Venus-passasjen gir oss en mulighet til å se hvordan planetpassasjer gjør det
mulig å oppdage planeter rundt andre stjerner, såkalte exoplaneter.
Man skulle kanskje tro at en slik oppdagelse ville kreve at vi kunne
fotografere, men det er ikke tilfelle. Hittil har man ikke bilder av en
eneste planet rundt andre stjerner. Årsaken er de kolossale avstandene og at
planetenes uhyre svake lys drukner i alt lyset fra deres moderstjerne.
Moderstjernen sender ut kanskje en milliard ganger mer lys enn planeten klarer
å reflektere mot oss.
Man trenger derfor indirekte metoder for å finne slike planeter. Den som hittil
har gitt mest suksess går ut på å måle endringer i moderstjernens hastighet
gjennom rommet. Tyngdekreftene fra planeter som går i bane rundt den fjerne
stjernen, drar litt i stjernen, men i hele tiden varierende retninger.
Dette får stjernen nærmest til å vagge på sin ferd gjennom rommet. Hittil er
103 planetsystemer med 118 planeter oppdaget på denne måten. Dersom man ser på
hvor mange av de nære stjernene som har planeter, må Melkeveien inneholde minst
7 milliarder planeter!
Men jordkloder...
Denne metoden er imidlertid ikke følsom nok til å avsløre jordklodelignende
planeter. Slike planeter trekker rett og slett altfor lite i sine stjerner
til at vi kan oppdage det.
En langt mer lovende metode for å oppdage nye jordkloder er passasjemetoden.
Når en planet passerer foran sin moderstjerne sett fra Jorden, blokkerer den
litt av lyset. Stjernelyset blir redusert med ca 1 prosent av kjempeplaneter
på størrelse med Jupiter, og 0,01% av jordlignende planeter. Med dagens
tekonologi er det ikke noe problem å oppdage slike endringer.
To exoplaneter (HD 209458 b og OGLE-TR-56 B) er observert å lage slike
passasjer. Den førstnevnte er til og med observert av amatørastronomer.
Begge disse planetene er kjemper, jordlignende gjenstår å oppdage....