astronomi.no

VÆR, KLIMA OG TOPOGRAFI:
SJANSEN FOR Å SE FORMØRKELSEN

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Blir det overskyet under formørkelsen, merker vi bare at det blir noe mørkere. Vi mister det meste av den flotte opplevelsen en slik formørkelse gir.

Det er derfor interessant å se på hvordan været bruker å være i de områdene hvor formørkelsen er størst.

tordensky på Østlandet
Tordensky fotografert på Østlandet om ettermiddagen 16. august 2002. Foto: Oddleiv Skilbrei

UTLANDET

Over Færøyene, Island, Grønland og Skottland er formørkelsen ringformet. Men i disse områdene blir været sterkt påvirket av de vandrende lavtrykkene fra vest og fuktig havluft som gir mye skyer, tåke og dårlig sikt. Samtidig står Solen meget lavt mens formørkelsen er på sitt største.

I Reykjavik er f.eks. utsiktene meget dårlige. Sjansen for sol er bare 5% og sjansen for klarvær er så liten at den ikke kan måles.....

Reykjavik ligger likevel visstnok noe bedre an når det gjelder værforhold enn resten av Island. Erfaring tilsier imidlertid at værforholdene kan variere en del fra sted til sted på Island og aktuelle prognoser kan antyde hvor det lønner seg å reise på Island for å få med seg den ringformede fasen.

På Island er det spesielt lave skyer og tåke som er problemet.

Færøyene ligger mer midt i lavtrykksbanene og har svært lite lovende værutsikter. Med flaks kan man naturligvis få fint vær også der, selv om sjansen er liten.

I Skottland er heller ikke statistikken så lovende. Det er litt bedring øst i Skottland. Solen står meget lavt under maksimal fase. Værproblemene blir dermed forsterket.

Grønland er et meget utilgjengelig område av verden, spesielt Øst-Grønland som er mest interessant. Også her varierer værforholdene mye fra sted til sted. Dersom man har fly/helikopter og pålitelige værprognoser, eller enda bedre, oppdaterte satellittbilder, kan man reise til steder med gode forhold. Dette er imidlertid vanskelig og dyrt og ikke noe for "folk flest".

skyer over Lofoten
Foto: Meteorologisk institutt

NORGE

Norge ligger litt utenfor sonen der formørkelsen er ringformet, men ligger gunstigere an m.h.p. værforhold. Vestlige områder er mest utsatt for skyer og tåke. Best er statistikken på Østlandet og indre deler av Vestlandet.

I fjordstrøkene på Vestlandet er imidlertid topografien et problem. Mange steder er ikke Solen synlig under formørkelsen. Fra åser, fjell osv. bør forholdene kunne være bra.

På Østlandet er topografien langt flatere og gjør det mulig å se formørkelsen over store områder. I Oslo viser tester at åsene og bygninger skygger mange steder. De gunstigste områdene er trolig Frognerparken (perfekt horisont mot aktuell himmelretning), Fornebulandet og litt utover i Fjorden. Les mer om værforholdene på Østlandet.

Andre steder: Bruk tabellen for å finne Solens høyde over en perfekt horisont. Under formørkelsen står Solen mot NØ-ØNØ. Bruk et kompass og forsøk å estimere hvor god horisont du har.

Holder du en hånd på strak arm, kan vinklene (åsens høyde) estimeres:
-En pekefinger på strak arms avstand svarer til omtrent en grad.
-Baksiden av en lukket hånd svarer til omtrent 10 grader.
-En sprikende hånd svarer til omtrent 16 grader.
Problemet er kanskje å estimere hvor horisonten hadde gått uten alle åsene og fjellene. Dette kan kreve litt tenking - se f.eks. etter det laveste stedet langs din horisont. Hvor høy kan den være?

En mulighet er å stå opp tidlig noen morgener før formørkelsen og se etter om Solen står over horisonten på de aktuelle tidspunktene. Endringene er ikke så store på bare noen dager, og de går i tilfelle til gunst for deg!

ANDRE EUROPEISKE LAND

I land som ligger øst for Norge, f.eks. Sverige, Finland og Russland, er formørkelsen litt eller noe mindre enn i Norge (se egen tabell). Den er mindre jo lenger øst man kommer. Formørkelsen er ganske stor i både Stockholm og København, men ikke fullt så stor som i Sør-Norge. I Danmark og Tyskland står Solen dessuten lavere på himmelen under maksimal fase enn den gjør i Norge.

skyer
Foto: Meteorologisk institutt


KONTAKTINFORMASJON


Opprettet 24.03.03, oppdatert 24.03.03 av Unni Fuskeland
Adresse: webmaster@astro.uio.no