HVORDAN FORUTSIES VENUS-PASSASJER?

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

For å kunne forutsi Venus-passasjer med stor nøyaktighet er det nødvendig å bruke avanserte regneprogrammer, og mye matematikk. Passasjene forekommer imidlertid så regelmessig at vi kan få ganske gode forutsigelser ved å se på statistikk.

VENUSPASSASJER FRA 1631 - 2012

Dato	Node	Intervall til neste (år)
1631, 7. desember	Oppstigende	8
1639, 4. desember	Oppstigende	121,5
1761, 6. juni	Nedstigende	8
1769, 3. juni	Nedstigende	105,5
1874, 9. desember	Oppstigende	8
1882, 6. desember	Oppstigende	121,5
2004, 8. juni	Nedstigende	8
2012, 5.-6. juni	Nedstigende

La oss for enkelhets skyld anta at Jorden og Venus går i sirkulære baner utenfor hverandre. Banene er litt avlange, men ikke nok til å ødelegge våre estimater.

Når står Jorden, Venus og Solen på linje ved Venus' oppstigende node? Sett fra Jorden vil da Venus passere rett over solskiven.

En slik eksakt samstilling mellom planeten og Solen vil forekomme igjen når Solen har fullført et helt antall baneomløp. Da vil begge ha kommet tilbake til det samme stedet. Dersom vi kaller disse heltallene for henholdvis n og N, gir følgende uttrykk oss antall for dette antallet omløp:

224,701 n = 365,25636 N

Det sideriske året til Venus er 224,701 døgn, mens det sideriske døgnet til Jorden er 365,25636 døgn.

Denne ligningen er faktisk aldri perfekt oppfylt for heltallige n og N. Likhet forekommer nesten for verdiene av n og N i tabellen under:

Antall Jordiske omløp	Antall Venus-omløp	Forskjell (timer)	Intervall (år)
0	0	0	8
8	13	22,5	227
235	382	12,9	8
243	395	9,6	235
478	777	3,3

Tiden mellom opplinjeringene er for lang til å forklare alle Venus-passasjene som forekommer. Slike passasjer forekommer imidlertid også ved nedstigende node, d.v.s. på motsatt side av Solen. Der følger Venus sin bane på vei ned under Jordens baneplan.

Disse opplinjeringene må på samme måte som de ved oppstigende node forekomme med et heltallig antall baneomløps mellomrom, men et halvt baneomløp etter startpunktet.

Ligningen blir

224,701 (n + 1/2) = 365,25636 (N + 1/2)

For 121,5 jordomløp og 197,5 Venusomløp er ligningen nesten oppfylt. Kun 4,8 timer skiller sidene i ligningen.

Passasjer ved nedstigende node opptrer med de samme 8, 235 og 243 års mellomrom som oppstigende node, men et par oppstigende og et par nedstigende noder adskilles med 121,5 år.

Dette gir tidsmønsteret i den første tabellen.

Venus kaster en kjempeskygge når den beveger seg gjennom rommet. Skyggen farer forbi Jorden med over 60 000 kilometer i timen, men en sjelden gang kommer altså Jorden inn i skyggen.

Siden skyggen er bortimot en halv million kilometer i diameter ved Jorden, behøver ikke Venus å være helt nøyaktig i en av nodene. Venus kan faktisk være over to døgn unna en av nodene og allikevel gjøre at Jorden passerer gjennom skyggen. Er avstanden mye mer enn to døgn, vil imidlertid skyggen bomme - den passerer enten over eller under Jorden.

Under en Venus-passasje passerer Jorden gjennom halvskyggen som Venus kaster ut i rommet bak seg. Størrelsesforholdene er ikke korrekte. Illustrasjon: Astrofysisk institutt, UiO

I likhet med jordskyggen, som vi ser under totale måneformørkelser ( total måneformørkelse 9. november 2003 og total måneformørkelse 4. mai 2004), består Venus-skyggen av en helskygge og en halvskygge.

Helskyggen er konisk, med toppunktet pekende utover i rommet. Årsaken er rett og slett Solens utstrekning. Helskyggen er altfor kort til å ha noen sjanse til å nå frem til Jorden. Hadde den nådd frem, ville vi fått en total solformørkelse! Halvskyggen er også konisk, men dens toppunkt er i Venus og den vider seg utover på vei ut i Solsystemet.

Det er derfor halvskyggen som treffer Jorden. Venus er så langt unna at den sett fra Jorden bare blir en bitte liten prikk mot den store solskiven.

KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT