VENUS-PASSASJEN 8. JUNI 2004: FORSKNING

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Venus-passasjen 8. juni 2004 vil bli benyttet til å utføre en god del forskning som kun kan gjøres i dette helt spesielle tilfellet. I tillegg til studier (som er viktige for å lete etter liv andre steder i verdensrommet), vil selve Solen bli undersøkt.

Slik vil det se ut fra Norge når Venus står foran solskiven 8. juni 2004. På drøyt 6 timer passerer Venus tvers over solskiven. Illustrasjon: Astrofysisk institutt, UiO

Flere egenskaper ved Solen er forbløffende vanskelige å måle. Til gjengjeld er disse egenskapene viktige for vår forståelse av Solen, dens sykluser og hvordan den kan påvirke klimaet på Jorden og kanskje også for varsling av solstormer som kan være farlige for instrumenter og mennesker i rommet.

Når Venus passerer inn over solskiven, vil vi se den helt mørke og kalde baksiden av Venus mot Solen. Det "mørkeste"vi til daglig ser mot soloverflaten er solflekkene. Men disse er slett ikke mørke, det er bare et "synsbedrag" som får de til å virke mørke. Soloverflaten holder 5800 grader, mens temperaturen i solflekkene er "bare" ca. 4000 grader. Temperaturforskjellen får flekken til å stråle så mye svakere at den for våre øyne virker sort. Hadde vi dekket til resten av soloverflaten og bare kikket på flekkene, ville vi faktisk blitt blendet av lyset!

Venus gir astronomene en unik anledning til å kalibrere sine instrumenter og finne ut hvor nullpunktet ligger og dermed lettere estimere lysstyrken til de ulike delene av soloverflaten.

RANDFORDUNKLING

De ulike delene av Solens atmosfære holder ulike temperaturer. Dypt nede er det forholdsvis varmt, i den høyden der mesteparten av det synlige lyset kommer fra (kalt fotosfæren), er det ca. 6000 grader og lenger oppe synker temperaturen til et minimum på 4500 grader. Lenger ute stiger temperaturen kraftig igjen, men der er gassen så tynn at lite lys blir utstrålt.

Når vi ser mot randen av Solen, ser vi gjennom tykkere gasslag og klarer derfor ikke så se ned til de varme områdene. Vi ser bare kjøligere gass og dermed mørkere gass. Solen rand virker derfor dunklere - derav begrepet randfordunkling.

Hvor mørk randen er kommer an på den ikke altfor godt kjente temperaturfordelingeni Solen høyere atmosfære. En forskergruppe i Nice i Frankrike vil måle randfordunklingen aller ytterst i Solen under Venus-passasjen i de ulike fargene i den synlige delen av spekteret. Dette vil gi viktig informasjon om temperatur- og tetthetsfordelingen i Solens øvre fotosfære,

SOLENS DIAMETER

Det fransk-belgisk-sveitsiske romprosjektet PICARD vil om noen år måle Solens diameter svært nøyaktig for å finne uten hvordan den varierer i løpet av solsyklusen. Kunnskap om randfordunklingen i de aller ytterste delene er da viktig. Mer om PICARD-prosjektet

Når vi ser nærmere etter på dette bildet av Solen, legger vi merke til at randen er mørkere enn midten. Fenomenet kalles rand-fordunkling og skyldes at vi langs randen ikke ser ned til så dype og varme gasslag som midt på solskiven. Hvor stor randfordunklingen er aller ytterst langs randen, er vi ikke sikre på ennå. Solflekkene er tilsynelatende mørke, men likevel langt lysere enn baksiden av Venus kommer til å være! Foto: Big Bear Observatory

KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT