Venus-passasje 8. juni 2004

HISTORISK HIMMELBEGIVENHET

Siden planetene Merkur og Venus går i baner innenfor Jorden, vil de en gang i blant passere mellom Solen og Jorden. En meget sjelden gang kan planetene linjere seg opp slik at Merkur eller Venus sett fra Jorden passerer foran solskiven. Dette kalles på norsk en passasje (engelsk "transit").

Venuspassasjer er ekstremt sjeldne - sist gang var i 1882 og det har bare vært 6 Venuspassasjer etter at teleskopet ble oppfunnet i 1610. I Norge var fenomenet sist gang synlig i 1769!

HISTORISK HIMMELBEGIVENHET
Den 8. juni 2004 får vi oppleve det største, sjeldneste og viktigste himmelfenomen i vår tid. I løpet av drøyt 6 timer passerer planeten Venus foran solskiven. Ingen nålevende mennesker noe sted på kloden har sett noe slikt tidligere! Faktisk blir dette første gang i historien at folk flest vil kunne se Venus foran solskiven. Fenomenet vil hjelpe forskerne med å finne liv på andre kloder. Les mer.

PRIKKEN SOM FORANDRET VÅRT SYN PÅ VERDEN
Merkur - og Venus-passasjer har forandret vårt syn på verden og verdensrommet dimensjoner. Spesielt Venus-passasjer har enorm kulturhistorisk betydning. Les mer.

HISTORISKE PASSASJER
En håndfull Venus-passasjer har blitt observert etter at teleskopet ble oppfunnet, og store ressurser ble satt inn, særlig på 1700-taller. Les mer.

HVORDAN FORUTSIES VENUS-PASSASJER?
For å kunne forutsi Venus-passasjer med stor nøyaktighet er det nødvendig å bruke avanserte regneprogrammer, og mye matematikk. Passasjene forekommer imidlertid så regelmessig at vi kan få ganske gode forutsigelser ved å se på statistikk. Les mer.

NESTE VENUS-PASSASJE
Den forrige Venus-passasjen skjedde i 1882, men siden de forekommer i grupper av 2, blir det bare 8 år til den neste. Den finner sted natten mellom 5. og 6. juni 2012. Les mer.

JORDENS OG VENUS' RELATIVE AVSTANDER TIL SOLEN
Det var først med Venus-passasjen i 1769 astronomene klarte å bestemme en noenlunde nøyaktig absolutt avstand til Solen. Men de relative avstandene til flere objekter i Solsystemet var allerede godt kjent. I 1543 utgav Nicholas Copernicus et verk som beskrev vårt nære verdensrom og som inneholdt en bestemmelse av de relative avstandene mellom Jorden og Solen og mellom Venus og Solen. Les mer.

KEPLERS LOVER BESKRIVER PLANETENES BEVEGELSER
I hundrevis av år studerte astronomene planetenes bevegelser stadig mer inngående. Men å beskrive bevegelsene matematisk var ikke så lett. Vi ser planetene projisert inn på himmelplanet og kan se hvordan de flytter seg mellom stjernene. Men hvordan planetene beveger seg i rommet, fra oss og mot oss, er ikke så lett å observere. Les mer.

BILDER AV VENUS-PASSASJEN I 1882
Ekstremt sjeldne bilder: Her ser du omtrent de eneste bildene som finnes av en Venus-passasje! Bilder fra passasjen i 1874, da våte bromiodidplater ble benyttet, har ikke overlevd. I 1882 var imidlertid tørre plater tilgjengelige. Les mer.

BESTILL SOLFORMØRKELSESBRILLER!
For å kunne observere Solen og fenomener på den på en trygg måte er det veldig lurt å ha solformørkelsesbriller. Du kan kjøpe slike spesialbriller her. Med brillene kan du blant annet se gigantiske solflekker og den unike Venuspassasjen 8. juni 2004! Aldri tidligere har folk flest hatt tilgang på utstyr for å kunne se en Venus-passasje!

Sitater

De fire Venus-passasjene som hittil er observert har gjort et enormt inntrykk på de heldige som fikk oppleve dem. Noen sitater fra dem kan gi et visst inntrykk av dette:

Sir Robert Staywell Ball, 1882: "The intrinsic interest of the Phenomenon, its rarity, the fulfillment of the prediction, the noble problem which the transit of Venus helps us to solve, are all present to our thoughts when we look at this pleasing picture, a repetition of which will not occur again until the flowers are blooming in the June of 2004."

Jeremiah Hoorocks, en av to personer som opplevde passasjen i 1639: "Contemplate this most extraordinary phenomenon, never in our time to be seen again!"

William Crabtree, som også så passasjen i 1639: "I beseech you, therefore, with all my strength, to attend to it diligently with a telescope and to make whatever observation you can..."


Opprettet 27.11.03, oppdatert 06.03.04 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: webmaster@astro.uio.no