MODERNE MÅLINGER AV AVSTANDEN TIL VENUS

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Vi kjenner i dag avstandene til Venus og Solen med meget stor nøyaktighet. Gjennombruddet kom i 1961. For første gang lyktes man med å måle avstanden direkte ved hjelp av radarbølger sendt ut fra bakken.

Store antenner i Goldstone-anlegget. I 1961 ble to 26 meter store antenner i dette antennesystemet brukt til å registrere radarekko fra Venus. Dermed kunne avstanden for første gang måles direkte på en meget nøyaktig måte. Foto: JPL

Allerede i 1958 hevdet en forskergruppe at den hadde klart å måle avstanden på denne måten, men måtte til slutt innse at resultatene av en eller annen merkelig grunn ikke stemte - ingen refleksjoner fra Venus-overflaten var observert.

Den 10. mars 1961 ble de gigantiske tallerkenformede radioantennene i Goldstone i Mojaveørkenen i California i USA rettet mot Venus. Utstyret var hovedsakelig ment for kommunikasjon med romfartøyer og var det mest følsomme mottakersystemet i verden.

Eksperimentet varte i 2 måneder og 238 timer med radardata ble samlet inn. Og de klarte virkelig å fange inn radarekko fra Venus. Ved å måle hvor lang tid signalene brukte (med lysets hastighet), kunne en ny og langt mer nøyaktig verdi for den astronomiske enheten (AU) bestemmes: 149 599 000 kilometer.

Nye målinger med radar fra bakken og observasjoner med romfartøyer og andre instrumenter forbedret verdien ytterligere de neste tiårene. I dag er den anerkjente verdien for 1 AU = 149 597 870 kilometer.

Link til Goldstone-anlegget

KONTAKTINFORMASJON - PRESSEKONTAKT