Fenomener under Venus-passasjen

Ved prosjektleder Knut Jørgen Røed Ødegaard, Venus-passasjen 2004

Venus-passasjen den 8. juni 2004 var første gang i moderne tid at en planet med atmosfære har passert foran Solen. Ved de fem tidligere Venus-passasjen som er observert fra 1639-1882 rapporterte mange om merkelige fenomener. For første gang kunne disse dokumenteres fotografisk.

H-alfa
Venus-passasjen 8. juni 2004 klokken 07:37 fra Hvaler. Bildet er tatt gjennom et teleskop med et H-alfa-filter som viser detaljer på Solen. Venus sees som en mørk flekk nede til venstre. Den har såvidt kommet inn på solskiven.
Foto: Arne Danielsen og Geir Hagabråten

EN LYSENDE RING

Under Venus-passasjen ser vi bare den mørke baksiden til Venus. Men planeten er omgitt av en tett og omfattende atmosfære. Den ytre delen av denne slipper sollyset delvis igjennom.

Når Venus er rett utenfor solskiven, kan vi se den ytre delen av Venus-atmosfæren som en lysende ring rundt den sorte planetskiven. Dette er såvidt beskrevet i litteratur og enkelte tegninger fra tidligere Venus-passasjer, men det har aldri blitt fotografert før 8. juni 2004.

Studier av lyset som passerer gjennom planeters atmosfærer under passasjer kan fortelle mye om sammensetningen til atmosfæren og dermed indirekte forholdene på planetens overflate. Når planeter rundt andre stjerner passerer foran sine moderstjerner sett fra Jorden, får vi en unik mulighet til å sjekke om det er oksygen og vanndamp i planetatmosfæren. Finner vi de stoffene, må det være liv på planeten!

Under Venus-passasjen: Vi ser atmosfæren til Venus som en lysende bue der hvor den er utenfor solskiven. Dette sylskarpe bildet er tatt med det 1 meter store svenske solteleskopet på La Palma. Bildet er så skarpt og viser så fine detaljer på soloverflaten at atmosfæren til Venus kan anes også rundt den delen av planeten som ligger over solskiven.
Foto: Swedish Solar Telescope/Institute for Solar Physics

Foto av Venus 6. juni - to dager før Venus-passasjen. Etterhvert som Venus nærmet seg solranden ble den omgitt av en tynn, lysende rand som gradvis vokste rundt planeten. Her er den over halv.
Foto: Odd Trondal

Venus fotografert ett døgn etter Venus-passasjen. Hele atmosfæren kan sees som en lysende ring. Dette er et ganske unikt skue!
Foto: Odd Trondal

SVART-DRÅPE-EFFEKTEN

Når Venus er nær solranden ser et ut til at den kleber seg fast i randen. I sin tid gjorde fenomenet at målingene av Venus' nøyaktige tid for inntreden (2. kontakt) og utmarsj (3. kontakt) ble unøyaktige. Det var meget vanskelig å si når Venus var fra fra solranden fordi området mellom Venus-skiven og solranden blir sort.

Årsaken til og omfanget av fenomenet er omdiskutert. Nå er omfanget for første gang dokumentert fotografisk. Atmosfæren til Venu, optisk bedrag på grunn av den ekstreme kontrasten i lysstyrke mellom Solen og Venus, samt urolig luft i Jordens atmosfære er foreslått som forklaringer.

Svart-dråpe-effekten ved 3. kontakt. Venus har nesten nådd frem til solranden på vei ut av solskiven. Den sorte Venus-skiven "klistrer" seg til solranden før de egentlig er i kontakt. Dette kalles svart-dråpe-effekt.
Foto: Jarle Aasland

Venus har kommet enda litt lenger ut og er ikke lenger sirkulær mot solranden på grunn av svart-dråpe-effekten.
Foto: Trond Hugo Hermansen

Svart-dråpe-effekten ved Venus' inngang på solskiven.
Foto: Brynjar Berg

Svart-dråpe-effekten ved Venus' utgang.
Foto: Tore Rolf Lund/Horten Natursenter

Hovedside om Venus-passasjen
Resultater og tilbakeblikk
Praktfull Venus-passasje

Kontaktinformasjon


webmaster@astro.uio.no
Opprettet 25. juni 2004 av Knut Jørgen Røed Ødegaard, oppdatert 25. juni 2004 av Knut Jørgen Røed Ødegaard