store folkemengder til og i en lengre periode midt på dagen anslår vi at det var ca. 10 000 mennesker tilstede samtidig. Totalt antall besøkende har trolig vært mellom 20 og 30 000.

Utpå formiddagen strømmet folk til Frognerparken i Oslo for å se Venus-passasjen og ta del i de mange aktivitetene som arrangørene hadde forberedt.
Foto: Trond Erik Hillestad

Rekordstor webcast

Astrofysisk institutt hadde i samarbeid med Venus2004-prosjektet brukt mange måneder på å forberede en webcast av Venus-passasjen. En lang rekke grupper rundt omkring i landet sendte bilder tatt med spesialutstyr og kikkerter. På storskjermen i Frognerparken kunne vi mot slutten av passasjen raskt veksle mellom bilder fra Longyearbyen, Bodø, Trondheim (3 ulike kameraer), Bergen, Horten, Oslo, Swedish Solar Telescope på La Palma og en gruppe som hadde reist med småfly for å finne perfekt vær.

Vekslingen viste en fascinerende geometrisk effekt: Sett fra nordlige områder var Venus merkbart lenger ut på solskiven enn sett fra sørlige områder! Det var denne effekten som på 1700-tallet ble benyttet for å måle avstanden til Solen!

www.astronomi.no og www.astronomy.no var det mange millioner requests. I tillegg ble bildene våre vist omtrent alene på ESOs (European Southern Observatory) hovedside i lengre perioder. De hadde tilsammen 54 millioner treff. Bildene ble vist på nettsider og TV over store deler av verden.

SOHO-temaet hos NASA hadde eget speil for de norske bildene. Alle amerikanske skoler og lærere var informert per mail om webcasten og trafikken var derfor ekstremt stor.

Vi har fått over 100 takkemail fra hele verden: New Zealand, India, Columbia, mange stater i USA, Canada, England, Frankrike osv.

Hovedside om Venus-passasjen
Resultater og tilbakeblikk
Praktfull Venus-passasje

Kontaktinformasjon


webmaster@astro.uio.no
Opprettet 8. juni 2005 av Knut Jørgen Røed Ødegaard