Venus-passasje 8. juni 2004

VENUS-PASSASJEN 8. JUNI 2004: HJELP TIL Å FINNE LIV I ROMMET

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Den 8. juni opplever vi en historisk Venus-passasje. Fenomenet gir oss samtidig en unik mulighet til å lære hvordan liv på fjerne planeter kan oppdages. Vi har allerede teknologien for å finne halvavansert liv på fjerne kloder, generalprøven kommer 8. juni i år.

En ny planet slik kunstneren Lynette Cook har tenkt seg at den kan se ut.
Illustrasjon: NASA/Lynette Cook

Etter at den første planeten rundt en annen stjerne ble oppdaget i 1995 er over 110 planeter funnet utenfor vårt solsystem. Søkemetoden som benyttes for å oppdage slike exoplaneter tillater bare funn av planeter som er minst på størrelse med Jupiter og Saturn. Slike planeter gir neppe noen muligheter for liv. Med en ny metode kan imidlertid langt mindre og jordlignende planeter oppdages.

Før musa over figuren for å starte animasjonen. (300 K continuerlig GIF-løkke, krever JavaScript for å aktiveres); Klikk på figuren for å se eller laste ned MPEG-animasjon (270 K).


Når en planet passerer foran sin moderstjerne, skygger den for litt av lyset. Dette kan observeres med relativt beskjedent utstyr. Avanserte spektrometere kan oppdage tegn på oksygen og vann i den fjerne planetens atmosfære.
Figur og animasjon: STARE project basert på arbeid av Hans Deeg, fra
'Transits of Extrasolar Planets'

FJERNE FORMØRKELSER

En sjelden gang vil en exoplanet kunne passere foran sin moderstjerne sett fra Jorden. Planeten vil da skygge for litt av stjernelyset. Dette skjer bare dersom vi ser planetsystemet fra siden. Hittil er fenomenet observert to ganger, men bare for store planeter.

Opptil et par prosent av lyset fra stjernen blir formørket bort når planeten passerer foran. Millioner av stjerner ligger innenfor rekkevidde med enkle instrumenter - det gjelder bare å overvåke stjernene regelmessig for å registrere eventuelle kortvarige lysreduksjoner.

Bare i sjeldne tilfeller ser vi solsystemer fra siden slik at planetene passerer foran stjernen. Men med millioner av tilgjengelige stjerner, finnes det utallige slike planeter som venter på å bli oppdaget.

Slik ser en kunstner for seg gassplaneten som går i bane rundt stjernen HD 209458. Med 3,52 døgns mellomrom passerer kjempeplaneten foran stjernen. Selv med enkelt utstyr kan dette registreres. Når jordlignende planeter passerer foran sin moderstjerne, kan lyset avsløre liv på planeten!
Illustrasjon: G. Bacon (STSci/AVL)

Jorden sett fra Månen under en total måneformørkelse. Atmosfæren til Jorden lyser rundt den mørklagte planeten. På samme måte lyser atmosfæren som en ring rundt en fjern exoplanet.
Illustrasjon: astronomi.no

DEN STORE OPPDAGELSEN

Samtidig som stjernelyset blir svekket, vil litt av stjernelyset passere gjennom planetens atmosfære. Fenomenet ligner det som skjer under en total måneformørkelse: Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden, men antar en rødlig eller grå tone. Årsaken er sollys som passerer gjennom jordatmosfæren og treffer Månen. Jordatmosfærens tilstand bestemmer fargen og lysstyrken på Månen under formørkelsen.

I tilfellet med stjernen, vil vi oppfange litt av lyset som har gått gjennom planetatmosfæren. Dette gir oss helt unike muligheter for å undersøke planetatmosfærens kjemiske sammensetning. De ulike kjemiske stoffene setter sine spor, nærmest "fingeravtrykk" i lyset.

Skulle vi oppdage okygen (eller egentlig ozon siden det er langt lettere å finne) og vann i noen særlige mengder på en fjern exoplanet, vet vi at der er det liv!!!

Oksygen og ozon er så reaktive stoffer at de ikke kan eksistere over lengre tid i en planetatmosfære uten å bli kontinuerlig fornyet. Dersom alt liv på Jorden ble utryddet, ville det frie oksygenet i atmosfæren være borte etter noen titalls millioner år - et øyeblikk i denne sammenhengen.

Stjernelyset som passerer gjennom atmosfæren på planeten kan avsløre mye spennende om planeten. I dette tilfellet fant forskerne for første gang den kjemiske sammensetningen til en planet utenfor vårt solsystem. Dette er en het kjempeplanet uten mulighet for livsformer.
Illustrasjon: A. Feild, STScI

GENERALPRØVEN

Det er krevende å observere fjerne planeter. Alle observasjoner må gjøres indirekte fordi vi ikke på minst 10 år vil ha instrumenter som gjør det mulig å fotografere slike planeter direkte. Vi får imidlertid en generalprøve. Vi kjenner en jordlignende planet med atmosfære som vil passere foran sin moderstjerne sett fra Jorden - og det er Venus den 8. juni 2004.

Tusenvis av instrumenter Jorden rundt vil denne dagen være rettet mot Venus og Solen. Vi vil få detaljert kunnskap om hvordan en tett atmosfære setter spor i spekteret av moderstjernen - Solen. Vi finner ut hvor sterke sporene er, hvilke stoffer som er lette å finne og hvilke stoffer som er vanskelige å oppdage. Sammensetningen til Venus' atmosfære kjenner vi relativt godt, men likevel vil vi sikkert finne ut mer om naboplanetens øvre atmosfære.

Det har vært spekulert på om det kan være liv høyt oppe i skyene på denne planeten. I 35-50 kilometers høyde er det funnet en del kjemiske stoffer som på Jorden kun oppstår som følge av livsprosesser. Vi kommer trolig nærmere svaret 8. juni 2004 eller når ESA-sonden Venus Express når frem i 2006.

Under Venus-passasjen er det sannsynlig at vi vil kunne se atmosfæren til Venus som en lysende ring rundt planeten når den står rett utenfor solskiven før og etter Venus-passasjen.
Illustrasjon: astronomi.no

MER INFORMASJON:

PLANETER RUNDT ANDRE STJERNER
Siden 1995 er 110 planeter oppdaget rundt andre stjerner. Inntil 1995 kjente vi ingen! Her kan du lese mer om de revolusjonerende oppdagelsene og jakten på liv.
Les mer.

ESA-PROSJEKTET VENUS EXPRESS
Høsten 2005 sender den europeiske romorganisasjonen ESA en romsonde til Venus.
Les mer.

LIV PÅ VENUS LIKEVEL?
Venus har det forferdeligste klimaet av alle planetene i Solsystemet. Men atmosfæren inneholder noen kjemiske stoffer som såvidt vi vet bare lages av mikro-organismer. Kan livet ha overlevd i skyene til Venus fra den gangen planeten var et tropisk paradis?
Les mer.

SOLSYSTEM I ENDRING
Over milliarder av år har vårt solsystem endret seg ganske dramatisk. Planeter som en gang var fulle av vann er i dag enten iskalde ørkener eller drepende hete bakerovner. Selv vår egen planet har forandret seg, men overraskende lite.
Les mer.

Annen forskning i forbindelse med Venus-passasjen
Atmosfære funnet på planet i fjernt solsystem (28.11.01)
Her forklares metodene som kan brukes av amatørastronomer
Amatørastronomer: Fremgangsmåte
Spaceflight Now (nov 2003)
STARE-prosjektet
Transit of a Planet Across HD 209458
California & Carnegie Planet Search
Metoder for å lete etter planeter fra bakken
Amatører ser planet passere foran stjerne
Extrasolar visions: Mange flotte illustrasjoner
Nyttige linker

ABONNER PÅ NYHETSMELDINGER:
Du kan nå få et sammendrag av nyheter fra astro_nytt og astronomi.no pr. epost idet vi legger dem ut. Abonner på tjenesten her

KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT


Opprettet 08.04.04, oppdatert 08.04.04 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: webmaster@astro.uio.no