av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Den 8. juni 2004 får vi oppleve det største, sjeldneste og viktigste
himmelfenomen i vår tid. I løpet av drøyt 6 timer passerer planeten Venus
foran solskiven. Ingen nålevende mennesker noe sted på kloden har sett noe
slikt tidligere! Faktisk blir dette første gang i historien at folk flest vil
kunne se Venus foran solskiven. Fenomenet vil hjelpe forskerne med å finne liv
på andre kloder.
|
Slik vil det se ut fra Norge når Venus står foran solskiven
8. juni 2004. På drøyt 6 timer passerer Venus tvers over solskiven.
Illustrasjon: Astronomi.no
|
Innenfor Jordens bane i Solsystemet beveger planetene Merkur og Venus seg
rundt Solen. En sjelden gang kan disse planetene passere foran solskiven -
dette skjedde sist med Merkur 7. mai 2003. Langt sjeldnere passerer den mye
større Venus over solskiven. Sist gang skjedde dette i 1882 og det finnes
intet nålevende menneske som har sett fenomenet. Det finnes kun et par ganske
dårlige bilder fra 1882-passasjen. Hittil er bare 4 Venus-passasjer observert
av mennesker.
HISTORISK SKUE
Venus er så mye større enn Merkur at planeten kan sees med det blotte øye
som en sort flekk mot solskiven dersom solformørkelsesbriller brukes. Ved
tidligere Venus-passasjer har ikke folk flest hatt tilgang på utstyr som
trengs for se rett på Solen på en trygg måte. Venus-passasjen i 2004 er
derfor historisk også fordi den vil bli den første som kan følges
av alle!
For mer om hvordan fenomenet kan sees, se her
|
Venus-passasjen i 1882 fotografert fra US Naval Observatory.
Foto: US Naval Observatory
|
HVOR STOR ER VERDEN?
Menneskene har til alle tider fundert over verdensrommets størrelse og
avstanden til stjerner og planetene. Etter oppfinnelsen av teleskopet i
1610 ble etterhvert vitenskapelige metoder anvendt for å forsøke å
måle dimensjonene. Lett er dette slett ikke. De relative avstandene mellom
planetene og mellom Jorden og Solen ble bestemt, men avstandsskalaen var
helt ukjent.
Snart viste det seg at de sjeldne planetpassasjene bød unike muligheter for
å finne avstandene. Viktigst var de ytterst sjeldne Venus-passasjene.
Under Venus-passasjen i 1769 ble det sendt ut ekspedisjoner til mange
steder i verden. Venuspassasjer starter til litt forskjellige tider på ulike
steder på kloden. Årsaken er rett og slett at disse observatørene ser
fenomenet i litt ulik vinkel. Siden Jordens størrelse var kjent, kunne
avstandene bestemmes utifra tidspunktene målt forskjellige steder i verden.
De mest spesielle ekspedisjonene var kanskje Kaptein James Cooks ekspedisjon
til Tahiti og en ekspedisjon til Vardø i Norge. Etter invitasjon fra Christian
VII, konge av Danmark og Norge, reiste den østerrikske hoffastronom Miksa Hell
til Vardø. Etter en overvintring målte han Solens middelavstand til å være
151,2 millioner kilometer. Dette er ganske nær den moderne verdien på
149,6 millioner kilometer. De flotte resultatene gjorde Hell til en ganske
kjent astronom i sin tid.
|
Dette er et av kun to bilder som finnes av en
Venus-passasje. Bildet ble tatt i 1882 av studenter ved Vassar College.
Foto: Vassar College
|
Resultatene har også vært grunnleggende for alle senere studier av
verdensrommet! Uten Venuspassasjer kunne det tatt over 100 år lengre tid å
beregne avstandene i Universet.
Fenomenet har derfor enorm kulturhistorisk betydning.
LIV PÅ ANDRE PLANETER? VENUS KAN GI SVARET!
Når Venus 8. juni passerer foran Solen, er det første gang i moderne tid at
en planet med atmosfære gjør det. Dette er en enestående sjanse for å studere
hvordan vi skal lete etter liv på planeter rundt andre stjerner - såkalte
exoplaneter.
Siden 1995 er over 100 slike exoplaneter oppdaget. De er ikke sett direkte og
de er alle kjemper uten muligheter for liv. De avslører seg ved at
tyngdekreftene deres får moderstjernen til å vagge litt på sin ferd gjennom
rommet. Den eneste måten å avsløre jordlignende planeter de nærmeste årene,
og ikke minst lete etter liv på dem, er ved å studere de sjeldne tilfellene
da planetene en gang i blant passerer foran sin moderstjerne sett fra
Jorden. Da passerer litt av lyset fra stjernen gjennom planetatmosfæren
på sin vei mot oss - og vi får nærmest et "fingeravtrykk" av stoffene i
atmosfæren. Finner vi oksygen (eller ozon) og vann, kan vi være sikre på
at det er livsformer på planeten!!
Hittil er bare tre exoplaneter observert mens de passerte foran sin stjerne og
alle de planetene er altfor varme til at det kan være liv der. Venus-passasjen
vil bli brukt til å finne ut hva vi skal se etter når mer jordlignende
planeter passerer sin stjerne.
Også en rekke andre forskningsprosjekter vil bli gjennomført i forbindelse
med Venus-passasjen.
LINKER:
KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT
