Venus-passasje 8. juni 2004

SÅ GALT KAN DET GÅ!

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Planeten Venus er i dag et forferdelig sted. I størrelse er Venus vår søsterplanet, men i dag er den helt innhyllet i tette skyer av giftige gasser som det faller svovelsyre fra. På bakken er temperaturen over 460 varmegrader og trykket svarer til det vi finner på en kilometers havdyp på Jorden. For lenge siden var Venus-klimaet er tropisk paradis. Kanskje var det til og med liv der. Hva gikk galt?

De siste årene har det blitt stadig tydeligere at skjebnen til Venus også vil ramme Jorden. Om 500 millioner år vil også Jorden ende som et "helvete" i vårt solsystem. Vi behøver ikke å påskynde prosessen!

Årsaken til endringene på Venus var en løpsk drivhuseffekt. Solens utstråling øker meget sakte men sikkert og før eller senere blir også Jorden innhentet av den drepende og evigvarende hetebølgen. Når temperaturen stiger, vil stadig mer vann fordampe. Vanndampen holder på solvarmen og får temperaturen til å stige enda mer. Da fordamper enda mer vann og prosessen skyter fart. CO2 som frigjøres akselererer oppvarmingen ytterligere.

Snart er det ingen vei tilbake - planetens klima blir helt ødelagt. Til slutt fordamper alt vannet og gjør atmosfæren til en bakerovn. Faren for irreversible klimaprosesser er nok den viktigste grunnen til at vi skal være forsiktige med utslipp av klimagasser. Dette gjelder uansett hvor stor virkning slike gasser virkelig har på klimaet. Selv om menneskeskapte utslipp måtte økes meget dramatisk for å skape Venus-lignende tilstander, kan selv mer moderate effekter være meget uheldige.

Solsystem i endring

Over milliarder av år har vårt solsystem endret seg ganske dramatisk. Planeter som en gang var fulle av vann er i dag enten iskalde ørkener eller drepende hete bakerovner. Selv vår egen planet har forandret seg, men overraskende lite. Det kan imidlertid endre seg om ikke vi oppfører oss skikkelig mot kloden vår!

Ved å studere Venus, ser vi hvor ille det kan gå når drivhuseffekten løper helt løpsk. Planeten var trolig et tropisk paradis før økende solvarme og drivhuseffekten fikk alt vannet til å fordampe og skapte de forfordeligste forholdene på noen planet i vårt solsystem.

Vårt solsystem, inkludert Solen og Jorden, oppstod for rundt 4,6 milliarder år siden (se artikkel ). Den unge Solen strålte hele 40% mindre enn dagens middelaldrende sol gjør. I dag snakker vi om at få promilles endringer i solutstrålingen kan forandre klimaet på Jorden dramatisk. Da er det interessant hvordan Jorden og dens liv har utholdt de virkelig store endringene som har funnet sted over lang tid. Samtidig har uhyre dramatiske endringer funnet sted på Venus og Mars.

Den innerste planeten, Merkur, har alltid vært en livløs, glohet steinørken. La oss se på hvordan planetene Venus, Jorden og Mars har utviklet seg.

VENUS
dag har Venus et forferdelig klima. Temperaturen på overflaten er 460 grader, trykket over 90 ganger større enn på jordoverflaten og atmosfæren er dessuten sterkt etsende. Høytliggende områder er dekket av rim av kondensert bly! Les mer.

JORDEN
Vår egen planet har vært delvis dekket av hav i milliarder av år. Frem til for ca. 650 millioner år siden var det flere episoder med intens nedising. I enkelte tilfeller var bare små havområder isfrie. Dersom disse også hadde frosset igjen, er det mulig at klodens klima for alltid ville vært helt annerledes enn det livgivende klimaet vi er vant til. Les mer.

MARS
Den røde planet Mars befinner seg enda lenger fra Solen enn Jorden. Solinnstrålingen er derfor svakere og temperaturene vesentlig lavere. I dag er atmosfæren på Mars altfor tynn til at flytende vann kan eksistere på overflaten. Eventuelt vann ville umiddelbart fordampe. Les mer.


MER INFORMASJON:

KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT


Adresse: webmaster@astro.uio.no