Venus-passasje 8. juni 2004


METODE 1: MÅLING AV TIDSPUNKTENE FOR VENUS' INNTREDEN PÅ OG UTGANG FRA SOLSKIVEN

av Trond Erik Hillestad

Denne metoden baserer seg på at tidspunktene vil være litt ulike sett fra forskjellige steder av jordkloden. Dette kan brukes til å finne Solen avstand fra Jorden.


1. UTSTYR

Målingene må gjøres med et astronomisk teleskop. Du trenger:
  • Et teleskop på en stødig montering. Monteringen bør ha finbevegelser i begge akser, men typen montering har ellers liten betydning.
  • Et solfilter som kan plasseres foran objektivet på teleskopet. NB NB! Vi fraråder enhver bruk av solfiltre som skrus fast i okularet på teleskopet!
  • Et armbåndsur som er justert i henhold til en offentlig tidskilde. Digitale klokker vil være best egnet, og nøyaktigheten bør være innenfor et par sekunder.
 
Solfiltere som skrus fast i okularet frarådes på det sterkeste. Sjansen er stor for at de kan sprekke eller eksplodere, og slippe fokusert sollys direkte inn på øyet. Dette kan i verste fall gi umiddelbar blindhet! (Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad
Bruk et skikkelig objektivsolfilter under denne typen observasjon. Den andre typen teleskopisk solobservasjon - solprojeksjon - som er forklart under metode 2, vil neppe gi tilstrekkelig nøyaktige målinger.
Illustrasjon: astronomi.no




2. MÅLINGEN

Bruk høy forstørrelse på teleskopet, men ikke så høy at solbildet blir veldig utydelig på grunn av turbulens i luften.

Følg ekstra nøye med fra et par minutter før Venus begynner å gå inn på solskiven, til hele planeten er inne på solskiven. Følg også med fra noen minutter før Venus begynner å gå ut av solskiven, til hele planeten er ute.

Ta tiden for disse fire kontaktpunktene så nøyaktig du kan. De aller mest viktige er tidspunktene for 2. og 3. kontakt.

I dette tidsrommet vil det inntreffe flere fenomener som vil være utrolig spennende å se, men som også vil forvanske tidsmålingene. Les mer om disse utfordringene nedenfor.

Her kan dere for øvrig finne flere råd om hvordan Venus-passasjen kan observeres.

 
1. kontakt = Venus berører solskiven på vei inn.
2. kontakt = Hele Venus er såvidt inne på solskiven.
3. kontakt = Venus begynner å gå ut av solskiven.
4. kontakt = Hele Venus er ute av solskiven.
(Høyoppløste versjoner: JPG /Adobe Illustrator EPS i CMYK.) Illustrasjon: Trond Erik Hillestad




3. BEREGNING AV SOLAVSTANDEN

Beregning av solavstanden ut fra tidspunktene er en ganske komplisert affære, og vi skal derfor ikke dvele ved selve utregningen her.
Ved å bruke følgende registreringsskjema, kan du lett registrere observasjonen din. Hvis du har en observasjon fra et annet sted kan også få regnet ut avstanden direkte ved å prøve kalkulatoren vi har utviklet.
Avstanden vil være sterkt avhengig av hvor nøyaktig du har klart å måle tidspunktene, og avstanden mellom observatørene. Hvis begge observatørene er i Norge vilbare sekunders avvik vil ha stor betydning for den utregnede verdien. Hvis den andre observatøren befinner seg på den andre siden av kloden vil opptil et minutts avvik tolereres. Så ikke fortvil om avstanden ikke blir helt riktig!




4. UTFORDRINGER

Under en Venus-passasje, og spesielt i innledningen og avslutningen, inntreffer det flere meget spennende fenomener). Disse fenomenene vil imidlertid også forvanske observasjonene.

a. Dråpe-effekten. Når Venus er i ferd med å bevege seg inn på eller ut av solskiven, kan den såkalte dråpe-effekten oppstå. På grunn av den enorme kontrasten i lysstyrke mellom den stupmørke baksiden av Venus og den intenst lysende solskiven, virker det som Venus smelter sammen med solranden. Når Venus etter tidstabellene skulle være fri fra solranden, vil det derfor se ut som om den henger fast i randen en stund.
Du kan lage din egen dråpe-effekt dersom du fører to finger mot hverandre mens du har noe lyst i bakgrunnen. Det vil da se ut som om fingrene berører hverandre før de virkelig gjør det. Les mer.
  Dråpe-effekten
Ill.: Astronomi.no

b. Venus' atmosfære. Når Venus står utenfor solskiven, kan atmosfæren lyse som en glorie rundt den mørke planetskiven. Dette var i sin det første sikre beviset på at Venus har en atmosfære. Sollyset blir brutt i atmosfæren og får denne til å lyse opp.
Den lyse ringen - hvis den er synlig nær 2. og 3. kontakt - vil gjøre det vanskeligere å se eksakt når Venus er inne på solskiven.


Når Venus står litt utenfor solskiven, vil planetens atmosfære kanskje kunne ses som en lysende ring mot den mørkere himmelbakgrunnen. (Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.) Illustrasjon: Trond Erik Hillestad.


c. Jordens atmosfære. Jordens atmosfære er nesten alltid urolig. Spesielt sett fra Norge, fordi vi befinner oss mellom to klimasoner (den arktiske og den tempererte). Når vi ser på et objekt med et teleskop, forstørrer vi ikke objektet, men også turbulensen. Dette gjør at objektet ser ut til å "syde og boble" i teleskopet.
Solranden vil derfor se ut til å "koke" når vi ser på den med høy forstørrelse gjennom et teleskop, og dette vil gjøre det vanskelig å få eksakte tidsmålinger under Venus-passasjen.
Tidspunktet for 2. og 3. kontakt er akkurat idet Venus såvidt er kommet inn på solskiven, og akkurat idet den skal til å forlate solskiven. Like før 2. kontakt, og like etter 3. kontakt, vil det være synlig et syltynt svart område på den siden av Venus som vender vekk fra Solen. Etter 2. kontakt, og før 3. kontakt, vil solranden derimot lyse klart utenfor den lille planetskiven.
En gang i dette tidsrommet vil den smale solranden trolig forsvinne ut og inn av syne flere ganger. Prøv å finne midtpunktet i denne blafringen. Dette er tidspunktet for 2. og 3. kontakt.
Kombinasjonen av turbulensen av Jordens atmosfære og dråpe-effekten, gjør at det antakelig vil se slik ut i tidsrommet rundt 2. kontakt:



Før 2. kontakt.

Før 2. kontakt.

2. kontakt.

Etter 2. kontakt.
Illustrasjoner: Trond Erik Hillestad.



KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT


Opprettet 03.06.04, oppdatert 03.06.04 av Trond Erik Hillestad
Adresse: webmaster@astro.uio.no