ANIMASJONER, LITTERATUR OG LINKER
ANIMASJONER:
|
Animasjoner fra ESO. Film nummer 2 og 3 viser Venus' bane
foran Sola. Film nummer 1 viser svart-dråpe-fenomenet. (Animasjoner: ESO):
|
Quicktime-format:
|
MPEG-format:
|
AVI-format (store zip-filer for TV-bruk):
|
- Film nummer
1, liten versjon
(115k, varighet: 7 sek)
- Film nummer 1, middels versjon
(693k, varighet: 7 sek)
- Film nummer 2, liten versjon
(120k, varighet: 20 sek)
- Film nummer 2, middels versjon
(1,9M, varighet: 20 sek)
- Film nummer 3, liten versjon
(381k, varighet: 20 sek)
- Film nummer 3, middels versjon
(1,9k, varighet: 20 sek)
|
- Film nummer 1, liten versjon
(259k, varighet: 7 sek)
- Film nummer 1, middels versjon
(776k, varighet: 7 sek)
- Film nummer 2, liten versjon
(733k, varighet: 20 sek)
- Film nummer 2, middels versjon
(2.1M, varighet: 20 sek)
- Film nummer 3, liten versjon
(734k, varighet: 20 sek)
- Film nummer 3, middels versjon
(2.1M, varighet: 20 sek)
|
|
|
| |
|
Mpeg-animasjon: Denne passasjeanimasjonen begynner på
den glohete overflaten av Venus, tar oss ut i rommet og
mot Jorden, mens vi ser Venus komme foran solskiven.
Animasjon: NASA
|
| |
|
Quicktime-animasjon (Varighet 22 sek. 32 MB.) som viser Venuspassasjen 8. juni 2004
sett fra 42 grader sørlig bredde på Solen.
Liten versjon: 3 sek. 5,3 MB.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO.
|
| |
|
Quicktime-animasjon (Varighet 64 sek. 1,8 MB.) som viser Venuspassasjen 8. juni 2004.
Sentrert på Solen.
Liten versjon: 12 sek. 0,55 MB.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO.
|
| |
|
Quicktime-animasjon (Varighet 63 sek. 2,8 MB.)
som viser Venuspassasjen 8. juni 2004. Sentrert på Venus.
Høy kvalitet: 14 sek. 8,4 MB.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO.
|
| |
|
Quicktime-animasjon (Varighet 3 sek. 2,3 MB.)
som viser Venus passere foran Jorden sett fra
soloverflaten på 40,5 grader sør og 142 grader øst midt under Venus-passasjen.
Sett fra Solens overflate skjer planetpassasjen meget raskt. Sett fra
Jorden beveger Venus seg tvers over hele den brede solskiven og bruker
derfor mye lengre tid.
Stor versjon, høy tidsoppløsning: 12 sek. 14,8 MB.
Animasjon: astronomi.no
|
| |
|
Quicktime-animasjon (Varighet 5 sek. 8,3 MB.)
som viser Venus-passasjen sett fra Månen.
På Månen starter passasjen rett før den slutter på Jorden!
Lang versjon: 12 sek. 24,5 MB.
Animasjon: astronomi.no
|
| |
|
Quicktime-animasjon (Varighet 10 sek. 35 MB.)
som viser banebevegelsene til planetene i det indre
Solsystemet. Mot slutten av filmen står Jorden,
Venus og Solen på rekke. Da skjer Venus-passasjen!
Animasjon: astronomi.no
|
| |
|
Quicktime-animasjon (Varighet 11 sek. 16 MB.).
Se planetenes bevegelser i forhold til himmelen. Denne
jordsentrerte animasjonen viser løkkene og banene til de indre
planetene i månedene før, under og etter Venus-passasjen.
Animasjon: astronomi.no
|
FILM AV PASSASJEN I 1882:
LITTERATUR:
|
BOK OM HISTORISK HIMMELBEGIVENHET I 2004
Det er utgitt en bok om de eksotiske Venus-passasjene og deres
betydning for å bestemme avstandene i verdensrommet. I boken
"The Transit of Venus - The Quest to Find the true Distance of
the Sun" beskriver David Sellers den fantastiske historien om
hvordan menneskene i tusenvis av år søkte å beregne avstandene
til Solen og planetene.
Les mer.
|
| |
|
"June 8, 2004, Venus in Transit" av Eli Maor,
Princeton University Press, ISBN 0-691-04874-6
|
| |
FOREDRAG:
LINKER:
|
SOLSYSTEM I ENDRING
Over milliarder av år har vårt solsystem endret seg ganske
dramatisk. Planeter som en gang var fulle av vann er i dag enten
iskalde ørkener eller drepende hete bakerovner. Selv vår egen
planet har forandret seg, men overraskende lite.
Les mer.
|
| |
|
LIV PÅ VENUS LIKEVEL?
Atmosfæren til vår søsterplanet Venus inneholder noen kjemiske stoffer som
såvidt vi vet bare lages av mikro-organismer. En gruppe amerikanske forskere
foreslår derfor at primitivt liv kan finne i skyer høyt oppe i
Venus-atmosfæren. Andre forskere er skeptiske.
Les mer.
|
| |
|
MERKUR-PASSASJEN 7. MAI 2003
7. mai 2003 passerte planeten Merkur foran solskiven. Dette var en
sjelden begivenhet og sist gang vi kunne se dette fra Norge
var i 1973.
Les mer.
|
| |
|
JAKTEN PÅ LIV I SOLSYSTEMET (01.10.02)
Jakten på liv i vårt eget solsystem har nå tatt en ny vending:
Det hevdes at liv finnes i skyene over Venus. Isen på
Jupitermånen Europa er trolig mye tynnere enn tidligere antatt.
En rekke andre måner og til og med asteroider i de ytre delene av
Solsystemet har trolig store hav skjult under kilometertykke
islag. Mulighetene for primitivt liv kan være tilstede i disse
havene.
Les mer.
|
| |
|
ARTIKLER OM SOLEN
Les mer.
|
ANDRE LINKER TIL HELE VERDEN
AKTUELT VÆR, VIND OG SKYER:
ANDRE TYPER PASSASJER; OKKULTASJONER OG FORMØRKELSER
SKOLE, REALFAG OG ASTRONOMI:
Opprettet 28.11.03, oppdatert 13.04.04 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: webmaster@astro.uio.no
|