FOTOGRAFERING AV SOLEN OG PARTIELLE SOLFORMØRKELSER:

MONTERING

av Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening

Ustødige monteringer er den tingen som oftest ødelegger bilder. Kommersielle monteringer er som oftest underdimensjonerte, og spesielt er vibrasjoner pga. vind et stort problem. Fotostativ og andre monteringer kan vanligvis gjøres noe mer stødige ved å henge noen tunge lodd på undersiden av dem.

Problemene med monteringen øker med forstørrelsen du bruker. Du forstørrer jo også vibrasjonene, og stor forstørrelse krever lengre eksponeringstider siden lyset er fordelt over et større område på filmen. Problemene øker også med tyngden og størrelsen på utstyret som monteringen skal bære, siden store masser høyt oppe er ugunstig. Store linser/teleskoper og store solskiver på filmen krever altså stødigere monteringer enn mindre utstyr og forstørrelse.

Pass spesielt på å kontrollere i god tid at monteringen ikke blir ustabil når linsen/teleskopet pekes i den retningen som Solen står når du skal ta bilder. Dette kan lett skje dersom Solen står høyt på himmelen under formørkelsen.

Bilde av digitalkamera montert til teleskop. Klikk på bildet for full oppløsning. Foto: Magnar Fjørtoft

Monteringen, enten det er et kamerastativ eller en mer avansert kikkertmontering, må være lett å bruke. Et fotostativ som er vanskelig å rette inn, egner seg dårlig med stor forstørrelse, fordi Jorden jo beveger seg. Når Jorden dreier rundt sin egen akse, vil stjernehimmelen synes å dreie motsatt vei. Stjernehimmelen dreier seg med en fart på 1 soldiameter i løpet av bare 2 minutter. Derfor vil også Solen flytte seg 1 soldiameter på 2 minutter. Man må derfor stadig justere retningen hvis solskiven utgjør en stor del av kamerafeltet.

Denne utfordringen forsvinner for de som er så heldige å ha linsen/teleskopet montert på såkalte ekvatorialmonteringer, hvor rotasjonsaksen peker mot himmelpolen, og en motor motvirker for jordrotasjonen. Som en tommelfingerregel er det nødvendig med ekvatorialmontering dersom linsen har en brennvidde på mer enn ca. 1200 mm (rundt 500 mm med de fleste digitalkameraer).

Følgende formel brukes for å beregne hvor lange eksponeringstider du maksimalt kan bruke hvis du ikke har noen form for motordrev :

Maksimal eksponeringstid (sekunder) = 340 / brennvidde (mm) Formelen gjelder for 35 mm film.

En linse på 1000 mm tåler altså eksponeringstider på inntil 340 / 1000 = 0,34 sekunder før du får problemer med skarpheten pga. Solens bevegelse over himmelen. I praksis bør ikke dette være noe problem for fotografering av partielle solformørkelser med 400 ISO film, da eksponeringstidene som regel er betydelig kortere enn 0,34 sekunder.

ANNET UTSTYR

Du må ha en trådutløser eller selvutløser når du fotograferer gjennom en telelinse eller et teleskop, slik at høyfrekvente vibrasjoner i stativet ikke oppstår når bildet blir tatt. Enkelte speilreflekskamera er utstyrt med et speil som kan låses eksponeringsposisjon før bildet tas. Dette reduserer vibrasjonene ytterligere, siden alle bevegelser i kameraet kan skape vibrasjoner.