Venus-passasje 8. juni 2004

MARS

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Den røde planet Mars befinner seg enda lenger fra Solen enn Jorden. Solinnstrålingen er derfor svakere og temperaturene vesentlig lavere. I dag er atmosfæren på Mars altfor tynn til at flytende vann kan eksistere på overflaten. Eventuelt vann ville umiddelbart fordampe.

Men det finnes klare tegn på at Mars en gang har vært en "blå" planet med store mengder flytende vann. Bilder fra overflaten viser tørre elveleier, spor etter store, grunne sjøer og erosjonsspor mange steder. Mange forskere mener at det kan ha vært vann nok på Mars til å dekke hele planeten med i gjennomsnitt 100 - 1000 meter! Det finnes enkelte forskere som mener å kunne forklare vannsporene på andre måter, men de er i et klart mindretall.

Hvor har dette vannet forsvunnet? Bare en liten del av det kan ha forsvunnet ut i rommet. Observasjoner gjort med romsonden Mars Odyssey i 2002 viste at det er store mengdre is i grunnen like under overflaten. Mars Odyssey er i stand til å "se" en meter ned i undergrunnen. Se artikkel 1, artikkel 2.

Nye romsonder som kommer frem i vinter vil kunne lete etter vann ned til dybder på mer enn en kilometer og kan kanskje finne resten av det forsvunnede vannet.

I de blå områdene er det store konsentrasjoner av is i undergrunnen. De blå områdene nær ekvator skyldes vann som er kjemisk bundet til berggrunnen.
Foto: NASA

PERIODEVIS LEVELIG?

Har Mars vært helt annerledes tidligere? Har Mars hatt en tettere atmosfære og flytende vann? Med en tettere atmosfære med mye vanndamp har det vært drivhuseffekt som har hevet temperaturen mye i forhold til dagens situasjon. I dag kan middagstemperaturen såvidt nå 25 plussgrader ved ekvator, men nattetemperaturer på mer enn 100 kuldegrader er ikke uvanlig.

Det er to muligheter: Enten var Mars mye varmere og levelig i en lang periode frem til en gang for mange millioner år siden, eller Mars har bare i kortere perioder vært beboelig.

I det første tilfellet kan mange forskjellige prosesser, for eksempel drivhusgasser fra store vulkanutbrudd, ha bidratt til å holde Mars varm lenge. I det andre tilfellet tenker man seg at store asteroidenedslag har forårsaket varme perioder som har vart i opptil noen millioner år.

Kanskje får vi svaret på disse spørsmålene våren 2004.

Den røde planet Mars fotografert da den i august 2003 var rekordnær Jorden.
Foto: STScI/NASA

BEDRE FREMTID

Fremtiden til Mars ser imidlertid ut til å bli triveligere. Den stadig økte solinnstrålingen vil heve temperaturen og gasser vil frigjøres og lage en tettere atmosfære. Etterhvert vil Mars trolig igjen bli en våt og blå planet. Da har det blitt ubeboelig på Jorden og våre eventuelle etterkommere vil ha flyktet til Mars.

Kanskje vil menneskene allerede om noen hundre år gjøre Mars beboelig. Man har store planer om å utvinne gasser fra berggrunnen på Mars og dermed gjøre atmosfæren tettere. Drivhusgasser vil heve temperaturene - i dette tilfellet vil nok de fleste være enige om at slike utslipp er et gode!

Når Solen blir en rød kjempe, vil det bli for varmt også på Mars.

MER INFORMASJON:

Jakten på liv i solsystemet
Store mengder vann funnet på mars
Store mengder vann funnet på mars II

KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT


Adresse: webmaster@astro.uio.no