SOLFORMØRKELSEN 31. MAI 2003: TIDER FOR UTLANDET

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Her er data for noen utenlandske byer og steder beregnet av Oddleiv Skilbrei, Norsk Astronomisk Selskap.

Tabellen inneholder klokkeslett for start, maksimum og slutt, dekket diameter og dekket areal, samt solhøyde ved maksimal fase. De stedsnavnene som er understreket inneholder en link til et bilde av hvordan formørkelsen forventes å se ut.

Sted	Første kontakt	Maks fase	Siste kontakt	Diameter ved maks	Areal v. maks	Solhøyde ved maks
Torshavn	(2 56,5)	3 52,7	4 50,9	93,8	88,1	3,5
Akureyri	3 07,2	4 03,7	5 01,6	93,9	88,1	3,6
Reykjavik	3 08,5	4 04,1	5 01,1	93,8	88,0	1,4
Vestmannaeyjar	3 06,8	4 02,4	4 59,3	93,8	88,0	1,1
Akranes	3 08,7	4 04,4	5 01,4	93,8	88,0	1,5
Egilsstadir	3 04,4	4 01,0	4 59,2	93,9	88,1	4,1
Thule	0 37,2	1 36,6	2 35,8	90,2	85,0	8,4
København	4 36,7	5 33,4	6 33,0	88,9	83,4	5,7
Malmø	4 36,3	5 33,0	6 32,8	88,7	83,2	5,8
Gøteborg	4 39,6	5 36,8	6 36,9	89,9	84,6	6,8
Stockholm	4 38,3	5 36,8	6 38,5	88,3	82,9	10,4
Helsingfors	5 36,2	6 36,0	7 39,2	85,8	80,0	13,8
St. Petersburg	6 33,6	7 34,2	8 38,4	83,3	77,0	16,1
Moskva	6 24,3	7 24,8	8 29,6	77,4	69,9	17,6
Warszawa	4 27,1	5 24,0	6 24,3	83,7	77,4	7,1
Amsterdam	(4 38,3)	5 33,0	6 30,3	89,5	84,0	0,0
Brussel	(4 37,2)	(5 31,4)	6 28,1	88,7	83,1	-1,4
London	(3 41,4)	(4 35,2)	5 31,5	90,2	84,8	-2,7
Newcastle	(3 45,9)	4 40,6	5 37,5	92,4	87,0	-0,4
Belfast	(3 48,9)	(4 43,0)	5 39,2	93,1	87,5	-2,3

Formørkelsen er ringformet i Torshavn (3 min 9 sek), Akureyri (3 min 37 sek), Reykjavik, Vestmannaeyjar og Akranes (3 min 36 sek) samt Egilsstadir (3 min 35 sek). Klokkeslettene er oppgitt i lokal tid for hvert sted. Det er tatt hensyn til sommertid. Hvis de står i parentes befinner Solen seg mer enn 0,8 grader under horisonten (på grunn av refraksjonen blir da øvre rand synlig). Hvis Solen ikke har stått opp ved den maksimale fasen, er solhøyden angitt med negativt fortegn (da er det ikke tatt hensyn til refraksjonen). Refraksjon (lysbrytning i atmosfæren) gjør at Solen kommer til å stå ca. en soldiameter høyere enn oppgitt i denne tabellen.

Formørkelsens størrelse over Europa og tilgrensende områder. Norge er det området som har den beste kombinasjonen av gode værutsikter og stor formørkelse. Illustrasjon: NASA 2003 Eclipse Bulletin (F. Espenak & J. Anderson)

Detaljer for området med ringformet formørkelse. Illustrasjon: NASA 2003 Eclipse Bulletin (F. Espenak & J. Anderson)

Månens skygge beveger seg på en høyst uvanlig måte ved denne formørkelsen. Skyggen går så langt nord at den bare såvidt stryker jordoverflaten. Den nordlige delen av området der formørkelsen er ringformet bommer faktisk på Jorden. Formørkelsens nordgrense bestemmes derfor av om Solen står over horisonten. På grunn av de spesielle omstendighetene har området med ringformet formørkelse en merkelig D-form som er nesten 1200 kilometer bred på det bredeste.

Siden formørkelsen finner sted bare 3 uker før sommersolverv, peker den nordlige delen av jordaksen 21,8 grader mot Solen. Sett fra Solen (se animasjonssiden) passerer skyggen faktisk mellom Nordpolen og linjen hvor Solen står i horisonten (hvor det er enten soloppgang eller -nedgang). Konsekvensen blir at banen til den ringformede formørkelsen går fra øst mot vest i stedet for den vanlige vest-øst-bevegelsen.

Månens bane er noe avlang. Månens avstand fra Jorden varierer mellom 356 400 og 406 700 km. Middelavstanden er 384 400 km. Dens varierende avstand gjør at Månens vinkelutstrekning på himmelen varierer en del.

Formørkelsen 31. mai finner sted bare 3 dager etter at Månen har vært i det jordfjerneste punktet i banen sin. Månens vinkelutstrekning er derfor 29,6 bueminutter (en grad er delt inn i 60 bueminutter), mens Solens utstrekning er 31,6 bueminutter. Siden Månen ikke er stor nok i vinkelutstreking til å dekke hele solskiven, blir det en lysende ring rundt måneskiven - dette kalles en ringformet formørkelse.

I Reykjavik blir formørkelsen ringformet tidlig på morgenen 31. mai 2003. Illustrasjon: Astrofysisk institutt