Når Venus den 8. juni 2004 sklir over solskiven, er det 235 år siden
sist gang fenomenet har vært synlig fra Norge. Den gangen, i 1769, ble
Norge virkelig satt på verdenskartet.
Illustrasjon: astronomi.no
Illustrasjon: astronomi.no
Vardø i Finnmark er stedet der avstandene i verdensrommet første gang ble målt nøyaktig. Det skjedde i 1769 - året da ekspedisjoner ble sendt til alle deler av kloden for å studere det sjeldneste av alle himmelfenomener. Målet var å løse det edleste og viktigste av alle himmelproblemet. Tirsdag 8. juni feires oppdagelsen fra Vardøhus festning med salutt og observasjoner i historisk ramme.
I 1716 kom Edmund Halley, kjent for kometen med det samme navnet, med en av de mest innstendige oppfordringer i vitenskapens historie. Han hadde innsett at Venus-passasjene i 1761 og 1769 var de eneste mulighetene for menneskene til å bestemme dimensjonene på det enorme verdensrommet. Man kjente de relative avstandene, men ikke hvor mange kilometer det var mellom planetene og Solen. Da visste man heller ikke hvor store planetene og Solen er og ikke hvor mye lys Solen sender ut.
Hele puslespillet hang på at man klarte å måle avstanden til Solen, den såkalte astronomiske enhet. Da ville alle andre mål og avstander falle på plass!
Halley visste at han selv ikke ville leve til passasjene og 1761 og 1769 (han døde i 1742), men oppfordret sine etterkommere om å utføre de nødvendige målingene. Dersom man mislyktes, ville det gå over 100 år til neste mulighet!
Før passasjen i 1761 ble ekspedisjoner sendt ut til alle deler av kloden, men resultatene ble dårlige. Krig, manglende erfaring med fenomenet, dårlig vær og regelrett uflaks gjorde at ingen fikk gjort nøyaktige målinger.
Før passasjen i 1769 - den siste muligheten på over 105 år - var forskerne bedre forberedt og ekspedisjoner ble igjen sendt til alle verdens deler.
Den dansk-norske kongen innså betydningen av passasjen og inviterte den østerrikske hoffastronomen Maximilian Hell til Finnmark for å gjøre observasjoner. Passasjen i 1769 ville finne sted midt på natten europeisk tid og det nordligste Norge gav med sin midnattssol den eneste muligheten for å observere fenomenet i Europa. Hell var forøvrig jesuitt og de hadde normalt ikke adgang til Riket i det hele tatt!
En annen berømt ekspedisjon ledet av James Cook gikk til Stillehavet der de oppdaget New Zealand og Australia før passasjen ble observert fra Tahiti.
Hells ekspedisjon kom med mye problemer til Vardø høsten 1768 og gjorde sine forberedelser igjennom en lang og strabasiøs vinter. Den 3. juni 1769 var de heldige med været og fikk gjort uvurderlige observasjoner. Hell og hans ledsagere studerte også biologien, folkene og mye annet på sin eksotiske reise. Selv var han av ungarsk opprinnelse og oppdaget slektskapet mellom samisk og ungarsk språk.
Det viste seg etterhvert at Hells observasjoner var de beste som ble gjort under denne passasjen. Middelavstanden til Solen ble beregnet å være 151,2 millioner kilometer - meget nære den helt korrekte verdien på 149,6 millioner kilometer.
Hell ble en meget berømt astronom i sin tid og resultatene la grunnlaget for all moderne utforskning av verdensrommet.
Under årets Venus-passasje vil det bli en verdig og solid markering i Vardø. Etter passasjen vil det kl. 14.00 bli saluttert med 15 skudd fra Vardøhus festning. Les mer her!
|
|
| Vardøhus festning i Vardø. Foto: Vardøhus festning |
Rett etter Venus-passasjen, ca. kl. 14, vil det bli skutt salutt med kanonene på festningen. Foto: Vardøhus festning |