Vår deltagelse kommer til å bestå av følgende:
1. "Lag din egen Venus-alien":
Her skal de besøkende kunne lage en alien, en farkost eller et romskip
med spesielle spesifikasjoner tilpasset miljøet på Venus. Vi setter
opp kriterier over forholdene på Venus, og hjelper til med komponenter
til de forskjellige enhetene; se "Oppdrag Venus" lenger ned på
siden. Robotene/romskipene blir stående på bordene som en utstilling
underveis, men vi har ikke planlagt noen premiering eller
juryering. Dette kan vi imidlertid komme tilbake til.
2. "Lag en vann- eller luftrakett":
Vi vil samarbeide med ENOVA og la de besørge utskyting av de rakettene
vi lager.
3. "Hvor langt kan en heliumballong fly?":
I løpet av disse to
dagene vil vi blåse opp 5-700 heliumfylte ballonger. Ballongene
signeres med deltagernes navn, slik at vi kan se om noen finner dem og
returnerer dem. Eventuell finner og avsender får en liten gave. Vi
planlegger å sende de av gårde tirsdag kl.14.30 i et felles
slipp. Dersom det blir stort publikumstrykk på mandag kan det hende vi
sender opp noen ballonger da også.
Klima på Venus
Venus er blant de varmeste planetene i hele vårt solsystem. På
overflaten finnes bekker av smeltet metall mens der er minimale
mengder av vann og oksygen. Venus er dessuten geologisk aktiv med
flere vulkaner som spruter ut svovelgasser i atmosfæren. Derfor er
overflaten mange steder dekket av størknet lava. Atmosfæretrykket ved
overflaten er 90 ganger høyere enn lufttrykket her på jorda. På grunn
av disse ekstreme forholdene, er planeten den mest ubeboelige i hele
solsystemet. Selv hardføre roboter vil ha problemer med å klare seg
lenge på Venus.
Hele 96.5% av atmosfæren rundt Venus består av karbondioksidgass. Resten er for det meste nitrogengass, men man har også funnet små mengder med karbonmonoksid, svoveldioksid, vann, argon og helium. Årsaken til varmen på Venus er at planeten lider under drivhuseffekten. All karbondioksidgassen i atmosfæren slipper solas varme stråler igjennom, men stenger inne varmen som strømmer tilbake fra planetens overflate.
Skyene som omgir Venus er mer enn 30 kilometer tykke og inneholder først og fremst svovelsyre. Dessuten finnes rent svovel og andre syrer inni skyene. Skyene har stor fart og sirkler rundt planeten i løpet av få dager med en hastighet på mer enn 300 kilometer i timen. Nede ved bakken er det derimot roligere med vindstyrker på rundt fire kilometer i timen eller mindre. Hvorfor skyene rundt planeten har det så "travelt" er et mysterium.
Over skyene er planetes ionosfære, hvor det blir dannet ioner som O2+ og CO2+ når molekyler blir bombardert med solas ultrafiolette stråler.
Liv rundt Venus?
Venus kan en gang ha vært varm og våt, og derfor egnet for liv inntil
drivhuseffekten løp løpsk på planeten. Hvis denne klimaforandringen
skjedde gradvis slik at eventuelle livsformer fikk tid til å omstille
seg, er det mulig at det fortsatt finnes liv der. I så fall ser man
for seg mikrober som lever i skyene rundt Venus, sånn omtrent 50
kilometer over planetes overflate. I disse syrlige skyene er
temperaturen rundt 50-70 oC, altså en temperatur som mikrober vi
kjenner godt kan tåle. På jorda finnes det dessuten også
mikroorganismer som tåler syre godt, f. eks. dem vi har i vår egen
magesekk.
Romfartøyene som besøkte Venus på 60- og 70-tallet, var ikke utrustet for å lete etter liv. Den gang visste man ikke at det finnes mikroorganismer som klarer seg under ekstreme betingelser som i varme kilder og dypt på havets bunn. Nå derimot, ønsker man å utruste et fartøy som kan oppsøke atmosfæren rundt Venus og bringe prøver derfra tilbake til jorda. Under en slik ekspedisjon er det viktig at vi ikke forurenser vår egen planet med fremmede mikrober når fartøyet returnerer.
I tillegg vil vi ha brosjyrer og info-materiell tilgjengelig.
Prosjektleder: Einar Korbøl